Om beboerne

Antall beboere og opphold

Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere. Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn, og blir registrert med et beboerskjema for hvert opphold. Enkelte beboere har flere opphold gjennom året. Opplysninger om beboerne er basert på informasjon gitt under det første oppholdet i 2021.

Nedgang i antall beboere og opphold

I 2021 ble det registrert 1 795 beboere og 2 068 opphold på krisesentrene. Dette er en liten nedgang fra 2020, da det ble registrert 2 198 krisesenteropphold. ​ Sammenlignet med 2019, var både antall opphold og antall beboere vesentlig lavere i 2021 og 2020, og tallene har ikke vært lavere siden 2003. Nedgangen bør ses i lys av koronapandemien. Les mer om hvordan koronapandemien påvirket krisesentrene i 2020 og 2021. Antall beboere økte i perioden fra 2003-2010, og var deretter forholdvis stabilt fram til 2013, før det gradvis har sunket noe.

De fleste beboerne var kvinner

Av de 1 795 personene som bodde på krisesentrene i 2021, var 1 631 kvinner og 159 menn. 4 beboere oppga annet kjønn, og for 1 beboer var det ikke registrert kjønn.

6 av 10 beboere hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før

62 % av beboerne hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2021. Denne andelen har vært nokså stabil over tid.

19 % av beboerne hadde overnattet på et krisesenter også før 2021, noe som er 3 prosentpoeng mindre enn i 2020. Andelen ligger nokså stabilt over tid, og har variert mellom 19 % og 23 % i perioden 2015-2021. 69 % av de tidligere beboerne hadde hatt 1 tidligere opphold på krisesenter før 2021, mens 30 % hadde hatt 2 eller flere tidligere opphold.

18 % av beboerne hadde benyttet seg av krisesentrenes dagtilbud før de søkte tilflukt på senteret, enten ved det samme eller et annet krisesenter. Andelen er den samme som i 2020 og i 2018, og var omtrent lik også i 2019 (21 %).

16 % av beboerne var i telefonkontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2021, en tilsvarende andel som i 2020 og 2019 (17 % begge år).

Beboerne som hadde vært bruker av dagtilbudet eller botilbudet på et krisesenter før sitt første opphold i 2021, fikk spørsmål om hvilket år de først kom i kontakt med et krisesenter. 33 % var i kontakt med et krisesenter for første gang i 2021, 28 % hadde første kontakt i 2020, 27 % hadde første kontakt for 2-5 år siden og 11 % var for første gang i kontakt med et krisesenter for mer enn 5 år siden.

Gjennomsnittlig oppholdstid var 26 døgn

Lengden på et gjennomsnittlig opphold for de voksne beboerne i 2021 var 26 døgn. Dette er 1 døgn kortere enn et gjennomsnittsopphold i 2020, og 2 døgn kortere enn i 2019. Gjennomsnittslengden på et krisesenteropphold varierte mellom 28 og 30 døgn i årene 2008-2019. I 2021 bodde 4 beboere på et krisesenter hele året.

Totalt antall overnattingsdøgn for voksne beboere i 2021 var 53 768 døgn. Dette er en klar nedgang fra 58 953 døgn i 2020 – som igjen var en betydelig nedgang sammenlignet med årene 2014 til 2019, da totalt antall overnattingsdøgn varierte fra 67 953 til 73 596. Nedgangen kan ses i sammenheng med at det var færre opphold på krisesentrene i 2021 enn tidligere år, samt at gjennomsnittslengden på oppholdene var kortere. Utviklingen de siste to årene bør også ses i sammenheng med koronapandemien.

Kjennetegn ved beboerne

Beboernes gjennomsnittsalder var 36 år

Aldersfordelingen blant beboerne på krisesentrene har vært relativt stabil over tid. I 2021 var gjennomsnittsalderen til beboerne 36 år, tilsvarende som i 2019. Gjennomsnittsalderen i 2020 var 37 år.

2 av 3 levde i parforhold før krisesenteroppholdet

66 % av beboerne levde sammen med noen i et parforhold før det første oppholdet i 2021, enten i samboerskap eller som gift/registrert partner. 32 % var enten enslig, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer. 2 % oppga særbo. Andelen som levde i et parforhold, har vært relativt stabil de siste årene: 63 % i 2021, 62 % i 2020 og 64 % i 2019. Også utover dette var det relativt små forskjeller mellom beboernes sivilstand i 2021 og tidligere år.

Drøyt 6 av 10 beboere hadde innvandrerbakgrunn

I 2021 hadde 65 % av beboerne innvandrerbakgrunn ​. Denne andelen var 62 % i 2020 og 63 % i 2019, og har vært relativt stabil over tid.

18,5 % av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2021, ifølge SSB. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså større blant beboerne på krisesentrene, enn i befolkningen totalt. Merk at definisjonen av innvandrerbakgrunn i befolkningen generelt forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldrene er født i et annet land enn Norge. Sammenligningen med befolkningen må gjøres med forbehold om dette.

3 av 10 beboere hadde funksjonsnedsettelse

I 2021 hadde 28 % av beboerne en eller flere funksjonsnedsettelser ​, omtrent tilsvarende andel som i 2020 og 2019 (30 %). Blant beboerne med funksjonsnedsettelse, var de vanligste formene psykiske lidelser og kroniske sykdommer. Fysiske funksjonsnedsettelser var noe mindre vanlig. Relativt få beboere hadde utviklingshemming.

For 10 % av beboerne med funksjonsnedsettelse, ble det oppgitt andre former for funksjonsnedsettelser. Herunder ble det spesifisert et bredt spekter av plager, blant annet ryggsmerter/skader, hjerteproblemer, høyt blodtrykk og kognitive problemer.

Drøyt 1 av 3 beboere var yrkesaktive 

Totalt 36 % av beboerne var yrkesaktive i 2021, enten fulltid eller deltid (henholdsvis 19 % og 17 %). Andelen yrkesaktive var litt høyere enn i 2019 og 2020, da den var på 32 %. En like stor andel av beboerne (36 %) mottok stønad, trygd og/eller pensjon. 6 % var hjemmearbeidende, 9 % var arbeidssøkere og 17 % var under utdanning. Det har kun vært mindre endringer sammenlignet med tidligere år.

I Norge var 68,9 % av personer i alderen 15-74 år sysselsatte i 2021, ifølge SSB. Andelen yrkesaktive blant beboerne på krisesentrene var dermed mindre enn andelen yrkesaktive i Norge generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at beboerne på krisesentrene har en annen aldersfordeling enn denne gruppen, og andelen sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Drøyt 4 av 10 beboere hadde med barn til krisesenteret

45 % av beboerne hadde med seg barn under 18 år første gang de overnattet på et krisesenter i 2021, omtrent som i 2020 (43 %) og 2019 (44 %). Av beboerne som hadde med seg barn, hadde 47 % med seg 1 barn, 35 % hadde med seg 2 barn, og 18 % hadde med seg 3 eller flere barn.

13 % av beboerne hadde barn under 18 år i husholdningen som ikke var med til krisesenteret. Dette gjaldt til sammenligning 10 % av beboerne i 2020 og 12 % i 2019. ​

Barna som bor på krisesentrene eller er brukere av sentrenes dagtilbud, registreres på eget skjema. Les mer i Bufdirs artikkel om barn på krisesenter.

6 av 10 beboere kom fra kommunen der krisesenteret er lokalisert

59 % av beboerne kom fra kommunen hvor tilbudet er lokalisert. 32 % kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet, mens 8 % kom fra andre kommuner. For 2 % av beboerne var ingen kommunetilhørighet oppgitt. ​

Hvordan kom beboerne i kontakt med krisesenteret?

35 % av beboerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ. Dette er omtrent tilsvarende som i 2020, og en økning på 5 prosentpoeng fra 2018 og 2019. Andelen som oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, har økt noe over tid.

Av de ulike instansene var det politiet som oftest formidlet kontakt med krisesenteret, tilsvarende som i 2019 og 2020. Relativt store andeler av beboerne kom også i kontakt med krisesenteret via barnevernet eller familie, venner eller bekjente.

3 % svarte «andre», og det er stor spredning i svarene som ble oppgitt. Kompetanseteam, ambassade og arbeidsplass/arbeidsgiver er nevnt av flere beboere.

Voldserfaringer blant beboere

Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at beboerne søkte hjelp på krisesenteret

92 % av beboerne var utsatt for psykisk vold, 65 % var utsatt for fysisk vold og 69 % hadde opplevd trusler. Videre hadde 34 % av beboerne blitt utsatt for negativ sosial kontroll ​, 22 % for materiell vold, 23 % for økonomisk vold ​, 20 % for seksuell vold, 10 % for digital vold ​ og 6 % for æresrelatert vold ​.  

Les mer om æresrelatert vold i Bufdirs artikkel her. 

Les mer om ulike former for vold hos Dinutvei.no. 

Andelen som oppgir å ha vært utsatt for psykisk vold, har økt over tid, fra 81 % i 2014 til 92 % i 2021. Fysisk vold har de siste 3 årene vært blant årsakene til oppholdet for omtrent 2 av 3 beboere (65 % av beboerne i 2021, 64 % i 2020 og 67 % i 2019). 59 % oppga å ha fått trusler i 2021, en nedgang fra 60 % i 2020 og 64 % i 2019. Når det gjelder seksuell vold, materiell vold, økonomisk vold og digital vold, er det små endringer fra 2019 til 2021.

Vold mot beboernes barn var årsak til flere krisesenteropphold blant beboere som hadde med seg barn. 29 % oppga at henvendelsen skyldtes psykisk vold mot deres barn, mens 14 % oppga fysisk vold mot deres barn. Dette er omtrent tilsvarende som i 2020 (en nedgang på 2 prosentpoeng for psykisk vold mot beboerens barn og 1 prosentpoeng for psykisk vold mot beboers barn). I 2019 var andelene derimot noe lavere enn i 2021 (henholdsvis 26 % og 10 %). 2 % var på krisesentret på grunn av seksuell vold mot deres barn. De fleste beboerne som hadde med seg barn, hadde også selv vært utsatt for vold. Også blant beboerne med barn var de vanligste formene for vold psykisk vold (94 %), fysisk vold (65 %) og trusler (61 %).

10 % av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold. En relativt liten andel av beboerne med innvandrerbakgrunn oppga menneskehandel ​ og/eller tvangsekteskap som årsak til oppholdet (henholdsvis 2 % og 1 %).

Beboerne var ofte utsatt for flere typer vold

Det var ofte flere årsaker til at beboerne oppholdt seg på et krisesenter.

• Blant de som henvendte seg på grunn av psykisk vold, var 68 % også utsatt for fysisk vold og 61 % for trusler.
• 95 % av beboerne som var utsatt for fysisk vold, var også utsatt for psykisk vold. 65 % var også utsatt for trusler.
• Av de som hadde opplevd trusler, hadde 96 % også opplevd psykisk vold og 72 % fysisk vold.

Andelene som hadde vært utsatt for negativ sosial kontroll, seksuell vold, økonomisk vold og digital vold, var også betydelig større blant brukere utsatt for både psykisk vold, fysisk vold og trusler, enn blant øvrige beboere.

De fleste hadde vært utsatt for gjentatte overgrep før oppholdet

95 % av beboerne hadde blitt utsatt for gjentatte overgrep før de søkte hjelp på et krisesentertilbud, mens 5 % oppga at volden var et engangstilfelle.

22 % av beboerne var utsatt for overgrep som har pågått ett år eller mindre, mens 73 % var utsatt for overgrep som har pågått i mer enn ett år. 35 % var utsatt for overgrep som har pågått i mer enn 5 år. Siden 2014 har andelen som har blitt utsatt for overgrep som har pågått i inntil ett år, gått ned, mens det har vært en økning i andelen som har opplevd overgrep over 5 år eller lenger.

Beboere med barn levde lenger med volden før de søkte hjelp

Beboerne som hadde med seg barn under 18 år til krisesenteret ved første opphold, hadde i gjennomsnitt levd med volden lenger enn beboerne som ikke hadde med seg barn. Mens 78 % av beboerne med barn var utsatt for overgrep som har pågått i mer enn 1 år, gjaldt dette 69 % av beboerne som ikke hadde med barn. Mønsteret har vedvart over tid.

Bistand til beboere

Kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov ble gjennomført ved 3 av 4 opphold

Det følger av forpliktelsene etter krisesenterloven (§ 2) at krisesentertilbudet skal gi råd, støtte og veiledning til brukerne. Beboerne mottok en form for bistand fra krisesenteret ved omtrent alle opphold. De vanligste formene for bistand som ble gitt, var inntakssamtale, enesamtale(r), primærkontakt for beboeren og systematisk kartlegging av hjelpebehov.

Det følger av forpliktelsene i forskriften om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet at det skal foretas en kartlegging av trusselbilde og beskyttelsesbehov. Totalt ble dette gjennomført ved 76 % av oppholdene. Ved 74 % av oppholdene ble det gjort en kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, mens det ved drøyt 3 av 10 opphold (også) ble gjort en kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre.

Ved drøyt 6 av 10 opphold fikk beboeren hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, og ved en omtrent like stor andel av oppholdene ble det utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet.

Sammenlignet med 2019, fikk en mindre andel av beboerne bistand i form av fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter i 2020 og 2021, både i regi av krisesentertilbudet og i regi av andre (forskjeller på 4-11 prosentpoeng). Dette kan ses i sammenheng med koronapandemien, og behovet for å redusere fysisk kontakt mellom beboerne av hensyn til smittevern.

Siden 2014 har det vært en jevn økning i andelen opphold der det ble gjennomført en systematisk kartlegging av hjelpebehov, samt andelen opphold der det ble utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet og primærkontakt ved krisesenteret.

Ved 3 % av oppholdene ble det gitt andre former for bistand. I de åpne kommentarene nevnes blant annet psykologtilbud, oppfølging av helsehjelp, transport, tilbud om pass av kjæledyr og tilbud om videre bistand/oppfølging etter oppholdet.

Det ble gitt mer bistand til hjemmearbeidende enn til yrkesaktive

Det ble gitt flere typer bistand ved opphold av beboere som var hjemmearbeidende, sammenlignet med opphold der beboerne var utearbeidende fulltid eller deltid. De hjemmearbeidende beboerne fikk oftere hjelp til å ta kontakt med andre tjenester, samt følge til møter med andre tjenester. De fikk også oftere utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet, praktisk hjelp, barnepass ​ og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter (i regi av krisesentertilbudet), samt hjelp i forbindelse med boligbytte (flyttehjelp og hjelp til å finne bolig).

Ved oppholdene der beboeren var hjemmearbeidende, hadde 94 % av beboerne innvandrerbakgrunn. Det ble generelt gitt mer bistand til beboere med innvandrerbakgrunn, enn til beboere uten slik bakgrunn (se delkapitlet om beboerne med innvandrerbakgrunn).

Mest bistand ved opphold som skyldtes fysisk vold, psykisk vold eller trusler

I avsnittet om voldserfaringer blant beboerne, ble det vist til en tydelig sammenheng mellom ulike typer vold. Det var ingen betydelige forskjeller i bistand gitt ved opphold som skyldtes fysisk vold, psykisk vold eller trusler, noe som nok kan ses i lys av at mange hadde opplevd alle disse formene for vold. Totalt skyldtes kun 4 % av oppholdene verken fysisk vold, psykisk vold eller trusler, og det ble generelt gitt mindre bistand ved disse oppholdene.

Utbredt kontakt med øvrig hjelpeapparat

Krisesentertilbudene skal gi brukerne hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet (Krisesenterloven, § 2). Advokat, politiet og NAV var de vanligste instansene som beboerne ble satt i kontakt med under oppholdene. Det var også relativt vanlig at beboerne ble satt i kontakt med barnevern,  familievernkontor, sykehus, fastlege og/eller legevakt og boligkontor.

Den vanligste instansen å ha kontakt med før oppholdet, var politiet. Dette kan ses i lys av at politiet var den instansen som sto for flest formidlinger av kontakt med krisesentrene. En relativt stor andel av beboerne var også i kontakt med NAV, barnevern, sykehus, fastlege og/eller legevakt, psykisk helsetjeneste og advokat før oppholdet.

Kontakt med advokat ble betydelig oftere etablert under oppholdene på krisesentrene, enn før oppholdene. Kontakt med sykehus, fastlege og/eller legevakt, psykisk helsetjeneste og politiet, var derimot oftere etablert før oppholdene.

Kontakt med noen i det øvrige hjelpeapparat var etablert før 75 % av oppholdene, og det ble opprettet kontakt med minst én annen instans under 74 % av oppholdene.

Det er relativt små forskjeller sammenlignet med de siste to årene, men i 2021 var det i noe mindre grad opprettet kontakt med helsesykepleier/helsestasjon og sykehus, fastlege og/eller legevakt, og i noe større grad med NAV, politiet, barnevern og advokat.

Hvor dro beboerne etter oppholdet?

17 % av oppholdene endte med retur til voldsutøver

I 2021 endte 52 % av krisesenteroppholdene med at beboeren dro til egen bolig uten voldsutøver, eller til ny/annen bolig. 12 % dro til slektninger eller venner. Andelene er omtrent tilsvarende som tidligere år.

Relativt få dro videre til et annet krisesentertilbud, overgangsbolig, flyktningeinstans eller en annen institusjon. Ved 10 % av oppholdene ble «annet sted» oppgitt. Drøyt halvparten av disse beboerne bodde på krisesenteret ved årsskiftet. Relativt mange dro også til sitt hjemland, eller til et midlertidig botilbud (i regi av kompetanseteam, kommune eller andre aktører). Ved 1 % av oppholdene var det usikkert hvor beboerne dro.

Beboeren dro tilbake til voldsutøver ved 17 % av oppholdene. Andelen er 2 prosentpoeng mindre enn i 2020, da den var på sitt høyeste siden 2011. I årene 2012 til 2019 varierte andelen mellom 15 % og 17 %.

Dersom beboeren returnerte til voldsutøver etter oppholdet, ble beboeren spurt om årsaken til at de dro tilbake. 77 % oppga at de ønsker å gi voldsutøver en ny sjanse. Flere returnerte også grunnet avhengighet og/eller press, av hensyn til barn, eller av økonomiske grunner (9-14 %). Det var mindre vanlig at beboeren returnerte til voldsutøver grunnet redsel for represalier, manglende oppholdstillatelse, eller at beboeren var usikker på hvorfor vedkommende dro tilbake (3-5 %). 13 % oppga andre årsaker. Det er stor variasjon i hvilke årsaker som oppgis i de åpne kommentarene. Blant annet nevnes det at voldsutøveren skal flytte ut, samarbeid med barnevern/politi og forsøk på å finne ut av konfliktene.

Se statistikk fra de ulike krisesentrene over hvor stor andel av beboerne som flyttet tilbake til voldsutøver etter de hadde bodd på krisesenteret. 

23 % av oppholdene der voldsutøver var beboerens partner, endte med retur til voldsutøver

23 % av oppholdene der beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver. Dette er en nedgang fra 26 % i 2020, og omtrent på nivå med 2019. Denne andelen gikk ned fra 30 % i 2008 til 22 % i 2014, for deretter å være nokså stabil i årene 2014 til 2019 (mellom 22 % og 24 %).

Opphold med barn endte sjeldnere med retur til voldsutøver

19 % av oppholdene der beboeren hadde med seg barn under 18 år, og der voldsutøveren var ektefelle eller samboer, endte med at beboeren dro tilbake til voldsutøver. I tilfeller der voldsutøver var tidligere ektefelle eller samboer og beboerne ikke hadde med seg barn, endte 28 % med retur til voldsutøver. Opphold med barn endte med andre ord sjeldnere med retur til ektefelle/samboer som hadde utøvd vold, sammenlignet med opphold hvor beboerne ikke hadde med barn. Dette er et mønster som har vedvart over tid.

Beboere som drar tilbake til voldsutøver

I de følgende avsnittene ser vi nærmere på noen kjennetegn ved krisesenteroppholdene til beboere som dro tilbake til voldsutøver. Det er kun sett på opphold der voldsutøver var ektefelle eller samboer.

Forholdet var sjeldnere anmeldt i de tilfellene hvor beboer returnerte til voldsutøver

Ved 13 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøveren, var forholdet anmeldt. Til sammenligning var forholdet anmeldt ved 41 % av oppholdene der beboerne ikke dro tilbake til voldsutøveren etter krisesenteroppholdet.

Beboerne som dro tilbake til voldsutøver, hadde i større grad vært utsatt for overgrep i en kortere periode

Ved 29 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, hadde overgrepet(ene) enten vært et engangstilfelle eller skjedd i en periode som var kortere enn 1 år. Til sammenligning gjaldt dette 23 % av oppholdene der beboeren dro andre steder.

Forskjeller i voldserfaringer mellom beboere som returnerte til voldsutøver og de som flyttet andre stedet

Beboerne som returnerte til voldsutøver, var i mindre grad utsatt for trusler, seksuell vold, negativ sosial kontroll, økonomisk vold og fysisk vold, sammenlignet med beboere som dro andre steder.

• Trusler var årsak ved 42 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, og ved 62 % av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Seksuell vold ble oppgitt som årsak ved 9 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, sammenlignet med 24 % av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Negativ sosial kontroll var årsak til 25 % av oppholdene som endre med retur til voldsutøver, mot 38 % av oppholdene som endte med at beboeren dro et annet sted.
• Økonomisk vold ble oppgitt som årsak ved 18 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 29 % av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Fysisk vold var årsak ved 64 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 73 % av oppholdene der beboeren dro andre steder.

Beboerne som returnerte til voldsutøver hadde kortere oppholdstid og mottok mindre bistand

• Oppholdene varte i snitt 11 døgn, sammenlignet med 35 døgn i de tilfellene der beboeren dro andre steder.
• Ved 63 % av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, var det opprettet kontakt med minst én instans i hjelpeapparatet under oppholdet, og ved 68 % av oppholdene hadde beboeren vært i kontakt med minst én instans før oppholdet. Dette gjaldt til sammenligning henholdsvis 84 % og 74 % av opphold der beboeren dro andre steder.
• De fleste former for bistand ble gitt sjeldnere ved opphold som endte med at beboeren dro tilbake til voldsutøveren, sammenlignet med øvrige opphold.
  • Forskjellene er størst når det gjelder bistand knyttet til øvrig hjelpeapparat (hjelp til å ta kontakt med og deltakelse i møte med andre tjenester), hjelp til å finne bolig, advokatbistand, plan for oppfølging under oppholdet, fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter (i regi av krisesentertilbudet), praktisk hjelp og hjelp til flytting.

Beboere med funksjonsnedsettelse

28 % av beboerne hadde en eller flere funksjonsnedsettelser. De vanligste typene funksjonsnedsettelse var psykiske lidelser og kroniske sykdommer (se delkapittel om kjennetegn ved beboerne). Vi skal nå se nærmere på hva som kjennetegnet disse beboerne.

Beboere med funksjonsnedsettelse var eldre enn andre beboere

Gjennomsnittsalderen for beboere med funksjonsnedsettelse var 39 år, mot 35 år for beboerne uten funksjonsnedsettelse.

Færre hadde innvandrerbakgrunn

37 % av beboerne med funksjonsnedsettelser hadde innvandrerbakgrunn. Blant beboerne uten funksjonsnedsettelser gjaldt dette 75 %.

Mindre vanlig å være i arbeid

En mindre andel av beboerne med funksjonsnedsettelse var tilknyttet arbeidslivet, sammenlignet med beboerne uten funksjonsnedsettelse, 20 % mot 42 %. 70 % av beboerne med funksjonsnedsettelse mottok stønad, trygd eller pensjon. Til sammenligning gjaldt dette 23 % av beboere uten funksjonsnedsettelser.

Færre hadde med barn

27 % av beboere med funksjonsnedsettelse hadde med seg barn ved første opphold i 2021. Dette gjaldt 53 % av beboere uten funksjonsnedsettelse. 

Færre var i parforhold

Beboerne med nedsatt funksjonsevne levde sjeldnere i et parforhold enn andre beboere. Andelen som var gift, registrert partner eller samboer var 58 % blant beboerne med funksjonsnedsettelse og 69 % blant øvrige beboere.

Flere hadde hatt kontakt med krisesenter tidligere

En større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde hatt kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2021. 25 % av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde vært beboer på et krisesenter før det første oppholdet, og 23 % hadde vært dagbrukere tidligere. Til sammenligning var 16 % av beboerne uten funksjonsnedsettelse tidligere beboere og/eller dagbrukere.

Oftere utsatt for vold fra ruspåvirket person

54 % oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket ved overgrepene, sammenlignet med 39 % av beboerne uten nedsatt funksjonsevne.

Mer vanlig å ha levd lenger med vold, og noen forskjeller i voldsbildet

En større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse levde lenge med vold før krisesenteroppholdet. 41 % oppga at overgrepene hadde pågått fem år eller lenger, mot 33 % av øvrige beboere.

Andelen av beboerne som var utsatt for materiell vold, seksuell vold og digital/økonomisk vold, var litt større blant beboere med funksjonsnedsettelse enn blant øvrige beboere (forskjeller på 5-7 prosentpoeng).

Færre var utsatt for vold fra partner

Beboerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere utsatt for vold fra ektefelle eller samboer, sammenlignet med øvrige beboere. Dette kan ses i sammenheng med at beboerne med funksjonsnedsettelse sjeldnere levde i et parforhold før oppholdet.

Oftere i kontakt med psykisk helsetjeneste enn øvrige beboere

Beboerne med funksjonsnedsettelse ble satt i kontakt med psykisk helsetjeneste ved en betydelig større andel av oppholdene, sammenlignet med oppholdene til øvrige beboere, 16 % mot 4 %. For kontakt med psykisk helsetjeneste opprettet før oppholdet, var forskjellen enda større, 39 % mot 9 %. Dette kan ses i sammenheng med at mange beboere med funksjonsnedsettelse hadde psykiske lidelser.

Noen forskjeller i kontakt med andre hjelpeinstanser

Ved oppholdene til beboerne med funksjonsnedsettelse, ble det oftere opprettet kontakt med sykehus/fastlege/legevakt enn ved oppholdene til øvrige beboere (forskjell på 9 prosentpoeng).

Det ble sjeldnere opprettet kontakt med barnevern, advokat, familievernkontor og NAV (forskjeller på 7-12 prosentpoeng).

Før oppholdet var beboerne med funksjonsnedsettelse oftere i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, NAV, rusomsorg, boligkontor og hjemmebasert kommunal tjeneste, sammenlignet med øvrige beboere (forskjeller på 5-19 prosentpoeng), men var sjeldnere i kontakt med barnevernet (10 prosentpoeng forskjell). Dette kan ses i sammenheng med at beboerne med funksjonsnedsettelse sjeldnere hadde med barn.

Vanligere at helsetjenester setter beboere med nedsatt funksjonsevne i kontakt med krisesenter

En noe større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse oppga ved første opphold at de ble satt i kontakt med krisesenteret gjennom sykehus/fastlege/legevakt (12 % mot 6 %) eller psykisk helsetjeneste (8 % mot 3 %), sammenlignet med øvrige beboere. En litt mindre andel av beboere med funksjonsnedsettelser enn av øvrige beboere ble satt i kontakt med krisesenteret av politiet (18 % mot 23 %).

Flere med funksjonsnedsettelse fikk plan for oppfølging under og etter krisesenteroppholdet

Ved oppholdene til beboerne med funksjonsnedsettelse ble det oftere gitt bistand i form av plan for oppfølging etter oppholdet, sammenlignet med oppholdene til andre beboere (forskjell på 7 prosentpoeng).

Mindre vanlig å få advokathjelp og barnepass

Det ble oftere gitt bistand i form av advokathjelp og barnepass ved opphold der beboeren ikke hadde funksjonsnedsettelse, med forskjeller på henholdsvis 8 og 14 prosentpoeng. Sistnevnte kan ses i sammenheng med at beboere med funksjonsnedsettelse sjeldnere enn øvrige beboere hadde med barn til krisesenteret.

Beboere med gjentatte opphold

I det følgende ser vi nærmere på beboerne som hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2021.

1 av 5 beboere hadde bodd på et krisesentertilbud tidligere

19 % av beboerne hadde bodd på et krisesenter før det første oppholdet i 2021, en nedgang på 3 prosentpoeng fra 2020 og 1 prosentpoeng mindre enn i 2019.  69 % av de tidligere beboerne hadde 1 tidligere opphold, mens 30 % hadde 2 eller flere.

Dersom vi ser på alle registrerte opphold i 2021, viser tallene at 28 % av disse var gjentatte opphold, det vil si at beboeren hadde bodd på et krisesenter tidligere. I 2020 var 33 % av oppholdene gjentatte opphold, og i 2019 gjaldt det 34 % av krisesenteroppholdene.

Se oversikt over andel opphold med tidligere beboere for hvert krisesenter i artikkelen Statistikk pr. senter.

Her følger en oversikt over kjennetegn for beboere som hadde bodd på krisesenter tidligere: 

Beboere som tidligere hadde bodd på krisesenter hadde høyere snittalder

Beboerne med gjentatte opphold hadde en gjennomsnittsalder på 38 år, 3 år høyere enn gjennomsnittet for beboerne som ikke hadde bodd på et krisesenter før 2021.

Færre bodde med partner

De fleste beboere, både de med gjentatte opphold og førstegangsopphold, var samboer eller gift. Andelen som bodde sammen med ektefelle eller samboer før oppholdet, var imidlertid mindre blant tidligere beboere (59 %) enn blant førstegangsbeboere (67 %).

Vanligere å motta stønad, trygd eller pensjon

51 % av de tidligere beboerne mottok stønad, trygd eller pensjon, mot 32 % av førstegangsbeboere.

Samtidig var andelen yrkesaktive (enten fulltid eller deltid) lavere blant tidligere beboere enn blant førstegangsbeboere, henholdsvis 27 % og 38 %. Nesten hele forskjellen gjaldt andelen som var utearbeidende fulltid: 21 % av førstegangsbeboerne og 11 % av de tidligere beboerne.

Flere tidligere beboere hadde funksjonsnedsettelse

38 % av beboerne med gjentatte opphold hadde funksjonsnedsettelse. Dette gjaldt til sammenligning 26 % av førstegangsbeboerne.

Færre hadde med barn

En litt lavere andel av de tidligere beboerne enn av førstegangsbeboerne hadde med seg barn ved sitt første opphold i 2021, henholdsvis 40 % og 46 %.

Vanligere at voldsutøver var tidligere partner

De tidligere beboerne hadde oftere enn førstegangsbeboerne brutt ut av samlivet med voldsutøver. Som omtalt i forrige delkapittel, bodde de tidligere beboerne sjeldnere med partner før oppholdet, sammenlignet med førstegangsbeboerne. Samtidig oppga en større andel av beboerne med tidligere opphold at voldsutøveren var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste, sammenlignet med førstegangsbeboerne, 21 % mot 12 %.

Blant førstegangsbeboerne oppga 66 % at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer, mot 59 % av beboerne med tidligere opphold.

Forskjeller i varighet av vold og antall voldsutøvere

Beboerne med gjentatte opphold hadde i gjennomsnitt levd med volden over en lengre periode enn førstegangsbeboerne; 47 % svarte at overgrepene hadde vart i fem år eller lenger, mot 32 % av førstegangsbeboerne. Blant førstegangsbeboerne svarte 24 % at volden hadde pågått det siste året; til sammenligning gjaldt det 12 % av tidligere beboere.

Trusler mer vanlig

Blant beboerne med gjentatte opphold var det vanligere å ha vært utsatt for trusler enn det var blant førstegangsbeboerne, 66 % mot 58 %. Det var også litt vanligere blant tidligere beboere enn blant øvrige å ha vært utsatt for økonomisk vold, 28 % mot 22 %.

Mer vanlig at volden var anmeldt

Forholdet var oftere anmeldt blant beboerne med gjentatte opphold, sammenlignet med øvrige beboere (44 % mot 36 %).

Forskjeller i hvilke instanser returnerende og nye beboere var i kontakt med før og under oppholdet

Kontakt med andre instanser, herunder NAV, advokat, politiet, psykisk helsetjeneste, sykehus/fastlege/legevakt, boligkontor og andre krisesentertilbud, var opprettet i forkant av en større andel av oppholdene til tidligere beboere enn oppholdene til førstegangsbeboere (forskjeller på 5-19 prosentpoeng).

Når det gjelder kontakt opprettet under oppholdet, er forskjellene mindre. Det var imidlertid litt mindre vanlig at det ble opprettet kontakt med advokat og familievernkontor under oppholdene til tidligere beboere, sammenlignet med førstegangsbeboere (forskjell på henholdsvis 6 og 5 prosentpoeng).

Beboere med gjentatte opphold kontaktet oftere krisesenteret på eget initiativ

De tidligere beboerne kom oftere i kontakt med krisesentrene på eget initiativ ved det første besøket i 2021, sammenlignet med førstegangsbeboere (54 % mot 31 %). Kontakten ble derimot sjeldnere formidlet av familie, venner eller en bekjent (12 % mot 20 %).

Noen forskjeller i bistand gitt under krisesenteroppholdet

Bistand i form av plan for oppfølging etter oppholdet, praktisk hjelp og primærkontakt ble gitt ved en litt større andel av oppholdene til tidligere beboere, sammenlignet med oppholdene til førstegangsbeboere (forskjeller på 5-7 prosentpoeng). Det ble derimot gitt advokatbistand i krisesentertilbudet ved en litt større andel av førstegangsopphold (forskjell på 5 prosentpoeng).

Beboere med innvandrerbakgrunn

65 % av beboerne hadde innvandrerbakgrunn, tilsvarende 1 050 beboere. De fleste beboerne med innvandrerbakgrunn var kvinner, 958 beboere. 90 beboere med innvandrerbakgrunn var menn.

Her er noen kjennetegn ved beboere med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med beboere uten innvandrerbakgrunn:

Beboere med innvandrerbakgrunn var yngre enn andre beboere

Gjennomsnittsalderen for beboere med innvandrerbakgrunn var 34 år, mot 39 år for beboere uten innvandrerbakgrunn. Dette er et mønster som har vedvart over tid.

Lik andel var yrkesaktive, men litt færre i fulltid

36 % av beboere, både med og uten innvandrerbakgrunn, var yrkesaktive. Sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn, jobbet en mindre andel av beboerne med innvandrerbakgrunn fulltid (16 % mot 24 %), og en større andel jobbet deltid (19 % mot 12 %).

Vanligere å være hjemmearbeidende, i utdanning eller delta på kurs

Andelene av beboere som var hjemmearbeidende (8 % mot 1 %), under utdanning (21 % mot 8 %) eller kursdeltakere (12 % mot 0 %) var større blant beboerne med innvandrerbakgrunn, enn blant andre beboere. 

Færre mottok stønad, trygd eller pensjon

25 % av beboerne med innvandrerbakgrunn mottok stønad, trygd eller pensjon, mens dette gjaldt 55 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Flertallet levde i parforhold før krisesenteroppholdet

Både beboere med og uten innvandrerbakgrunn levde som regel i et parforhold før krisesenteroppholdet, henholdsvis 68 % og 63 %. Beboerne med innvandrerbakgrunn var imidlertid betydelig oftere gift/registrert partner (52 % mot 21 %), og levde i mindre grad i samboerskap (16 % mot 42 %), enn beboerne uten innvandrerbakgrunn.

52 % av beboere med innvandrerbakgrunn hadde med barn til krisesenteret

Tilsvarende andel for øvrige beboere var 34 %.

Funksjonsnedsettelse langt mindre vanlig

16 % av beboerne med innvandrerbakgrunn oppga fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Til sammenligning gjaldt dette 50 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Krisesenteroppholdene varte lenger for beboere med innvandrerbakgrunn

Beboere med innvandrerbakgrunn oppholdt seg lenger på krisesentertilbudene enn øvrige beboere. I snitt varte deres opphold i 31 døgn, mens gjennomsnittet for beboerne uten innvandrerbakgrunn var 21 døgn. Denne forskjellen har vedvart over tid.

Beboere som var utsatt for menneskehandel, bodde i gjennomsnitt i 71 døgn på krisesenteret, mens gjennomsnittsoppholdet til beboere utsatt for tvangsekteskap, varte i 64 døgn. Dette er betydelig lenger enn gjennomsnittet for alle beboere. Menneskehandel og tvangsekteskap var årsak til henvendelsen ved henholdsvis 22 og 21 av oppholdene i 2021. Dette kan forklare noe av forskjellen vi finner mellom beboere med og uten innvandrerbakgrunn. Dersom man ikke regner med beboere utsatt for menneskehandel og/eller tvangsekteskap, viser imidlertid resultatene fremdeles at beboere med innvandrerbakgrunn i snitt bodde lenger enn beboere uten innvandrerbakgrunn, 30 mot 21 døgn.

Æresrelatert vold og negativ sosial kontroll var vanligere voldserfaringer blant beboere med innvandrerbakgrunn enn uten

10 % av beboerne med innvandrerbakgrunn henvendte seg som følge av æresrelatert vold, 2 % som følge av menneskehandel, og 1 % oppga tvangsekteskap. Til sammenligning gjaldt dette nesten ingen av beboerne uten innvandrerbakgrunn (blant beboere uten innvandrerbakgrunn, var mindre enn 1 % utsatt for æresrelatert vold, og ingen for menneskehandel og/eller tvangsekteskap). Også andelen beboere som oppga å være utsatt for negativ sosial kontroll, var større blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant andre beboere (37 % mot 30 %). Det var mindre vanlig å ha blitt utsatt for materiell vold blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant beboerne uten innvandrerbakgrunn, 20 % mot 27 %.

Uavhengig av bakgrunn, var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste årsakene til krisesenteropphold.

Voldsutøver var sjeldnere ruset

Beboere med innvandrerbakgrunn oppga sjeldnere enn øvrige beboere at voldsutøver var ruspåvirket. 33% av disse beboerne svarte at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket under overgrepet(ene), mot 60 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Flere med innvandrerbakgrunn var utsatt for flere voldsutøvere

En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for flere voldsutøvere, 18 % mot 10 % blant dem uten innvandrerbakgrunn.

Voldsutøver var oftere nåværende ektefelle/samboer eller forelder

En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer (67 % mot 61 %) og fra foreldre (13 % mot 5 %). En mindre andel var utsatt for vold fra tidligere ektefelle/samboer/kjæreste (12 % mot 17 %).

Beboerne med innvandrerbakgrunn mottok generelt noe mer bistand på krisesentrene enn beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Former for bistand som oftere ble gitt under oppholdet til beboere med innvandrerbakgrunn enn til beboere uten

• Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og følge i møte med andre tjenester
• Hjelp til flytting, hjelp til å finne bolig og følge på boligvisning
• Barnepass
• Fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesentertilbudet
• Advokatbistand
• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre enn krisesenteret

Tolk ble benyttet ved 31 % av opphold

Ved 31 % av oppholdene til personer med innvandrerbakgrunn ble det benyttet tolk. Det var behov for tolk ved ytterligere 4 % av oppholdene, uten at dette ble benyttet. Dette er omtrent tilsvarende som tidligere år. Blant årsaker til at tolk ikke ble brukt, nevnes det at tolk ikke var tilgjengelig, at beboer ikke ønsket å bruke tolk, at familie, venner eller krisesenterpersonal hjalp til med å oversette, og at beboeren forsto en del engelsk og/eller norsk.

Forskjeller i hvordan beboere med og uten innvandrerbakgrunn kom i kontakt med krisesenteret

En litt større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn ble satt i kontakt med krisesentrene av politiet enn tilfellet var for de øvrige beboerne (24 % mot 17 %). Derimot ble en mindre andel av dem med innvandrerbakgrunn satt i kontakt med krisesenteret av sykehus/fastlege/legevakt (6 % mot 12 %). Det var også en mindre andel av dem med innvandrerbakgrunn som oppsøkte senteret på eget initiativ (33 % mot 41 %).

Hvilke andre hjelpetjenester ble beboere med innvandrerbakgrunn satt i kontakt med under oppholdet?

• Flere med innvandrerbakgrunn enn uten ble satt i kontakt med:
  • NAV (41 % av beboere med, og 31 % av beboere uten innvandrerbakgrunn)
  • Barnevern (henholdsvis 28 % og 18 %)
  • Familievernkontor (16 % mot 12 %).

Ved 5 % av opphold av beboerne med innvandrerbakgrunn, ble de satt i kontakt med flyktningeinstans. 

• Det var mindre vanlig at personer med innvandrerbakgrunn ble satt i kontakt med følgende tjenester, sammenlignet med øvrige beboere:
  • Psykisk helsetjeneste (6 % av beboere med innvandrerbakgrunn vs. 11 % av beboerne uten innvandrerbakgrunn)

Hvilke andre hjelpetjenester var beboere med innvandrerbakgrunn i kontakt med før oppholdet?

• Færre beboere med innvandrerbakgrunn var i kontakt med følgende hjelpetjenester forut for krisesenteroppholdet, sammelignet med beboere uten innvandrerbakgrunn:
  • Psykisk helsetjeneste (11 % av beboere med innvandrerbakgrunn, og 31 % av beboere uten innvandrerbakgrunn)
  • Sykehus, fastlege, legevakt (23 % mot 35 %)
  • Rusomsorg (mindre enn 1 % mot 8 %)
  • Hjemmebasert kommunal tjeneste (1 % mot 6 %). 

Dette kan ses i sammenheng med at en mindre andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde en funksjonsnedsettelse, sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn.

6 % av beboerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktningeinstans før oppholdet.

Beboere med innvandrerbakgrunn returnerte oftere til voldsutøver

19 % av oppholdene til beboere med innvandrerbakgrunn endte med retur til voldsutøver. Andelen er 6 prosentpoeng større enn for beboerne uten innvandrerbakgrunn.

En større andel beboere med enn uten innvandrerbakgrunn returnerte til voldsutøver av hensyn til barn (17 % mot 7 %). 7 % returnerte grunnet manglende oppholdstillatelse.

En stor andel av oppholdene til beboere både med og uten innvandrerbakgrunn endte med at de dro tilbake til egen bolig (uten voldsutøver) eller til ny/annen bolig, henholdsvis 50 % og 55 %.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

• Dinutvei.no
• Oversikt over hjelpetilbud for de som er utsatt for vold
• Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
• Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

• Om vold og overgrep mot voksne
• Om vold og overgrep mot barn og unge
• Om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Kontakt om statistikken