De fleste krisesentrene har et bredt tilbud til dagbrukere og beboere, og alle har minst én form for tilbud til barn. Krisesentrene har totalt sett et mer omfattende hjelpetilbud til kvinner enn tilfellet er for menn. De fleste sentrene har en eller annen form for brukermedvirkning, og de driver også med utstrakt og utadrettet informasjonsarbeid.

Hovedpunkter

Alle krisesentre med tilbud til kvinner og menn hadde tilbud om samtaler og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester 

Alle sentrene hadde ett eller flere hjelpetilbud for barn

39 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner hadde utarbeidet skriftlig prosedyre for kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov ved henvendelser fra dagbrukere

Botilbudet for voksne

I 2021 var det totalt 44 krisesentre. 43 krisesentre hadde tilbud til kvinner og 40 krisesentre hadde eget tilbud til menn, og av disse hadde 38 sentre eget botilbud til menn. De fleste sentrene hadde både tilbud til kvinner og menn, med unntak av Krisesenter for Sunnmøre, som er delt inn i avdeling for kvinner og barn og avdeling for menn og barn.

Et bredt tilbud til voksne beboere  

Kommunene skal sørge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn. Dette betyr ikke nødvendigvis at de skal ha samme tilbud, men et tilbud som er tilrettelagt ut fra kjønnsspesifikke behov.   

Alle sentrene for kvinner ga tilbud om inntakssamtaler, enesamtaler og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester. Alle gjennomførte også systematisk kartlegging av hjelpebehov og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesentertilbudet. Alle unntatt 1 senter tilbød praktisk hjelp, deltakelse i møter med andre tjenester og hjelp til å finne bolig, og like mange hadde plan for oppfølging under oppholdet. Videre tilbød nesten alle sentrene også plan for oppfølging etter oppholdet, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre, deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren og følge på boligvisning.

Det arrangeres årlig veilederopplæring for krisesenteransatte i ICDP (International Child Development Program) i regi av Bufetat, med mål om at sentrene skal tilby beboere med barn deltakelse i foreldreveiledningsgrupper. 19 sentre for kvinner hadde tilbud om foreldreveiledningsgrupper til beboere med barn i 2021.

Kvinner som bodde på sentrene i 2021, hadde totalt sett et mer omfattende hjelpetilbud enn det menn som bodde på sentrene hadde. Noe av årsaken til dette kan være at 5 av botilbudene til menn var midlertidige. 2 sentre med tilbud til menn hadde ikke egne botilbud i 2021.

Det har stort sett vært små endringer i tilbudene til kvinner sammenlignet med 2020 og 2019. Vi ser imidlertid en nedgang i antall sentre som tilbyr hjelp til flytting og barnepass, og en liten nedgang i antallet som tilbyr advokatbistand i krisesentertilbudet. Sammenlignet med 2019 er det også litt færre som tilbyr følge på boligvisning.

Heller ikke i tilbudene til menn er det store endringer. Også her er det litt færre som tilbyr hjelp til flytting/hjelp til å finne bolig, eller som tilbyr advokatbistand i krisesentertilbudet. Antall sentre som gir tilbud om hjelp i forbindelse med samvær/overlevering av barn, har gått litt opp.

De fleste krisesentrene hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av beboere

Alle krisesentrene med botilbud til kvinner hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale, tilsvarende som i 2017-2020. Alle sentrene hadde også skriftlige rutiner for kartlegging av hjelpebehov, noe 2 sentre ikke hadde i 2020. Nesten alle hadde skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av beskyttelsesbehov (40 av 43 sentre), noe som er en liten nedgang fra 2019, da alle hadde dette.

Mens det tidligere har vært mindre vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter enn under oppholdet, var det i 2021 omtrent like vanlig. Det var 5 sentre som ikke hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging under oppholdet, 2 flere enn i 2020 og 2019. Alle unntatt 6 sentre hadde skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet i 2021; 3 færre enn i 2020 (og 1 flere enn i 2019).

Alle unntatt 1 sentre med botilbud til menn hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale og skriftlige rutiner for kartlegging av hjelpebehov. Videre hadde alle unntatt 3 utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging under oppholdet, mens alle unntatt 4 hadde skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av beskyttelsesbehov. Det var litt mindre vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet, noe 30 av 38 tilbud til menn hadde.

Av brukerdata ser vi at 98 % av beboerne hadde hatt inntakssamtale ved sitt første opphold i 2021. Videre hadde henholdsvis 82 % og 74 % av beboerne mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av sentret. 30 % av beboerne hadde mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre, mens henholdsvis 63 % og 26 % av beboerne fikk plan for oppfølging under og etter oppholdet.

Tilbud til barn

Et bredt tilbud til barn 

I henhold til krisesenterloven § 3 skal kommunen ta vare på barn på en måte som er tilpasset deres behov, og sørge for at barns rettigheter ivaretas under opphold på krisesenter. 

Alle sentrene hadde ett eller flere hjelpetilbud for barn. Alle sentrene med tilbud til kvinner ga tilbud om velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet. De fleste gjennomførte også systematisk kartlegging av hjelpebehov og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov (i regi av krisesentertilbudet). Videre hadde de fleste sentrene tilbud om samtale med eller uten mor/far til stede og fritidsaktiviteter i egen regi. Det var også vanlig at sentrene utarbeidet plan for oppfølging under oppholdet, etablerte primærkontakt, deltok i samarbeid med barnets skole/barnehage, organiserte skyss til skole/barnehage, og deltok i samarbeidsgrupper rundt barnet.

Det var mindre vanlig blant krisesentrene å tilby barnehage- og skoletilbud på sentrene og grupper for barn.

Gjennomgående hadde krisesentertilbudene til kvinner flere tilbud til barn enn krisesentertilbudene til menn. Dette kan blant annet ses i lys av at enkelte tilbud for menn baserte seg på leie av hotell eller andre midlertidige løsninger. Det var størst forskjeller når det gjelder deltakelse i samarbeidsgrupper rundt barnet, utarbeiding av plan for oppfølging under oppholdet, og organisering av skyss til skole/barnehage.

Sammenlignet med 2019 og 2020 var det mer vanlig blant krisesentertilbudene både til kvinner og menn med skoletilbud på/i regi av krisesenteret. 

De fleste krisesentrene hadde skriftlig mal/prosedyre for tilbud til barn

De fleste krisesentrene hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet, kartlegging av barnas hjelpebehov og oppfølging av barn under oppholdet. Et klart flertall av sentrene hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet.

Sammenlignet med 2019 og 2020 er det relativt små forskjeller. Fra 2019 til 2021 har vært en liten økning i antall sentre med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet. Dette gjaldt 28 sentre med tilbud til kvinner og 23 sentre med tilbud til menn i 2019, og 31 sentre med tilbud til kvinner og 27 sentre med tilbud til menn i 2021.

Av brukerdataene ser vi for øvrig at 67 % av barna hadde hatt velkomstsamtale ved sitt første opphold i 2021. Videre ble det ved 56 % av oppholdene til barn gitt bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov, og ved 44 % av oppholdene hadde krisesentertilbudene en plan for oppfølging under oppholdet

Dagtilbudet

Et bredt dagbrukertilbud 

Samtlige krisesentre tilbød dagbrukerne enesamtaler og hjelp til å ta kontakt med andre tjenester; dette gjaldt både tilbudene til kvinner og til menn.

Samlet sett hadde de kvinnelige dagbrukerne et noe mer omfattende bistandstilbud enn de mannlige. Sammenlignet med 2020, tilbød flere sentre med tilbud til menn fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i egen regi. Utover dette er det relativt små forskjeller sammenlignet med 2020. Sammenlignet med 2019, hadde færre av sentrene med tilbud til kvinner tilbud til dagbrukernes barn og tilbud om oppfølging i hjemmet

Skriftlige prosedyrer for kartlegging og oppfølging av dagbrukere

39 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner, og 36 av 40 med tilbud til menn, hadde utarbeidet skriftlig prosedyre for kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov ved henvendelser fra dagbrukere. Sammenlignet med 2020 er dette 3 flere sentre med tilbud til kvinner, og 2 flere med tilbud til menn. I 2019 var det omtrent tilsvarende tall som i 2021.

Videre hadde 35 sentre med tilbud til kvinner og 30 sentre med tilbud til menn utarbeidet skriftlig prosedyre for oppfølging av dagbrukerne. Dette er 4 flere sentre med tilbud til kvinner enn i 2020 og 3 færre sentre enn i 2019 (andelen har vært mer stabil for sentrene med tilbud til menn). For både sentrene med tilbud til kvinner og menn var det imidlertid over tid en jevn økning i antall sentre med slike skriftlige prosedyrer i årene før 2020.

Av brukerdataene ser vi at 49 % av dagbrukerne hadde mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av hjelpebehov, og henholdsvis 38 % og 9 % hadde mottatt bistand i form av systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret/i regi av andre.

Tilbud til pårørende

Krisesentrene er ikke pålagt å gi tilbud til pårørende, men 36 av 43 sentre med tilbud til kvinner, og 34 av 40 med tilbud til menn, hadde tilbud om bistand til pårørende.

Den vanligste formen for bistand var enesamtale, noe pårørende fikk tilbud om ved 34 sentre med tilbud til kvinner og 31 med tilbud til menn. Videre var det også relativt vanlig at krisesentrene kunne hjelpe pårørende med å ta kontakt med andre tjenester (27 sentre med tilbud til kvinner og 24 med tilbud til menn).

11-15 krisesentre med tilbud til kvinner og 9-14 sentre med tilbud til menn hadde tilbud til pårørende om systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (eller andre), tilbud om å benytte botilbudet, advokatbistand i krisesentertilbudet og tilbud om deltakelse i møter med andre tjenester. Videre hadde 2-9 sentre med tilbud til kvinner og menn tilbud om følgende: fritidsaktiviteter (i regi av krisesentertilbudet eller andre), tilbud til barn, oppfølging i hjemmet og deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe.

4 sentre med tilbud til kvinner og 5 med tilbud til menn har krysset av for andre tilbud; her nevnes blant annet familieråd, familiesamtaler og yoga.

Sikkerhetstiltak ved krisesentrene

I krisesenterlovens § 2 er det presisert at kommunene skal sørge for et trygt botilbud. Beskyttelse er et hovedelement i krisesentertilbudet; det handler om fysisk sikring av lokaler, kartlegging av trusler, bevisstgjøring om egen sikkerhet, samarbeid med politiet og individuelle sikkerhetstiltak. 

I mars 2017 trådte ny forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet i kraft. 

Alle krisesentrene med botilbud til kvinner hadde rutiner for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboere. De fleste hadde også prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak, skriftlig rutine for håndtering av trusselsituasjoner og krav om taushetserklæring fra brukere.

De aller fleste hadde kameraovervåkning ved inngangspartiet og porttelefon ved inngangsdøren. Mange hadde også andre fysiske sikkerhetstiltak; her var det vanligst å ha sikret/forsterket dør med sikkerhetslås og elektronisk adgangskontroll for ansatte (se figuren over/under for oversikt over ulike sikkerhetstiltak).

Gjennomgående hadde en litt større andel av tilbudene til kvinner ulike sikkerhetstiltak enn tilfellet var for tilbudene til menn. Dette kan ses i lys av at en del av botilbudene til menn er basert på bruk av hotellrom eller andre midlertidige løsninger. Forskjellene har imidlertid blitt mindre over tid. Størst forskjell finner vi når det gjelder sikkerhetstiltakene som handler om porttelefon ved inngangsdør og kameraovervåkning av inngangsparti, elektronisk adgangskontroll for ansatte og skjermet og oversiktlig uteareal for lek, samt å ha prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak.

12 av sentrene med tilbud til kvinner og 9 av sentrene med tilbud til menn hadde også andre sikkerhetstiltak enn de som gjengis i figuren. Her nevnes blant annet overfallsalarm, personalalarm, kameraovervåkning av utearealer, samarbeid med politi og eget evakueringsrom. For enkelte av tilbudene til menn er det påpekt at de ikke har et botilbud.

Sammenlignet med 2019 og 2020, var det i 2021 flere sentre med tilbud til både kvinner og menn som hadde sikret/forsterket dør med sikkerhetslås og sikrede vinduer som er låsbare. Flere hadde også innbruddsalarm, og flere hadde rutiner for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboere. 4 flere sentre med tilbud til kvinner, og 2 færre med tilbud til menn, hadde slagsikkert/hærverkshemmende glass i vinduer.

Betydelig flere sentre med tilbud til kvinner hadde prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak; 30 sentre i 2019, 36 sentre i 2020 og 39 sentre i 2021. Flere hadde også elektronisk adgangskontroll for ansatte.

Litt flere krisesentre med tilbud til menn hadde skjermet innsyn til krisesenteret og sikrede/forsterkede dører inne i krisesenteret; henholdsvis 3 og 4 flere sentre enn i 2019.

Mer enn halvparten av sentrene har fått vurdering av bygninger og sikkerhetstiltak

34 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner og 26 av 40 sentre med tilbud til menn hadde i 2021 fått bygninger og sikkerhetstiltak vurdert av lokalt politi, hvorav henholdsvis 11 og 8 sentre oppga at politiets vurdering forelå skriftlig. Sammenlignet med de to foregående årene var det litt flere som oppga å ha fått en slik vurdering, men litt færre som oppga at vurderingen forelå skriftlig.

28 av krisesentrene med tilbud til kvinner, og 18 av sentrene med tilbud til menn, svarte at politiets vurdering var fulgt opp; litt flere enn de 2 siste årene. 

Rutiner for brukermedvirkning

Krisesenterlovens § 3 omfatter krav om individuell tilrettelegging, noe som forutsetter brukermedvirkning. I praksis innebærer dette at det finnes rutiner for å innhente og benytte brukernes erfaringer og synspunkter i utviklingen av tilbudet.

38 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner, og 32 av de 40 sentrene med tilbud til menn, hadde rutiner for innhenting av brukernes erfaringer og synspunkter på tilbudet. I 2020 gjaldt dette 36 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner og 31 av de 39 med tilbud til menn, mens 35 av 44 sentre med tilbud til kvinner og 32 av 41 med tilbud til menn slike rutiner i 2019.

Den vanligste måten å innhente tilbakemeldinger på, var evalueringssamtale med brukerne.

Sammensetningen av sentrenes rutiner for brukermedvirkning har endret seg noe de siste årene. Sammenlignet med tidligere år, var det i 2020 og 2021 betydelig færre sentre som arrangerte beboermøter ved behov, og det har også blitt mindre vanlig å benytte evalueringsskjema for brukerne.

Utadrettet informasjonsarbeid

Ifølge kommuneloven  skal kommuner drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Dette omfatter også krisesentertilbudene.

Alle unntatt 1 senter med tilbud til både kvinner og menn drev med utadrettet informasjon i 2021. De vanligste formene for informasjonsarbeid var å besøke eller på annen måte gitt informasjon til øvrig hjelpeapparat, å sette opp brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester og å ha profil på Facebook. Det var mindre vanlig å ha annonser i lokalpresse eller å ha profil på Twitter eller andre sosiale medier.

Noen av sentrene hadde informert på andre måter; herunder nevnes blant annet diverse medieoppslag og at ansatte har stått på stand/drevet med informasjonsarbeid via Teams.

Mens det i 2020 var færre krisesentre som hadde besøkt/informert hjelpeapparatet enn de 2 foregående årene, var denne formen for informasjonsarbeid i 2021 omtrent på nivå med tidligere år. Derimot var besøk/informasjon på skoler/utdanningsinstitusjoner mindre vanlig også i 2021.

Blant krisesentrene som hadde drevet informasjonsarbeid i utdanningsinstitusjoner, hadde de fleste besøkt relevante høyskoleutdanninger (21 sentre med tilbud til kvinner og 18 med tilbud til menn). Videre hadde 13 krisesentre med tilbud til kvinner og 12 med tilbud til menn besøkt videregående skoler, mens henholdsvis 16 og 14 krisesentre med tilbud til kvinner og menn hadde besøkt grunnskoler.

38 krisesentre med tilbud til kvinner hadde egen nettside i 2021, 1 færre enn i 2020 og 2019. For 23 av krisesentrene var teksten på nettsiden tilgjengelig på flere språk. 12 sentre svarte at teksten var tilrettelagt for synshemmede; 1 flere enn i 2020 og like mange som i 2019.

34 krisesentre med tilbud til menn hadde egen nettside, 4 færre enn i 2020 og 2019. Nettsiden til 22 av disse sentrene var tilgjengelig på andre språk, mens 12 sentre svarte at nettsiden var tilpasset synshemmede; 1 færre enn i 2020, og like mange som i 2019.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

Kontakt om statistikken

Anna Foss
Seniorrådgiver