Likt andre tjenester og tilbud over hele landet har krisesentrenes besøkstilbud blitt påvirket av koronapandemien, men muligheten for å beskytte beboerne har i liten grad blitt påvirket. Sentrene oppgir ivaretakelse av smittevern og praktiske og administrative hensyn for de ansatte som de største utfordringene i forbindelse med pandemien.

Hovedpunkter

Sammenlignet med januar og februar 2020 var det færre krisesenterbrukere i januar og februar 2021, men antallet enesamtaler på telefon økte kraftig.

Ingen botilbud har vært stengt i 2021 som følge av koronapandemien

En mindre andel av krisesenterbrukerne i 2021 fikk bistand i form av i fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter, sammenlignet med tidligere år

Endringer i statistikken fra 2019 til 2021

I 2021 ble det registrert færre dagsbesøk og krisesenteropphold for voksne, sammenlignet med 2020 og 2019.

  • I 2021 ble det registrert 7 942 dagsbesøk ved krisesentrene. Dette er en liten nedgang fra 2020, da det ble registrert 8 115 dagsbesøk, og en betydelig nedgang fra 2019, da det ble registrert 12 454 dagsbesøk.
  • Det ble registrert 2 068 opphold av voksne ved krisesentrene, en nedgang fra 2 198 opphold i 2020 og 2 471 opphold i 2019.
  • Antall opphold av barn var imidlertid noe høyere i 2021 enn det var i 2020. I 2021 ble det registrert 1 648 opphold av barn, mens det ble registrert 1 580 opphold av barn i 2020. Sammenlignet med 2019 var det imidlertid en nedgang, da det i 2019 var 1 876 opphold av barn.

Endringer i statistikken fra 2019 til 2021 bør ses i sammenheng med koronapandemien. Fra 12. mars 2020 og frem til 12. februar 2022 var det innført en rekke smitteverntiltak i Norge. Krisesentrene ble definert som en virksomhet med kritisk samfunnsfunksjon, hvilket innebærer at det har vært prioritert å opprettholde krisesentertilbudet under koronapandemien.

Litt færre dagsbesøk, men flere enesamtaler på telefon

Oversikten over antall dagsbesøk ved krisesentrene per måned, viser at det var betydelig færre dagsbesøk i januar og februar 2021 enn det var i disse månedene i 2020 og 2019. I månedene fra mars til desember var antall dagsbesøk i 2021 i snitt noe høyere enn i 2020. Antall dagsbesøk pr. måned varierte mellom 494 og 960 i 2021, mot mellom 218 og 788 i 2020 (mars-desember). Til sammenligning var det mellom 681 og 1 212 dagsbesøk i 2019.

Siden 2020 har bistand gitt i form av enesamtaler over telefon til brukere av dagtilbudet, blitt registrert. Dette er samtaler med brukere på telefon som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret.

  • Oversikten over antall enesamtaler på telefon per måned, viser en klar økning i antall enesamtaler på telefon i månedene januar og februar, sammenlignet med 2020 (totalt 1 787 i 2021 mot 920 i 2020).
  • I mars 2021 ble det også registrert flere enesamtaler på telefon enn tilsvarende måned i 2020, noe som kan ses i sammenheng med at smitteverntiltak først ble innført fra 12. mars 2020.
  • I månedene april til juli var det noe færre enesamtaler på telefon i 2021 enn i 2020 (totalt 2 921 i 2021 mot 3 159 i 2020).
  • Fra august til desember var det flere enesamtaler på telefon i 2021 sammenlignet med i 2020 (totalt 3 171 i 2021 mot 2 970 i 2020).

Dette kan tyde på at mange brukere fikk bistand via telefon i stedet for ved besøk på krisesentrene i periodene med høyt smittetrykk og strenge smitteverntiltak i 2021.

Det bodde færre beboere på krisesentrene i januar og februar i 2021

I 2021 var det en nedgang i antall opphold for voksne i januar og februar, sammenlignet med 2020. I 2021 var det henholdsvis 289 og 148 opphold mot 394 og 203 opphold i 2020. Fra mars til desember var antall opphold totalt relativt likt som i 2020 (henholdsvis 1 631 og 1 601 opphold). Det var forskjeller på mellom 2 og 37 registrerte opphold i disse månedene. Sammenlignet med 2019 ble det registrert det færre opphold alle månedene i 2021 bortsett fra november, da det ble registrert 6 flere opphold enn i november 2019.

Noen bor på krisesenter over flere måneder, og statistikken for antall innflyttinger per måned gir derfor ikke et fullstendig bilde av antall opphold til enhver tid. Basert på datoene for innflytting og utflytting, kan vi beregne hvor mange opphold som pågikk over de enkelte månedene (det vil si at vi også inkluderer opphold som startet før denne måneden, eller som ble avsluttet senere). Også dette tallet viser at det var størst nedgang i antall opphold i månedene januar og februar, sammenlignet med 2020.

Det var en økning i antall opphold av barn

Med unntak av januar, februar og oktober var antall opphold av barn på krisesentrene høyere i 2021 enn tilsvarende måneder i 2020. Dersom vi ser på antall opphold som pågikk hver måned, viser tallene at det var flere pågående opphold av barn alle måneder i 2021, med unntak av januar, februar og oktober, sammenlignet med 2020.

Små endringer i bistand gitt til beboere, dagbrukere og barn

Sammenlignet med 2019 var det kun små endringer i hvilke typer bistand som ble gitt ved opphold og dagsbesøk av voksne. Dette tyder på at tilbudet til beboerne og dagbrukerne i stor grad ble ivaretatt under koronapandemien. Bistand i form av i fritidsaktiviteter eller sosiale aktiviteter ble imidlertid gitt ved en mindre andel av oppholdene i 2021 enn før pandemien. Mens fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i krisesenterets regi var en del av 37 % av oppholdene i 2019, gjaldt dette 26 % av oppholdene i 2020 og 2021. For fritidsaktiviteter i regi av andre enn krisesenteret var andelene henholdsvis 10 % i 2019, 5 % i 2020 og 6 % i 2021.

Det samme mønsteret er å finne i bistand gitt ved opphold av barn på krisesentrene. Fritidsaktiviteter i regi av krisesentertilbudene ble gitt ved 44 % av oppholdene til barn i 2019 og ved 36 % av oppholdene i 2020 og 2021. For fritidsaktiviteter i regi av andre, gikk andelen ned fra 20 % i 2019 til 13 % i 2020 og 14 % i 2021. Videre opplevde barn som til vanlig deltok i organiserte fritidsaktiviteter, oftere avbrudd i disse som følge av oppholdet: 55 % i 2021 mot 47 % i 2020 og 39 % i 2019.

Bo- og dagtilbud under koronapandemien

Krisesentrene gjennomførte forebyggende tiltak for å opprettholde botilbudet og dagtilbudet.  

Ikke dårligere beskyttelse til beboere ved krisesentrene under korona

41 av 44 sentre oppgir at de i svært stor grad har vært i stand til å gi beboerne like god beskyttelse som før koronapandemien. 3 sentre oppgir at de i noen grad har gitt beboerne like god beskyttelse. Det var ingen sentre som svarte «nei» på om de har vært i stand til å gi like god beskyttelse som før koronapandemien, mot 1 senter i 2020.

 

Alle krisesentrene gjennomførte forebyggende tiltak for å kunne opprettholde botilbudet

Alle krisesentrene har gjennomført forebyggende tiltak for å kunne opprettholde botilbudet under koronapandemien, enten i form av midlertidige eller langvarige tiltak. Det vanligste tiltaket var å begrense besøk av pårørende og venner, noe 35 av 44 sentre gjorde. Videre reduserte rundt halvparten av sentrene tilgangen til fellesareal og/eller gjennomførte test/hurtigtest for alle nye beboere. 18 sentre tok i bruk alternative lokaler, og ved 16 sentre ble det rutinemessig gjennomført test/hurtigtest av beboere/ansatte. Antall rom og sengeplasser ble redusert ved 9 sentre, og like mange gjennomførte karantene for alle nye beboere.

Andre former for tilrettelegging som blir nevnt av sentrene er blant annet bruk av botilbudet for menn som karanteneleiligheter; reduksjon av nettverkstiltak; kartlegging ved ankomst; ikke deling av soverom; fokus på vask og renhold og færre ansatte på jobb, samt hjemmekontor for de som kan ha det. 

 

Færre krisesentre måtte midlertidig stenge besøkstilbud for dagbrukere

5 krisesentre måtte midlertidig stenge besøkstilbudet for dagbrukerne i løpet av 2021. Dette var betydelig færre enn i 2020, da 21 krisesentre måtte stenge besøkstilbudet for dagbrukere midlertidig. 1 senter måtte stenge besøkstilbudet i 21 dager; 2 sentre i 30 dager; 1 senter i 60 dager, mens 1 senter hadde stengt besøkstilbud i 100 dager.

 

Samtaler ble ofte flyttet fra krisesenteret til telefon

Alle krisesentrene har gjennomført ett eller flere forebyggende tiltak for å kunne opprettholde besøkstilbudet for dagbrukere under koronapandemien. De fleste sentrene (36) flyttet samtaler med dagbrukere fra senteret til telefon. Det var også relativt vanlig å redusere tilbudet av fritidsaktiviteter (25 sentre), og å gjennomføre samtaler med dagbrukere på videosamtale eller utenfor senteret (henholdsvis 17 og 14 sentre). Det var mindre vanlig å tilby mer individuelle tilbud som erstatning for gruppetilbud (10 sentre). 3 sentre oppga at de ikke benyttet noen av disse forebyggende tiltakene, men oppga at de hadde hatt andre forebyggende tiltak.

10 sentre la inn kommentarer om forebyggende tiltak for dagbrukerne. Her ble det nevnt bruk av munnbind i perioder med høyt smittetrykk; screeningspørsmål om symptomer; kartlegging før besøk; smitteverntiltak ved samtaler og fokus på vask og renhold.

Flere sentre har informert ekstra utad i forbindelse med koronapandemien

41 av 44 krisesentre hadde informert utad i større grad som følge av koronasituasjonen, ett flere enn i 2020. Det var mest vanlig å informere gjennom sosiale medier og på egen/kommunens hjemmeside. Sammenlignet med 2020 var det 5 flere sentre som informerte på egen/kommunens hjemmeside i 2021.  Det var derimot mindre vanlig å informere ekstra gjennom lokalpressen: 11 færre sentre oppga at de hadde gjort dette i 2021, sammenlignet med året før (se figur under).

Noen få sentre informerte andre steder, og her ble det nevnt informasjon gjennom pressekontakt; kommunens workplace; melding/telefon til brukere; politi og NAV. 3 sentre oppga at de ikke hadde informert ekstra utad.

Konsekvenser av smittespredning

Flere sentre opplevde å ha ansatte i karantene i forbindelse med koronasituasjonen. Det ble også påvist smitte hos flere av sentrene.

Ansatte i karantene og permitteringer

31 sentre oppga at de hadde ansatte i karantene som følge av koronapandemien i løpet av 2021. Dette er samme tall som i 2020.

Sentrene fikk spørsmål om hva som ble konsekvensene av at ansatte var i karantene, og hvordan denne situasjonen ble løst. Dette var et åpent spørsmål, og her ble det i hovedsak nevnt at andre ansatte tok vaktene; det ble benyttet vikarer ved behov; faste ekstravakter; redusert bemanning; økt belastning på øvrige ansatte og ingen konsekvenser for driften.  

Over halvparten av sentrene hadde utbrudd av korona

Det var mange smittetilfeller på krisesentrene i løpet av 2021. 19 sentre oppgir at én eller flere ansatte hadde fått påvist korona. Videre oppgir 13 sentre at de hadde hatt én eller flere beboere med påvist korona. 20 sentre hadde hverken ansatte eller beboere med påvist korona. Det var en betydelig økning i smittetilfeller på krisesentrene sammenlignet med 2020, da det var 4 sentre som hadde én eller flere ansatte hadde fått påvist korona, og 4 sentre som hadde én eller flere beboere hadde fått påvist korona.

Ifølge sentrene som hadde fått påvist korona hos ansatte eller beboere, fikk dette som konsekvens/ble løst ved at beboere og ansatte ble satt i isolasjon; overtid på ansatte med ansvar for de smittede; bruk av karantehotell og lavere bemanning. Andre sentre svarte at det fikk begrensede konsekvenser, da nærkontakter ble kartlagt og at det ble satt inn tilkallingsvikar.

Økonomi og samarbeid

14 av 44 sentre oppgir at de har hatt behov for ekstra økonomiske midler som følge av koronatiltakene. Av sentrene som hadde behov for ekstra midler, svarte 6 av 14 sentre at kommunen(e) bevilget ekstra midler. 28 sentre oppgir at krisesenteret inngår i kommunens beredskapsplan som kritisk samfunnsfunksjon, mens 5 sentre oppgir at de ikke inngår i denne (11 sentre oppgir vet ikke på spørsmålet).

Når det gjelder om senteret har hatt samarbeid med smittevernlege/kommuneoverlege i kommunen under koronapandemien, oppgir 15 sentre at de i stor grad har hatt dette. 24 sentre oppgir at de har hatt dette i noen grad, mens 5 sentre oppgir at de ikke har hatt denne typen samarbeid.

Sentrene fikk også anledning til å gi andre kommentarer til drift av krisesenteret i forbindelse med koronapandemien. Her nevnte flere av sentrene at de har utarbeidet beredskapsplan; at de savnet oppfølging fra kommunen og at de var imponert over de ansattes innsats. Flere uttrykte også misnøye med at krisesenteransatte ikke ble prioritert i vaksinekøen.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

Kontakt om statistikken

Anna Foss
Seniorrådgiver