Det var betydelig færre dagbrukere og dagsbesøk i 2020 og 2021, enn tidligere år. Samtidig ble det registrert et høyt antall enesamtaler på telefon. Psykisk og fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at dagbrukere oppsøkte krisesentertilbudene. Dagbrukerne benyttet i stor grad krisesentrenes samtaletilbud.

Hovedpunkter

2538

2 538 dagbrukere besøkte et krisesenter i 2021

6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter også før 2021

19 av 20 dagbrukere henvendte seg til krisesenteret på grunn av psykisk vold, trusler og/eller fysisk vold

Antall dagbrukere og dagsbesøk

Ifølge krisesenterloven (§ 2) skal krisesentrene gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning. Dagtilbudet retter seg mot:

  • Personer som kun bruker krisesentertilbudet for samtaler og rådgivning.
  • Personer som tidligere har bodd på senteret og trenger støtte i en reetableringsfase.

Opplysninger om dagbrukere er basert på det første dagsbesøket i 2021, og opplysninger om dagsbesøk er basert på registreringer ved alle dagsbesøkene i løpet av året.

Nedgang i antall dagbrukere og dagsbesøk

I 2021 ble det registrert 2 538 dagbrukere ved krisesentrene.  De fleste dagbrukerne var kvinner, totalt 2 318 dagbrukere. 204 dagbrukere var menn.

Det ble registrert 7 942 dagsbesøk i 2021. Dette er en liten nedgang fra 8 115 besøk i 2020, og en vesentlig nedgang fra 2019, da det ble registrert 12 454 besøk. Denne nedgangen kommer etter flere års økning i antall dagbrukere og antall dagsbesøk ved krisesentrene, der tallene i 2019 var høyere enn alle tidligere år i statistikken. Nedgangen fra 2019 må ses i sammenheng med koronapandemien, som har medført begrensede muligheter for fysiske besøk grunnet smittevernhensyn. Under koronapandemien har deler av dagtilbudet ved krisesentrene blitt flyttet over til telefon- og videosamtaler. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene i 2020.

6 av 10 dagbrukere hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere

62 % av dagbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første besøk i 2021. Dette er omtrent tilsvarende som tidligere år.

  • 32 % av dagbrukerne hadde vært dagbruker tidligere
  • 35 % hadde hatt telefonkontakt tidligere
  • 29 % hadde vært beboer på et krisesenter tidligere

Dagbrukerne som hadde vært beboere tidligere, sto for 44 % av dagsbesøkene i 2021. Til sammenligning sto de tidligere beboere for 48 % av dagsbesøkene i 2020, noe som var nokså tilsvarende som tidligere år. Gruppen med tidligere beboere omfatter både de som har bodd på krisesenteret som de oppsøkte, og/eller på andre krisesentre, i løpet av 2021 eller tidligere år.  

Dagbrukerne som hadde vært bruker av dagtilbudet eller botilbudet på et krisesenter før sitt første besøk i 2021, fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. Av disse var 27 % i kontakt med et krisesenter for første gang i 2021, 29 % hadde sin første kontakt i 2020, 32 % hadde først kontakt med et krisesenter for 2-5 år siden og 13 % hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.

Av dagbrukerne som hadde vært beboer på et krisesenter før sitt første besøk i 2021, hadde 75 % hatt 1 tidligere opphold, 15 % hadde hatt 2 tidligere opphold og 10 % hadde hatt 3 eller flere opphold.

Krisesentrene gjennomførte nesten 9 000 enesamtaler på telefon i 2021

Siden 2020 har krisesentrene registrert bistand som gis i form av enesamtaler på telefon eller video, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, med tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, f.eks. i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, er ikke regnet med.

I 2021 registrerte krisesentrene til sammen 8 807 enesamtaler på telefon, en økning fra 7 838 enesamtaler på telefon i 2020. I 2021 ble 22 % av disse enesamtalene gjennomført på telefon på grunn av smittevern, 20 % på grunn av avstand og 58 % av andre årsaker.  

Det ble registrert 3 699 telefonbrukere i 2021.  Med telefonbrukere menes enkeltindivider som gjennomførte enesamtale på telefon minst én gang i 2021. 3 219 av telefonbrukerne var kvinner og 447 var menn.

Halvparten av telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter også før sin første enesamtale på telefon i 2021 (49 %). 33 % hadde vært dagbruker tidligere, 23 % hadde vært beboer tidligere og 22 % hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt.

  • Av brukerne som hadde vært dagbruker eller beboer på et krisesenter før den første enesamtalen på telefon i 2021, hadde 29 % den første kontakten i 2021, 34 % hadde første kontakt i 2020, 27 % hadde første kontakt for 2-5 år siden og 9 % hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.
  • 76 % av telefonbrukerne som hadde vært beboer på et krisesenter tidligere, hadde hatt 1 tidligere opphold. 15 % hadde hatt 2 tidligere opphold, og 10 % hadde hatt 3 eller flere tidligere opphold.
  • Blant menn var det mindre vanlig å ha vært i kontakt med et krisesenter i forkant av den første enesamtalen på telefon i 2021, sammenlignet med kvinner; 36 % av menn og 51 % av kvinner hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere. Forskjellen var størst for andelen tidligere dagbrukere (20 % av menn og 35 % av kvinner) og tidligere beboere (13 % av menn og 24 % av kvinner).

Kjennetegn ved dagbrukerne

Dagbrukerne var i gjennomsnitt 2 år eldre enn beboerne

Gjennomsnittsalderen til dagbrukerne var 38 år, tilsvarende som i 2020 og 2019. Dagbrukerne var i gjennomsnitt 2 år eldre enn beboerne, som hadde en gjennomsnittsalder på 36 år.

De fleste dagbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, til sammen 62 % av dagbrukerne. 24 % var under 30 år, og 14 % var 50 år eller eldre.

Knapt 4 av 10 dagbrukere levde i et parforhold

37 % av dagbrukerne var samboende eller gifte/registrerte partnere. 63 % var enten enslig, særbo, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer (se også figuren over). Det har kun vært små endringer sammenlignet med tidligere år.

Andelen samboende og gifte/registrerte partnere var mindre blant dagbrukerne enn blant beboere; 37 % av dagbrukerne og 66 % av beboerne var samboer eller gift/registrert partner. Dette kan tyde på at dagbrukerne i større grad benytter samtaletilbudet for råd og veiledning etter at et brudd har funnet sted.

46 % av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn

46 % av dagbrukerne i 2021 hadde innvandrerbakgrunn . Andelen dagbrukere med innvandrerbakgrunn var 3 prosentpoeng større enn i 2020, men på nivå med årene 2008 til 2019, da mellom 45 % og 50 % av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn.

Andelen med innvandrerbakgrunn var mindre blant dagbrukerne enn den var blant beboerne, hvor 65 % hadde innvandrerbakgrunn.

18,5 % av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2021, ifølge SSB. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså større blant dagbrukerne på krisesenter enn i befolkningen totalt. Merk at definisjonen av innvandrerbakgrunn i befolkningen generelt forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldrene er født i et annet land enn Norge. Sammenligningen med befolkningen må gjøres med forbehold om dette.

3 av 10 dagbrukere hadde en funksjonsnedsettelse  

29 % av dagbrukerne hadde fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse . Dette er omtrent tilsvarende andel som i 2020 (28 %) og 2019 (29 %). Andelen dagbrukere med funksjonsnedsettelse er omtrent tilsvarende som andelen blant beboerne (28 %).

De vanligste årsakene til funksjonsnedsettelse var psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Av ulike fysiske funksjonsnedsettelser var det flest som hadde nedsatt bevegelsesevne.

Noen av dagbrukerne oppga andre funksjonsnedsettelser enn de som er vist i figuren. Det som ofte gikk igjen i svarene, var blant annet kroppslige smerter, kognitive problemer/hukommelse, ME/utmattelse.

Halvparten av dagbrukerne var i arbeid

Halvparten av dagbrukerne var yrkesaktive, enten fulltid eller deltid. 33 % av dagbrukerne arbeidet fulltid, mens 18 % arbeidet deltid. 30 % mottok stønad, trygd eller pensjon, og 14 % var under utdanning. Mellom 3 % og 8 % var arbeidssøker, deltok på kurs, var hjemmearbeidende eller hadde en annen tilknytning til arbeidslivet (se figuren over). Sammenlignet med beboerne, var en betydelig større andel av dagbrukerne yrkesaktive (51 % av dagbrukerne og 36 % av beboerne). Det har kun vært mindre forskjeller over tid i dagbrukernes tilknytning til arbeidslivet.

Ifølge SSB, var 68,9 % av personer i alderen 15-74 år sysselsatte i 2021. Dagbrukerne var altså i vesentlig mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at dagbrukerne blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelen sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

2 av 3 dagbrukere kom fra kommunen der krisesenteret er lokalisert

67 % av dagbrukerne kom fra kommunen der senteret er lokalisert, mens 26 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet. 6 % kom fra andre kommuner. For 1 % var det registrert ingen kommunetilhørighet. Andelene er omtrent tilsvarende som i 2020 og 2019.

Drøyt halvparten av dagbrukerne hadde barn under 18 år i husholdningen

54 % av dagbrukerne hadde barn under 18 år i husholdningen. 10 % hadde med seg barn under 18 år til krisesenteret ved sitt første besøk i 2021. Av disse hadde 62 % med seg 1 barn, mens 38 % hadde med seg 2 eller flere barn. Andelene er omtrent tilsvarende som i 2020 og 2019.

For 6 % av dagbrukerne med barn under 18 år i husholdningen, hadde de ansatte på krisesenteret sendt bekymringsmelding til barnevernet i forbindelse med første besøk.

Drøyt halvparten av dagbrukerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ

Nesten 6 av 10 dagbrukere oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, og 1 av 5 ble satt i kontakt med tilbudet via familie, en venn eller en bekjent. Dette er et mønster som har gått igjen over tid.

Instansene som oftest satte dagbrukerne i kontakt med et krisesenter, var politiet, psykisk helsetjeneste, barnevern, og sykehus/fastlege/legevakt (mellom 5 % og 8 %). Blant beboere var det betydelig mer vanlig å bli satt i kontakt med tilbudet av politiet (22 %) og barnevernet (16 %).

4 % oppga andre instanser. Noen av instansene som ble nevnt flere ganger, var arbeidsgiver, barnehage, støttesenteret for kriminalitetsutsatte, VO-linjen og Nok./SMISO-sentre.

Voldserfaringer

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste årsakene til henvendelsene

9 av 10 dagbrukere henvendte seg til krisesenteret som følge av psykisk vold, mens nesten 6 av 10 oppga fysisk vold som årsaken til at de tok kontakt. Drøyt halvparten hadde opplevd trusler. Dette var de klart vanligste årsakene til det første dagsbesøket i 2021, og dette er tilsvarende som tidligere år. I tillegg svarte relativt store andeler at årsaken til dagsbesøket var negativ sosial kontroll , økonomisk vold , materiell vold og seksuell vold.

Blant dagbrukere som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga 25 % psykisk vold mot barn som årsak til henvendelsen. Fysisk og seksuell vold mot barn ble oppgitt av henholdsvis 8 % og 2 % av disse dagbrukerne.

Andelen dagbrukere som henvendte seg som følge av psykisk vold og fysisk vold, har økt jevnt i årene 2014 til 2021. For psykisk vold har det vært en økning fra 82 % i 2014 til 92 % i 2021, mens det for fysisk vold har økt fra 47 % i 2014 til 57 % i 2020. Siden 2014 har det også vært en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold , fra 4 % i 2014 til 10 % i årene 2019-2021. Andelen som har vært utsatt for seksuell vold, har økt fra 13 % i 2018 til 24 % i 2021.

Fysisk vold var en noe sjeldnere årsak til henvendelsen for dagbrukerne (57 %) enn for beboerne (65 %). Utover dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold de var utsatt for.

3 % av dagbrukerne oppga «annet» som årsak til henvendelsen. Latent vold; stalking; det å ha vært vitne til vold/reaksjoner på vold; rus- og alkoholmisbruk; høyt konfliktnivå; og trusler mot familiemedlemmer, var ting som gikk igjen i de åpne kommentarene. Noen spesifiserte at de var på krisesenteret for å få oppfølging. Dette kan være dagbrukere som tidligere har vært i kontakt med krisesentertilbudet, enten på telefon, som beboere eller som dagbrukere tidligere år.

De fleste var utsatt for flere typer vold

De fleste dagbrukerne hadde blitt utsatt for flere typer vold.

  • Blant dem som var utsatt for psykisk vold, hadde over halvparten også vært utsatt for fysisk vold (59 %) og trusler (56 %).
  • Nesten alle dagbrukerne som var utsatt for fysisk vold, hadde også opplevd å bli utsatt for psykisk vold (97 %), og 64 % hadde opplevd trusler.
  • Nesten alle som var utsatt for trusler, hadde også opplevd å bli utsatt for psykisk vold (97 %), og 68 % var utsatt for fysisk vold.

Andelene som hadde vært utsatt for negativ sosial kontroll, materiell vold, økonomisk vold og digital vold, var også større blant brukere utsatt for trusler, psykisk eller fysisk vold, enn blant brukere som ikke var utsatt for disse typene vold. Det var også mer utbredt å ha vært utsatt for seksuell vold blant dem som hadde opplevd trusler eller fysisk vold, sammenlignet med de øvrige.

Bistand til dagbrukerne

Dagbrukerne benyttet i stor grad samtaletilbudet

Dagtilbudet ved krisesentrene handler i stor grad om samtale, råd og veiledning. Det er derfor ikke overraskende at 88 % av dagbrukerne fikk bistand i form av enesamtale ved sitt første besøk i 2021. Andelen er ganske lik som tidligere år.

For halvparten av dagbrukere ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov, og for totalt 38 % ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov. For 38 % ble dette gjennomført i regi av krisesenteret, og for 9 % ble det også gjennomført en slik kartlegging i regi av andre. 19 % av dagbrukerne fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og 15 % fikk tilbud om å bo på krisesenteret.

8 % mottok også andre typer bistand. Det som oftest ble nevnt var kurstilbud, oppfølging og ettervern, samt ulik praktisk hjelp, blant annet i forbindelse med kontakt med andre hjelpeinstanser, søknader, osv. Det er generelt små forskjeller i mottatt bistand sammenlignet med tidligere år.

Mindre systematikk i oppfølgingen av dagbrukere enn beboere

Dagbrukerne ser ut til å ha et mindre omfattende hjelpebehov enn beboerne. Mønsteret viser at bistand oftere ble gitt ved opphold av beboere enn til dagbrukerne. Det var betydelig mer systematikk i krisesentrenes oppfølging av beboere enn av dagbrukere når det gjaldt hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (forskjell på 45 prosentpoeng) og deltakelse i møte med andre tjenester (forskjell på 33 prosentpoeng). Tilsvarende gjaldt for systematisk kartlegging av hjelpebehov (forskjell 33 prosentpoeng) og av trusler/beskyttelsesbehov; i regi av krisesentertilbudet eller andre (forskjeller på henholdsvis 37 og 21 prosentpoeng). Det ble også oftere gitt bistand i form av advokathjelp (forskjell på 16 prosentpoeng) og fritidsaktiviteter i regi av senteret (forskjell på 23 prosentpoeng). (For beboerne er det regnet prosentandel med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk for dagbrukerne.)

Omtrent like mye bistand, uansett type vold

Som nevnt er det en tydelig sammenheng mellom ulike typer vold (se «Voldserfaringer»). Det er kun små forskjeller i bistand gitt til dagbrukerne som oppsøker krisesenteret på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler, noe som kan ses i lys av at mange har opplevd flere former for vold.

Totalt oppga kun 5 % av dagbrukerne at besøket verken skyldtes psykisk vold, fysisk vold eller trusler.

Kontakten med andre instanser var som regel opprettet før besøket

De fleste dagbrukerne var i kontakt med andre hjelpeinstanser før de besøkte krisesenteret første gang i 2021.

Før første besøk hadde omtrent 3 av 10 vært i kontakt med politiet, sykehus/fastlege/legevakt, advokat og NAV. Rundt 1 av 4 hadde vært i kontakt med psykisk helsetjeneste, familievernkontor og barnevern. Av dagbrukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, hadde nesten halvparten (44 %) vært i kontakt med barnevernet, og 38 % hadde vært i kontakt med et familievernkontor.

Kontakt med andre hjelpeinstanser ble forholdvis sjelden opprettet ved første dagsbesøk. De vanligste instansene som dagbrukerne ble satt i kontakt med ved det første besøket, var advokat, politiet og NAV (andelene varierte mellom 5 % og 12 %).

For totalt 75 % av dagbrukerne var det etablert kontakt med noen i det øvrige hjelpeapparat før første dagsbesøk i 2021, og det ble opprettet kontakt ved første dagsbesøk for 26 % av dagbrukerne.

Sammenlignet med 2019 og 2020 er det relativt små endringer, men andelen som før første besøk var i kontakt med sykehus, fastlege eller legevakt har gått noe ned; fra 39 % i 2019 til 31 % i 2021. Andelen som var i kontakt med helsesykepleier eller helsestasjon har gått ned fra 14 % i 2019 til 10 % i 2021. Siden 2015 har det vært en jevn økning i andelen som hadde vært i kontakt med psykisk helsetjeneste før det første besøket. Over tid har det også vært en økning i andelen som var i kontakt med politiet, NAV, advokat, familievernkontor og barnevern. Andelene som hadde vært i kontakt med disse instansene, har imidlertid vært stabile de siste 3 årene.

Sammenlignet med beboere, hadde en større andel av dagbrukerne vært i kontakt med advokat (30 % av dagbrukerne og 13 % av beboerne) og familievernkontor (23 % av dagbrukerne og 9 % av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret. Det var derimot mindre vanlig at det ble opprettet kontakt med andre instanser blant dagbrukerne. Ved det første besøket ble det opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser for 26 % av dagbrukerne, mens det ble opprettet kontakt med andre instanser for 75 % av beboerne (Det er her regnet prosentandel med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk.)

Dagbrukere med funksjonsnedsettelse

29 % av dagbrukerne hadde en form for fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse . Det vanligste var å ha psykiske lidelser, enten med eller uten diagnose, samt kroniske sykdommer. Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegner dagbrukerne med funksjonsnedsettelse.

Kjennetegn ved dagbrukere med funksjonsnedsettelse

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde en noe høyere gjennomsnittsander (40 år) enn dagbrukerne som ikke hadde en funksjonsnedsettelse (37 år).

Færre hadde innvandrerbakgrunn

29 % av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde innvandrerbakgrunn. Blant dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse hadde 54 % innvandrerbakgrunn.

Færre hadde barn og flere bodde alene

En mindre andel av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde barn. 6 % av dem hadde med seg barn til krisesenteret, og 38 % hadde barn under 18 år i husholdningen. Blant dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse var disse andelene henholdsvis 12 % og 62 %.

En litt større andel av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse bodde alene, sammenlignet med de som ikke hadde funksjonsnedsettelse (68 % mot 60 %).

Flere mottok stønad, trygd og pensjon

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere yrkesaktive, sammenlignet med dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse; 13 % jobbet fulltid og 16 % jobbet deltid, mot henholdsvis 41 % og 19 % av øvrige dagbrukere. 61 % av dagbrukerne med nedsatt funksjonsevne mottok stønad, trygd eller pensjon, sammenlignet med 17 % av dagbrukere uten funksjonsnedsettelse.

Flere hadde vært dagbrukere tidligere

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde oftere vært dagbrukere ved et krisesenter også før sitt første besøk i 2021, sammenlignet med de uten funksjonsnedsettelse (34 % mot 24 %). Totalt 62 % av dem hadde i forkant av besøket enten vært i telefonkontakt, eller vært beboer eller dagbruker tidligere. Dette gjaldt til sammenligning 57 % av dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse.

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for seksuell vold og vold fra flere voldsutøvere

Blant dagbrukerne med funksjonsnedsettelse, var det vanligere at seksuell vold ble oppgitt som årsak til henvendelsen (34 %) enn dagbrukerne uten funksjonsnedsettelse (20 %). Det var også litt større andeler som oppga fysisk vold, trusler, materiell vold og økonomisk vold, sammenlignet med brukerne uten funksjonsnedsettelse (forskjeller på 6-7 prosentpoeng).

En større andel av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var utsatt for flere voldsutøvere (22 %), sammenlignet med øvrige dagbrukere (9 %).

Både blant dagbrukere med og uten funksjonsnedsettelse var voldsutøveren som regel enten nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. Sett i lys av at en høyere andel dagbrukere med funksjonsnedsettelse bodde alene, er det ikke overraskende at andelen som oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer, var lavere blant dagbrukerne som hadde funksjonsnedsettelse enn blant øvrige (30 % mot 41 %). En litt større andel av dagbrukere med funksjonsnedsettelse oppga at voldsutøveren var foreldre (13 % mot 6 %) eller en eller flere bekjente (11 % mot 3 %).

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse var oftere i kontakt med andre hjelpeinstanser

Dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde oftere opprettet kontakt med andre instanser før sitt første dagsbesøk, enn det andre dagbrukere hadde gjort (82 % mot 71 %).

En større andel av dagbrukerne med funksjonsnedsettelse hadde opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (49 % mot 17 %); sykehus/fastlege/legevakt (45 % mot 25 %); NAV (40 % mot 25 %); og rusomsorg (6 % mot 0 %) før sitt første dagsbesøk i 2021, enn av dem som ikke hadde noen funksjonsnedsettelse.

Dagbrukere som ikke har bodd på krisesenter

7 av 10 dagbrukere hadde ikke vært beboere før, men kun benyttet krisesenterets dagtilbud

7 av 10 dagbrukere hadde ikke bodd på et krisesenter tidligere den første gangen de besøkte et krisesenter i 2021, men altså kun benyttet dagtilbudet ved senteret. Disse dagbrukerne var altså ikke tidligere beboere. Fordelingen mellom tidligere beboere og ikke-tidligere beboere har vært nokså stabil i årene 2015 til 2021.

Drøyt halvparten av dagbrukerne som ikke hadde vært beboere, hadde heller ikke hatt telefonkontakt eller vært dagbruker tidligere

  • 22 % av dagbrukerne som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere, hadde vært dagbrukere ved et krisesenter før sitt første besøk i 2021 (enten samme eller annet krisesenter).
  • 30 % hadde hatt kontakt med et krisesenter på telefon.
  • 54 % hadde verken vært dagbrukere eller hatt telefonkontakt før sitt første dagsbesøk i 2021, noe som tyder på at mange dagbrukere som ikke tidligere hadde bodd på et krisesenter, var helt nye brukere av krisesentertilbudet i 2021. Dette gjaldt til sammenligning 55 % av dagbrukerne som ikke hadde vært beboere i 2020 og 60 % i 2019.

Her følger noen kjennetegn ved dagbrukere som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere:

Lavere gjennomsnittsalder

Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, var i gjennomsnitt 2 år yngre enn de tidligere beboerne (gjennomsnittsalder på henholdsvis 37 år og 39 år).

Flere var samboer eller gift, men færre hadde barn

Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere før, var oftere samboere eller gift/registrert partner (44 %), sammenlignet med de tidligere beboerne (22 %).

En mindre andel av dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, hadde med seg barn da de benyttet dagtilbudet, 8 %, mot 16 % blant tidligere beboere. Andelen som hadde barn under 18 år i husholdningen, var også mindre blant de som ikke hadde vært beboere; 51 % mot 61 %.

Færre med innvandrerbakgrunn

39 % av dagbrukerne som ikke var tidligere beboere, hadde innvandrerbakgrunn, sammenlignet med 63 % av de tidligere beboerne.

Flere var yrkesaktive i fulltid

Yrkesdeltakelsen var større blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, og forskjellen gjaldt først og fremst heltidsarbeid. 38 % av dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, arbeidet fulltid, mot 19 % av de tidligere beboerne. Andelen som mottok stønad, trygd eller pensjon, var mindre blant dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, sammenlignet med tidligere beboere (25 % mot 43 %).

Forskjeller i hvordan man kom i kontakt med krisesenteret

En noe større andel av dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere, kom i kontakt med krisesentertilbudet via familie, venner og/eller bekjente, sammenlignet med de tidligere beboerne (22 % mot 14 %). Andelen som oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, var derimot noe mindre blant dagbrukerne som ikke hadde bodd på et krisesenter før, enn blant de tidligere beboerne (54 % mot 62 %).

Det var litt vanligere at dagbrukerne som kun hadde brukt dagtilbudet, kom i kontakt via psykisk helsetjeneste (8 % mot 3 %) og sykehus/fastlege/legevakt (6 % mot 2 %), sammenlignet med tidligere beboere. Det var derimot litt mindre andeler som kom i kontakt via barnevern (5 % mot 12 %), politiet (6 % mot 11 %) og et annet krisesenter (1 % mot 6 %).

Voldsutøver var oftere nåværende partner blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere

42 % av dagbrukerne som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer, mot 28 % av de tidligere beboerne. Voldsutøver var derimot langt sjeldnere tidligere ektefelle/samboer blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere tidligere (39 % mot 60 %). Dette kan ses i sammenheng med at en større andel av dem som ikke tidligere hadde bodd på et krisesenter var samboere/gifte, mens de tidligere beboerne i større grad hadde brutt ut av samlivet med voldsutøveren.

En mindre andel av dagbrukerne som kun hadde brukt dagtilbudet, oppga at de var utsatt for fysisk vold (54 % mot 64 %), trusler (50 % mot 60 %) og økonomisk vold (20 % mot 29 %), sammenlignet med tidligere beboere. Andelen som henvendte seg som følge av psykisk vold, var like stor i begge grupper (92 %).

Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere, hadde hatt mindre kontakt med andre instanser

Blant dagbrukerne som ikke hadde vært beboere før, var det 70 % som hadde etablert kontakt med noen andre instanser før besøket. Blant de tidligere beboerne var denne andelen 85 %.

I begge gruppene var kontakten med andre instanser først og fremst opprettet før første dagsbesøk i 2021.

Dagbrukerne som ikke hadde vært beboere før, hadde imidlertid sjeldnere enn de tidligere beboerne opprettet kontakt med ulike instanser, også i forkant av dagsbesøket. Dette gjaldt særlig kontakt med:

  • NAV (18 % mot 56 %)
  • Advokat (20 % mot 56 %)
  • Politiet (26 % mot 54 %)
  • Barnevern (20 % mot 44 %)
  • Boligkontor (2 % mot 18 %)
  • Familievernkontor (19 % mot 33 %)
  • Sykehus/fastlege/legevakt (28 % mot 38 %)
  • Helsesykepleier/helsestasjon (7 % mot 15 %)

For dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet, ble det litt oftere opprettet kontakt med advokat ved det første besøket i 2021 (14 % mot 9 %).

Ulik bistand til tidligere beboere og de som kun benyttet dagtilbudet

Krisesentrene gjennomførte systematisk kartlegging av hjelpebehov for en betydelig større andel av dagbrukerne som kun hadde benyttet dagtilbudet (56 %), sammenlignet med de tidligere beboerne (35 %). Det ble også kartlagt trusler/beskyttelsesbehov for en større andel av dagbrukere som kun hadde benyttet dagtilbudet, sammenlignet med de tidligere beboerne.

Det ble gjennomført slik kartlegging i regi av senteret for henholdsvis 45 % og 22 %, og i regi av andre for henholdsvis 11 % og 5 %. En mulig forklaring på disse forskjellene, er at slik kartlegging ble gjennomført mens de tidligere beboerne bodde på sentrene, og at det derfor var mindre behov for dette da de i etterkant av oppholdet benyttet dagtilbudet.

Det var også større andeler av de som ikke tidligere hadde vært beboere som gjennomførte enesamtale (93 % mot 84 %), samt fikk tilbud om å bo på krisesenteret (18 % mot 9 %). Bistand i form av hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, ble derimot gitt til en litt mindre andel av dagbrukerne som kun hadde brukt dagtilbudet, sammenlignet med tidligere beboere (18 % mot 23 %).

Dagbrukere med innvandrerbakgrunn

46 % av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn . Andelen dagbrukere med innvandrerbakgrunn var litt større enn i 2020, og på nivå med andelene i årene 2017-2019.

Kjennetegn ved dagbrukerne med innvandrerbakgrunn

Dagbrukerne med innvandrerbakgrunn hadde lavere gjennomsnittsalder

Dagbrukere med innvandrerbakgrunn hadde en litt lavere gjennomsnittsalder (37 år) enn dagbrukere uten innvandrerbakgrunn (38 år), på samme måte som for beboerne. Dette er et mønster som har vedvart over tid.

Mindre vanlig med funksjonsnedsettelse

Blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn, hadde 18 % en eller flere funksjonsnedsettelser. Dette er en mindre andel enn blant dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn, der 39 % hadde en funksjonsnedsettelse. Vi finner tilsvarende forskjeller for beboerne.

Mer vanlig å jobbe deltid og flere var hjemmearbeidende

Sammenlignet med dagbrukere uten innvandrerbakgrunn, jobbet en mindre andel av dagbrukere med innvandrerbakgrunn fulltid (25 % mot 39 %), mens en større andel jobbet deltid (22 % mot 15 %). En større andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var arbeidssøkere (13 % mot 3 %), deltok på kurs (10 % mot 1 %) og/eller var under utdanning (17 % mot 11 %). Flere var hjemmearbeidende (6 % mot 1 %), mens færre mottok stønad/trygd/pensjon (25 % mot 34 %).

Dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var oftere gift/registrert partner, og hadde oftere med seg barn

Totalt sett bodde en litt mindre andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn alene (58 % mot 66 %). Dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var oftere gift/registrert partner (32 % mot 14 %), men var sjeldnere samboere (10 % mot 19 %). Videre var flere separert (18 % mot 9 %), men færre var enslige (19 % mot 30 %) eller hadde flyttet fra samboer (7 % mot 14 %).

En større andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn hadde med seg barn ved første besøk i 2021, enn tilfellet var for dagbrukerne som ikke hadde innvandrerbakgrunn (15 % mot 6 %).  Andelen med barn under 18 år i husholdningen var også litt større blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn; 60 % mot 51 %.

Vanligere å ha bodd på et krisesenter før

40 % av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn hadde bodd på et krisesenter før det første besøket i 2021. Til sammenligning gjaldt dette 20 % av dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn. Dette kan ses i sammenheng med at drøyt 6 av 10 beboere hadde innvandrerbakgrunn, og tyder på at dagtilbudet er særlig viktig som oppfølging i reetableringsfasen for beboere med innvandrerbakgrunn.

Æresrelatert vold, tvangsekteskap og menneskehandel var mer utbredt blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn

Både dagbrukerne med og uten innvandrerbakgrunn henvendte seg som oftest til krisesentrene på grunn av psykisk vold, trusler eller fysisk vold.

En mindre andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn henvendte seg på grunn av seksuell vold (19 % mot 29 %). Andelen som var utsatt for materiell vold var også litt mindre (20 % mot 25 %), mens andelen som svarte at årsaken var økonomisk vold, var noe høyere blant dagbrukere med enn uten innvandrerbakgrunn (26 % mot 20 %). Omtrent like store andeler av dagbrukerne med og uten innvandrerbakgrunn var utsatt for negativ sosial kontroll (henholdsvis 32 % og 29 %).

5 % av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn henvendte seg på grunn av æresrelatert vold. 2 % oppga at årsaken var tvangsekteskap, og 1 % hadde vært utsatt for menneskehandel. Nesten ingen av dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for denne type vold.

Voldsutøver var oftere ektefelle eller samboer

Voldsutøveren var oftere ektefelle eller samboer blant dagbrukere med innvandrerbakgrunn enn blant dagbrukerne uten innvandrerbakgrunn: 45 % mot 31 %. Dette kan ses i sammenheng med at en høyere andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var gift eller samboende, sammenlignet med dem som ikke hadde slik bakgrunn (42 % mot 34 %).

Kontakt med NAV og flyktningeinstans var mer utbredt blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn

Forut for besøket hadde en større andel dagbrukere med enn uten innvandrerbakgrunn opprettet kontakt med NAV (37 % mot 22 %), og det ble oftere opprettet kontakt med NAV ved det første besøket (8 % mot 2 %). Det var også vanligere at dagbrukere med innvandrerbakgrunn hadde vært i kontakt med advokat (34 % mot 26 %), politiet (37 % mot 31 %) og boligkontor (10 % mot 4 %). Andelen som hadde opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (18 % mot 34 %) og sykehus/fastlege/legevakt (27 % mot 35 %), var mindre blant dagbrukerne med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med de som ikke hadde innvandrerbakgrunn.

7 % av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktningeinstans forut for besøket.

En større andel av dagbrukere med innvandrerbakgrunn fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester

Det er relativt små forskjeller i bistanden som ble gitt til dagbrukerne med og uten innvandrerbakgrunn.

En noe større andel av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn fikk bistand i form av hjelp til å ta kontakt med andre tjenester (24 % mot 16 %), og for litt større andeler ble det gjennomført systematisk kartlegging av hjelpebehov (54 % mot 49 %) og kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet (44 % mot 37 %).

Bruk av tolk

For 16 % av dagbrukerne med innvandrerbakgrunn ble det benyttet tolk første gang de besøkte krisesenteret, mens 4 % hadde behov for tolk uten at dette ble benyttet. De vanligste årsakene til at tolk ikke ble benyttet var at besøket skjedde uanmeldt, at venner eller familie oversatte, eller at vedkommende snakket engelsk.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

Kontakt om statistikken

Anna Foss
Seniorrådgiver