Menn på krisesenter

Hovedpunkter

Om menns opphold på krisesentrene

Stabilt antall menn på krisesenter

I 2021 bodde det til sammen 159 menn på totalt 31 krisesentertilbud. Dette er omtrent tilsvarende som i 2020 og 2019.  ​Antall menn har vært forholdvis stabilt de siste årene – men økte betydelig etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010.

Antall opphold har økt

Menn hadde totalt 177 opphold i 2021, en økning fra 166 opphold av menn i 2020. I årene 2017 til 2019 varierte antall opphold av menn mellom 172 og 185. Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ønsket å reservere seg mot videre registrering, noe som har ført til at flere opphold av menn blir registrert.

Dersom vi kun ser på de oppholdene til menn der beboeren ikke ønsket å reservere seg mot videre registrering, var det 162 opphold i 2021, 151 opphold i 2020 og 171 opphold i 2019.

Gjennomsnittlig kortere opphold i 2021

Menn overnattet totalt 3 713 døgn ved krisesentrene i 2021 – et betydelig lavere tall enn året før, da menn hadde totalt 4 774 overnattingsdøgn. Et gjennomsnittlig opphold varte i 21 døgn, noe som er 8 døgn mindre enn i 2020 og 7 døgn mindre enn i 2019. Samtidig som gjennomsnittet for 2021 er uvanlig lavt, er dette et tall som har variert de siste årene. I 2018 varte gjennomsnittsoppholdet i 24 døgn, i 2017 var det 31 døgn og i 2016 var det 24 døgn. Gjennomsnittlig lengde på kvinners opphold i 2021 var 26 døgn.

10 % av mennene hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2021, mot 20 % av kvinnene. I 2020 var disse andelene henholdsvis 13 % av menn og 23 % av kvinner, mens det gjaldt 5 % av menn og 22 % av kvinner i 2019. De fleste, 69 % av mennene og 61 % av kvinnene, hadde derimot ikke hatt kontakt med et krisesentertilbud før sitt første opphold i 2021.

Når vi sammenligner andeler av menn og kvinner på krisesenter, samt resultater blant menn over tid, bør dette gjøres med forbehold om at antall beboere og opphold av menn er relativt lavt, sammenlignet med antall kvinner (1 631) og opphold av kvinner (1 886). Blant annet innebærer dette at man kan forvente at prosentandeler blant menn vil variere noe mer over tid, enn tilsvarende prosentandeler blant kvinner.

Kjennetegn ved mannlige beboere

Alder

Gjennomsnittsalderen for mannlige beboere var 36 år; 1 år lavere enn i 2020 og 2 år lavere enn i 2019. Gjennomsnittsalderen for kvinnelige beboere i 2021 var også 36 år.

Innvandrerbakgrunn

90 menn hadde innvandrerbakgrunn ​, noe som tilsvarer 64 % av mennene – omtrent samme andel som i 2020 og 2019 (63 %). Andelen er omtrent tilsvarende for kvinner (65 %).

Sivilstatus

59 % av mennene levde i samboerskap eller ekteskap ved første opphold. Andelen er litt høyere enn i 2020 (53 %), og tilsvarende som i 2019. En litt lavere andel av de mannlige beboerne levde i samboerskap eller ekteskap, sammenlignet med kvinnelige beboere (66 %).

Funksjonsnedsettelse

27 % av mennene (38 menn) hadde en eller flere funksjonsnedsettelser ​. Dette er samme andel som i 2020 og en nedgang fra 33 % i 2019. Andelen er omtrent tilsvarende som blant de kvinnelige beboerne (28 %).

Sysselsetting

45 % av mennene var i arbeid, enten fulltid eller deltid. Tilsvarende andel var 39 % i 2020 og 43 % i 2019. I 2021 er denne andelen 10 prosentpoeng høyere blant mennene enn blant kvinnene. Videre mottok 30 % av mennene stønad, trygd eller pensjon, 21 % var under utdanning, 9 % var arbeidssøkende og 6 % deltok på kurs.

En litt lavere andel menn enn kvinner mottok stønad, trygd eller pensjon (30 % mot 37 %), mens en litt høyere andel var under utdanning (21 % mot 16 %).

Barn

19 % av mennene hadde med seg barn under 18 år ved sitt første opphold på krisesenteret, noe som er en betydelig lavere andel enn blant kvinnene (48 %). Andelen menn som hadde med seg barn, var 15 % i 2020 og 18 % i 2019.

Voldserfaringer blant menn

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste årsakene til at menn henvendte seg til et krisesenter

Mennene henvendte seg oftest på grunn av psykisk vold (90 %), fysisk vold (58 %) eller trusler (56 %). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 92 %, 66 % og 59 %. I tillegg rapporterte en forholdvis høy andel menn om negativ sosial kontroll (31 %), materiell vold (24 %) og økonomisk vold (21 %).

Det var mindre vanlig at menn henvendte seg på grunn av digital/elektronisk vold (13 %); seksuell vold (7 %), æresrelatert vold (2 %) og menneskehandel (2%). Ingen menn oppga tvangsekteskap som årsak til henvendelsen. 8 % rapporterte andre årsaker. Her ble det blant annet nevnt rusproblem, samlivsproblem, og at vedkommende hadde vært vitne til vold. En langt større andel kvinner enn menn som oppga seksuell vold (22 % mot 7 %), og en litt større andel kvinner enn menn som oppga fysisk vold (66 % mot 58 %) – ellers var årsakene som ble oppgitt ved første krisesenteropphold i 2021, relativt like for menn og kvinner.

8 % av mennene hadde vært utsatt for et engangstilfelle forut for første krisesenteropphold; dette er 3 prosentpoeng mer enn blant kvinnelige beboere. Videre hadde 21 % vært utsatt for overgrep i en periode på inntil ett år. De fleste menn på krisesenter, 71 %, hadde vært utsatt for overgrep i en periode på mer enn ett år. Dette gjaldt en høyere andel enn i 2020 (66 %) og i 2019 (58 %). Andelen i 2021 for kvinnelige beboere var 74 %.

Voldsutøveren var oftest ektefelle eller samboer

Voldsutøver var oftest nåværende ektefelle eller samboer. Dette gjaldt både for de mannlige og de kvinnelige beboerne, selv om andelen var lavere blant mennene (50 %), enn blant kvinnene (66 %). Videre oppga 4 % av mennene og 15 % av kvinnene at voldsutøveren var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste.

En større andel menn (23 %) enn kvinner (9 %) oppga at volden var utøvd av foreldre. Det var også en litt større andel menn enn kvinner som rapporterte om at volden var blitt utøvd av et annet familiemedlem/svigerfamilie (11 % mot 6 %). Øvrige andeler var relativt like for menn og kvinner.

En litt høyere andel av de mannlige enn de kvinnelige beboerne hadde vært utsatt for vold fra flere personer (22 % mot 14 %).

Flere menn oppgir kvinnelig voldsutøver

En langt høyere andel av de mannlige (69 %) enn de kvinnelige beboerne (12 %) var utsatt for vold fra en kvinne. Videre var 49 % av mennene utsatt for vold fra en mann, mot 97 % av kvinnene.

Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøver var nåværende ektefelle eller samboer (68 %). En relativt stor andel av mennene som ble usatt for vold fra en mann, oppga på sin side at voldsutøver var foreldre (42 %). Siden mange oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert.

Færre tilfeller av ruspåvirket voldsutøver sammenlignet med kvinner

5 % av mennene svarte at den som utøvde volden alltid var ruspåvirket, mens 19 % svarte at vedkommende var ruspåvirket av og til. Tilsvarende andeler for kvinner var henholdsvis 10 % og 35 %. Videre svarte 56 % av mennene at den som utøvde volden aldri var ruspåvirket, og 22 % svarte «vet ikke».

De fleste voldsutøverne er mellom 30 og 49 år

Flest menn oppga at voldsutøver(ene) var i aldersgruppen 40-49 år (34 %) eller 30-39 år (28 %). Dette var også de hyppigst oppgitte aldersgruppene blant kvinnene, og tilsvarende andeler for kvinner var henholdsvis 31 % og 30 %. Det var kun små forskjeller i alderssammensetningen til voldsutøverene.

Forholdet var anmeldt for 1 av 4 menn som bodde på krisesenter

26 % av mennene svarte ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet. Andelen ligger midt mellom andelene i 2020 og 2019, som var på henholdsvis 21 % og 31 %, og er klart lavere enn andelen blant kvinnelige beboere (39 %).

Blant mennene som ikke hadde anmeldt, svarte 73 % at de ikke ønsket å anmelde – omtrent samme andel som blant kvinnene (76 %).

Hvordan kom mennene i kontakt med krisesenteret?

• 34 % av mennene oppsøkte krisesentertilbudet på eget initiativ første gang de oppholdt seg der. Andelen er omtrent som i 2020, da det gjaldt 31 % av mennene, og litt høyere enn i 2019, da det var 23 % som kom på eget initiativ.
• 18 % kom i kontakt med krisesentertilbudet via familie, venner eller bekjente.
• 16 % kom i kontakt via barnevernet, omtrent som i 2020 (15 %), og litt flere enn i 2019 (8 %).
• 14 % kom i kontakt med krisesentertilbudet via politiet. Denne andelen er noe mindre enn i 2020 (21 %) og 2019 (20 %).
• Det var mindre vanlig å bli satt i kontakt med krisesentertilbudet av sykehus/fastlege/legevakt, NAV og skole (6-8 %).
• Sammenlignet med de kvinnelige beboerne var det stort sett små forskjeller.

Bistand til menn

Det ble gitt en eller annen form for bistand ved omtrent alle oppholdene til både menn og kvinner. Både blant mennene og kvinnene var de vanligste formene for bistand:

• inntakssamtale
• enesamtale
• primærkontakt
• systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret.

Mindre bistand til barnepass for menn enn for kvinner

Det var generelt nokså små forskjeller når det kom til hvilken bistand som ble gitt, men det var et mønster at bistand ble gitt ved en lavere andel av oppholdene til menn enn til kvinner. Den største forskjellen var andel som fikk barnepass, som ble gitt ved 3 % av oppholdene til menn og 22 % av oppholdene til kvinner. Dette kan ses i sammenheng med at menn sjeldnere hadde med seg barn til krisesenteret enn kvinner.

Mindre bistand i møter med andre tjenester

Forskjellen var også stor for deltakelse i møter med andre tjenester, som det ble bistått med ved 25 % av menns opphold og 39 % av kvinners opphold. Videre ble det gitt hjelp til å ta kontakt med andre tjenester ved 55 % av menns opphold og 64 % av kvinners opphold.

Færre systemiske kartelgginger av trusler/beskyttelsesbehov for menn

Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov, enten i regi av senteret eller i regi av andre, ble gjort ved 67 % av oppholdene til menn og 77 % av oppholdene til kvinner.

Mindre praktisk hjelp til bolig og flytting

Fritidsaktiviteter i regi av senteret ble gitt ved 18 % av oppholdene til menn og 26 % av kvinners opphold, og ved 14 % av oppholdene til menn og 20 % av oppholdene til kvinner hjalp krisesenteret beboeren med å finne bolig.

Kontakt med andre instanser

Ved 74 % av oppholdene til menn ble det opprettet kontakt med andre instanser under oppholdet, og ved 73 % av oppholdene var det opprettet kontakt med andre instanser før oppholdet. Andelene er omtrent tilsvarende som blant kvinnelige beboere (henholdsvis 74 % og 75 %).

De vanligste instansene som mennene ble satt i kontakt med under oppholdene var:

• NAV (37 %)
• advokat (33 %)
• politiet (26 %)

Dette er tilsvarende som for kvinners opphold, men i en litt annen rekkefølge: Blant kvinnelige beboere var det under oppholdene vanligst å bli satt i kontakt med advokat (38 %), NAV (33 %) og politiet (32 %).

En del menn ble også satt i kontakt med boligkontor (15 %), sykehus/fastlege/legevakt (13 %), barnevern (13 %), psykisk helsetjeneste (12 %) og familievernkontor (10 %) under oppholdet.

Forut for oppholdene hadde mennene vært i kontakt med:

• politiet (30 %)
• NAV (30 %)
• barnevern (29 %)
• sykehus/fastlege/legevakt (27 %).

Også for de kvinnelige beboerne var dette de vanligste instansene å ha vært i kontakt med før oppholdene.

Ved henholdsvis 17 % og 10 % av menns opphold var det i forkant etablert kontakt med psykisk helsetjeneste og advokat; det var noe vanligere blant kvinner å ha opprettet kontakt med advokat før oppholdet (17 %).

Hvor dro mennene etter oppholdet?

24 % av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren; denne andelen er høyere enn blant oppholdene til kvinner (17 %).

Når det gjelder andelen opphold som endte med at beboeren dro andre steder, er det relativt små forskjeller mellom menn og kvinner. En noe mindre andel av oppholdene til menn endte med å dra til slektninger/venner, sammenlignet med oppholdene til kvinner (6 % mot 12 %).

Menn med innvandrerbakgrunn

Menn med innvandrerbakgrunn bodde i snitt lenger på krisesenteret 

90 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 64 % av mennene (51 menn hadde ikke innvandrerbakgrunn). Menn med innvandrerbakgrunn sto for 103 opphold, mens menn uten innvandrerbakgrunn sto for 56 opphold.

Et gjennomsnittlig opphold for menn med innvandrerbakgrunn varte i 24 døgn, noe som er 4 døgn mer enn for menn uten innvandrerbakgrunn. Forskjellen er betydelig mindre enn i 2020 (henholdsvis 40 døgn og 18 døgn) og 2019 (henholdsvis 36 døgn og 15 døgn).

Forskjellen på gjennomsnittsoppholdet til kvinner med og uten innvandrerbakgrunn er på 11 døgn i 2021 (32 mot 21 døgn); omtrent som i 2020 (32 mot 22 døgn).

Kjennetegn ved menn med innvandrerbakgrunn 

5 år yngre

Gjennomsnittsalderen blant menn med innvandrerbakgrunn var 34 år, 5 år mindre enn for menn uten innvandrerbakgrunn.

Like stor andel i arbeid

Andelen som var yrkesaktive (enten fulltid eller deltid), var omtrent like stor blant menn med og uten innvandrerbakgrunn (henholdsvis 44 % og 48 %), men blant menn med innvandrerbakgrunn jobbet en større andel deltid enn blant mennene uten innvandrerbakgrunn (henholdsvis 20 % og 4 % - for fulltid var tallene henholdsvis 24 % og 44 %).

Menn med innvandrerbakgrunn var betydelig oftere under utdanning (28 % mot 10 %) eller gikk på kurs (9 % mot 0), mens andelen som mottok stønad/trygd/pensjon var litt lavere blant menn med enn uten innvandrerbakgrunn (28 % mot 34 %). Andelene gjenspeiler at menn med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt var yngre enn øvrige mannlige beboere.

Færre med funksjonsnedsettelse

Det var færre menn med innvandrerbakgrunn som oppga å ha en funksjonsnedsettelse, enn menn uten slik bakgrunn (22 % mot 35 %).

Større andel var gift

Flest menn både med og uten innvandrerbakgrunn levde i et parforhold ved det første oppholdet i 2021, henholdsvis 54 % og 68 %. Det var derimot vanligere blant menn med innvandrerbakgrunn å være gift/registrert parter, 49 %, mot 28 % av menn uten innvandrerbakgrunn.

Lavere andel hadde med barn

Andelen som hadde med barn til krisesentertilbudet ved første opphold i 2021, var lavere blant menn med innvandrerbakgrunn enn blant menn uten innvandrerbakgrunn (13 % mot 31 %).

Menn med innvandrerbakgrunn mottok mer bistand  

Flere former for bistand ble gitt under flere av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn enn til menn uten innvandrerbakgrunn. Det gjaldt for eksempel:

• praktisk hjelp (47 % mot 34 %)
• fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesentertilbudet (22 % mot 11 %)
• plan for oppfølging under oppholdet (65 % mot 57 %)
• hjelp til å finne bolig (17 % mot 11 %)

Kartlegging av behov

Systematisk kartlegging av hjelpebehov ble gjennomført ved 85 % av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn og 73 % av oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn.

Karlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret ble oftere gjennomført ved oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn; 71 % mot 55 %. Kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre enn krisesenteret ble derimot litt oftere gjennomført for menn uten innvandrerbakgrunn; 21 % mot 16 %. Uavhengig av hvem som stod for gjennomføringen, ble trusler/beskyttelsesbehov kartlagt ved en større andel av opphold av menn med enn uten innvandrerbakgrunn; henholdsvis 71 % og 59 %.

Kontakt med andre instanser

Oftere opprettet kontakt med NAV

Kontakt med NAV ble opprettet underveis ved en større andel av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn enn til menn uten innvandrerbakgrunn; 43 % mot 26 %. Det ble også opprettet kontakt med boligkontor ved en litt større andel av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn; 18 % mot 11 %. For 5 % av menn med innvandrerbakgrunn ble det opprettet kontakt med en flyktningeinstans.

Sjeldnere kontakt med psykisk helsetjeneste og politi

Under oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn ble det derimot sjeldnere opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (7 % mot 20 %), og noe sjeldnere med politiet (23 % mot 31 %) og advokat (31 % mot 37 %), sammenlignet med oppholdene til øvrige menn.

Videre ble det ikke opprettet kontakt med rusomsorg ved noen av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn, mot 6 % av oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn.

Før oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det sjeldnere opprettet kontakt med psykisk helsetjeneste (11 % mot 28 %), sykehus/fastlege/legevakt (22 % mot 37 %) og rusomsorg (1 % mot 15 %). Det var også sjeldnere opprettet kontakt med barnevern (26 % mot 37 %) og familievernkontor (7 % mot 13 %). Ved henholdsvis 8 % og 7 % av oppholdene til menn med og uten innvandrerbakgrunn var det ikke opprettet kontakt med andre instanser i forkant.

Andelen som kom i kontakt med krisesentertilbudet via politiet, var litt lavere blant menn med enn uten innvandrerbakgrunn (11 % mot 18 %). Menn med innvandrerbakgrunn kom også litt sjeldnere til senteret på eget initiativ, sammenlignet med menn uten innvandrerbakgrunn (31 % mot 37 %). Motsatt var det ingen menn uten innvandrerbakgrunn som kom i kontakt med senteret via skole, noe som gjaldt 9 % av menn med innvandrerbakgrunn.

Mannlige dagbrukere

Det var 204 mannlige dagbrukere i 2021. Dette utgjør 8 % av dagbrukerne; samme andel som i 2020 og omtrent tilsvarende som i 2019 (9 %).

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

• Dinutvei.no
• Oversikt over hjelpetilbud for de som er utsatt for vold
• Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
• Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

• Om vold og overgrep mot voksne
• Om vold og overgrep mot barn og unge
• Om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Kontakt om statistikken