Formål

Formålet med registreringen er å bidra til god kunnskap om innholdet i og brukerne av krisesentertilbudene, til bruk for nasjonale myndigheter og kommuner i videreutvikling av tilbudet, og til forskning og kunnskapsutvikling på området.

Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) pålegger ikke kommunene å registrere opplysninger om krisesentertilbudet og om brukerne. Innrapporteringen er derfor basert på frivillighet fra sentrenes og kommunenes side.

Årets statistikk er den 14. som er utarbeidet av Sentio Research Norge. Tidligere har SSB utarbeidet 3 rapporter, mens Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utarbeidet tilsvarende rapporter for årene 2003 og 2004.

Begreper i krisesenterstatistikken

Beboere og opphold

Personer som overnatter på et krisesenter, omtales som beboere.

Med opphold menes de gangene beboerne overnattet på et krisesenter i løpet av året. Et opphold kan vare over flere døgn, og blir registrert med et beboerskjema for hvert opphold. Noen beboere har flere opphold på et krisesenter i løpet av et år. I statistikken vil opplysninger om vedkommende være basert på det første oppholdet i rapporteringsåret (2021).

Dagbrukere og dagsbesøk

Personer som henvender seg til krisesentrene på dagtid for å få råd og veiledning, omtales som dagbrukere. Dagbrukere kan både være personer som tidligere har vært beboere ved et krisesenter, og personer som ikke har vært i kontakt med et krisesenter tidligere.

Med dagsbesøk menes oppmøte på krisesenteret for å få råd eller motta ulike former for oppfølging og/eller bistand. Det regnes også som et dagsbesøk når ansatte møter brukere og yter bistand utenfor senteret, for eksempel i forbindelse med hjemmebesøk eller følge til møte med andre instanser.

Enesamtale på telefon 

Defineres som samtaler med brukere på telefon, som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret. Det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, med tilsvarende varighet som en ordinær enesamtale. Korte telefonsamtaler, f.eks. i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, er ikke regnet med.

Personer med og uten innvandrerbakgrunn 

Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Personer med innvandrerbakgrunn kan enten være født i Norge, eller i utlandet. Innvandrerbakgrunn er derfor en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen. Merk at SSBs definisjon forutsetter at vedkommende både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldrene er født i et annet land enn Norge. Definisjonen sier ikke noe om hvilket land vedkommende har bakgrunn fra. Dette innebærer at definisjonen også omfatter personer med bakgrunn fra skandinaviske land.

Personer med innvandrerbakgrunn kan være norske statsborgere, og vi bruker derfor ikke begrepet «norsk» når vi omtaler personer som ikke har innvandrerbakgrunn. Brukerne vil heller omtales som «beboere/dagbrukere med innvandrerbakgrunn» og «beboere/dagbrukere uten innvandrerbakgrunn».

Voldsutøver

Begrepet voldsutøver brukes i omtalen av de personene som oppgis å ha utført krenkelsene som har ført til at en bruker søker hjelp på et krisesentertilbud. Data om voldsutøver er kun basert på informasjon oppgitt av brukerne av krisesentrene.

Krisesenter eller krisesentertilbud

Loven om kommunale krisesentertilbud trådte i kraft 1. januar 2010 og ligger til grunn for en begrepsendring fra krisesenter til krisesentertilbud. For enkelhets og variasjonens skyld omtales likevel krisesentertilbud som «krisesenter» eller «senter» ved enkelte tilfeller i rapporten.

Datainnsamling

Det ble lagt til rette for at ansatte ved de ulike krisesentrene fylte ut et papirskjema, enten i kontakt med brukeren eller etter at et opphold/besøk/enesamtale på telefon hadde funnet sted. Deretter ble svarene registrert på nett.

44 krisesentertilbud (alle) leverte skjema for brukere som bodde på sentrene eller benyttet sentrenes dagtilbud i 2020. 43 krisesentre med tilbud for kvinner (alle) og 40 krisesentre med tilbud for menn (alle) leverte samleskjema med innrapportering om organisering, tilbud, kapasitet og fasiliteter ved krisesentertilbudene.

Når det gjelder krisesentertilbud til menn, er det verd å merke seg at også sentrene som ikke har egne tilbud til menn, tilbyr hjelp til menn som henvender seg til senteret, men at denne hjelpen består i å sette vedkommende i kontakt med et krisesenter som har tilbud til menn.

Kontroll og revisjon

Revisjon og kontroll av data er viktig for å sikre kvaliteten. Det er imidlertid vanskelig å sikre at alle data er korrekte, og det må foretas en avveining av hvor mye som kan rettes. For mye revisjon kan medføre nye feil i datasettet. Det er i utgangspunktet lagt opp til liten revisjon av det innkomne datamaterialet, men enkelte åpenbare feil er korrigert.

Endelig populasjon

Den endelige populasjonen (antall personer, dagsbesøk og opphold som er med i statistikken) er presentert i tabellen nedenfor.

Dagbrukerskjema

  Dagsbesøk av voksne Enesamtale på telefon
Antall besøk/samtaler 7 942 8 807
Antall individer 2 538  3 699

Beboerskjema

  Opphold av voksne
Antall opphold 2 068
Antall individer 1 795

Barneskjema

  Opphold av barn Dagsbesøk av barn
Antall besøk/opphold 1 648 562
Antall individer 1 442 206

Resultatene blir presentert som fordelinger, enten i figurer eller tabeller. I «Om datagrunnlaget» framgår det hvor mange som har besvart det aktuelle spørsmålet (n).

Leseren vil også finne at prosentsummene i enkelte figurer og tabeller ikke alltid kan summeres til 100. Dette skyldes at enkelte spørsmål tillater avkryssing for mer enn én kategori, noe som medfører at summene overstiger 100 prosent.

Sammenlignbarhet over tid, og oversikt over sentre som inngår i statistikken

Statistikken fra krisesentertilbudene 2021 er nummer 19 i rekken og gir dermed grunnlag for å gjøre sammenligninger over flere år. Det har underveis blitt gjort endringer i skjemaene, men hovedtrekkene er beholdt. I statistikken for 2021 benyttes figurer og tabeller som viser resultatene for flere år der det er mulig og relevant å sammenligne med kommentarer dersom spørsmål eller rutiner er endret.

Oversikt over krisesentre i statistikken

Ved sammenligning over tid bør eventuelle endringer fra tidligere år til 2021 ses i sammenheng med at antall sentre i har endret seg over tid.  Følgende krisesentre er med i statistikken i 2021:

  • Alta krisesenter
  • Drammen krisesenter
  • Gjøvik Krisesenter IKS
  • Glåmdal interkommunale krisesenter
  • Gudbrandsdal Krisesenter IKS
  • Hallingdal krisesenter
  • Hamar interkommunale krisesenter
  • Harstad krisesenter
  • Helgeland krisesenter
  • Indre Østfold krisesenter
  • Kongsberg krisesenter
  • Krise- og incestsenteret i Follo IKS
  • Krise- og incestsenteret i Fredrikstad
  • Krisesenter for Sunnmøre, avd kvinner og barn
  • Krisesenter for Sunnmøre, avd menn og barn
  • Krisesenter Vest IKS
  • Krisesenteret Asker, Bærum og Lier (Asker og Bærum krisesenter)
  • Krisesenteret for Bergen og omegn
  • Krisesenteret for Molde og omegn IKS
  • Krisesenteret for Orkdal og omegn
  • Krisesenteret for Tromsø og omegn
  • Krisesenteret i Midt-Troms
  • Krisesenteret i Moss IKS
  • Krisesenteret i Rana
  • Krisesenteret i Salten
  • Krisesenteret i Stavanger
  • Krisesenteret i Telemark
  • Krisesenteret Vesterålen
  • Narvik og omegn krisesenter
  • Norasenteret IKS senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark
  • Nordmøre Krisesenter IKS
  • Nord-Trøndelag krisesenter IKS
  • Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner
  • Ringerike krise og kompetansesenter for vold i nære relasjoner
  • Romerike Krisesenter IKS
  • Sarpsborg krisesenter
  • Stiftelsen Eva krisesenter
  • Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
  • Stiftelsen Sørlandet krisesenter
  • Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane
  • Sør-Helgeland krisesenter
  • Trondheim Krisesenter
  • Vest-Finnmark krisesenter
  • Østre Agder krisesenter

Om datagrunnlaget

Brukerne fikk mulighet til å reservere seg mot registreringen.

Ved 175 opphold av voksne, 596 dagsbesøk av voksne, 1 941 enesamtaler på telefon, 139 opphold av barn og 28 dagsbesøk av barn, ønsket ikke brukerne å delta i registreringen, og de er følgelig ikke med i analysene. Videre ble det ved 9 enesamtaler på telefon registrert at brukeren var under 16 år, og disse er heller ikke med i analysene.

Dato for ankomst og utflytting registreres for alle opphold, også der beboerne ønsker å reservere seg mot registrering. Dette for at døgnberegningen skal bli mest mulig korrekt. For voksne beboere og dagbrukere blir også kjønn registrert, og for barn blir alder registrert. Nytt for registreringen i 2021 er at spørsmålet om det er brukerens første dagsbesøk/enesamtale på tlf./opphold også stilles til de som ikke har godtatt registrering. Denne endringen er gjort for å få et mer nøyaktig antall brukere.

Det er verdt å nevne at statistikken kartlegger visse områder når det gjelder bruk og drift av krisesentertilbudene i Norge. Et viktig poeng er imidlertid at statistikken ikke fanger opp alle sider ved bruken av sentrene. Eksempelvis vil opplysninger om individuelle brukere, som er basert på første opphold/besøk i registreringsåret, kun si noe om brukers situasjon ved det tidspunktet den første registreringen ble gjort. Det er mulig at situasjonen for en bruker er en litt annen ved det siste enn det første besøket, og dette vil ikke blir fanget opp på annet enn besøks-/oppholdsnivå. Dette må det nødvendigvis tas forbehold om.

Kontroll og revisjon av datamaterialet

Hvert papirskjema har et unikt skjemanummer som tastes inn på nett når skjemaet registreres. Dette gjøres for å koble sammen det fysiske papirskjemaet med skjemaet som registreres på nett. På denne måten var det mulig å avdekke feilkilder i datamaterialet, som for eksempel at samme skjema er registrert flere ganger.

Alle krisesentrene fikk i starten av registreringsåret tilsendt lenker til autorapporter, med mulighet for selv å kontrollere sine registreringer fortløpende gjennom året. På den måten var det mulig å rette opp i feil underveis i registreringsåret. I forkant av datanedtak ble det i tillegg sendt ut påminnelse til sentrene om å sjekke og kontrollere tallene i autorapportene, med mulighet til å melde tilbake om eventuelle feil før data ble benyttet i den nasjonale statistikken.

På skjemaet om krisesentertilbudets organisering, kapasitet og fasiliteter ble det foretatt korrigeringer av åpenbare feil, for eksempel dersom det var oppgitt årsverk i prosent i stedet for i antall. Det ble også tatt kontakt med noen av sentrene for å kvalitetssikre at alle tall var riktige.

På skjemaet om krisesentertilbudets organisering, kapasitet og fasiliteter ble det foretatt korrigeringer av åpenbare feil, for eksempel dersom det var oppgitt årsverk i prosent i stedet for i antall. Noen av sentrene ble også kontaktet av Sentio for å kvalitetssikre at alle tall var riktige. 

Revidering av data

Antall overnattingsdøgn og lengde på opphold ved krisesentertilbudene for voksne og barn

Beregningen av antall overnattingsdøgn er basert på datoer for ankomst og utflytting registrert i skjemaene for voksne og barn. Døgnberegningen skjer automatisk i nettskjemaet, basert på oppgitte datoer. Dette har medført betydelig mindre feilkilder i datamaterialet enn tidligere (før 2015). I den grad det er foretatt korrigeringer, gjelder dette hovedsakelig skjemaer der senteret har gitt tilbakemelding om at feil dato er lagt inn.

Person versus opphold/besøk

For å skille mellom person og opphold/besøk blant beboere og dagbrukere, er det tatt utgangspunkt i spørsmålet om det er beboerens eller dagbrukerens første opphold eller besøk ved et krisesentertilbud i 2021. Tilsvarende er det tatt utgangspunkt i spørsmålet om det er brukerens første enesamtale på telefon i 2021, dersom brukeren fikk bistand på telefon.

Ved overgangen til 2016 ble ordlyden i spørsmålet om første opphold eller besøk endret til «ved et krisesentertilbud» i stedet for «krisesentertilbudet». Dette gjør at en person som bor på flere krisesentre i løpet av samme år, kun vil telle som ett individ i statistikken, noe som blir mest korrekt på totalnivå.

Registreringsskjemaene i 2021

Endringer i registreringsskjemaet for brukere av dagtilbudet fra 2020 til 2021 

  • Spørsmålet om hvorvidt besøket eller enesamtalen som registreres, er brukerens første i inneværende år, er flyttet opp, slik at de besvares før spørsmål om hvorvidt brukeren godtar registreringen. Endringen gjør det mulig å lage mer nøyaktige beregninger av antall personer som bruker tilbudene ved krisesentrene
    • Ved registrering av enesamtale på telefon, er det også lagt til et oppfølgingsspørsmål om hvorfor samtalen ble gjennomført på telefon, der svarkategoriene er «Avstand», «Smittevern» og «Annet».
  • Spørsmålet om hvorvidt brukeren har hjemmeboende barn under 18 år er endret til om brukeren har barn i husholdningen under 18 år.
  • Spørsmålet «Er en eller begge brukerens foreldre er født i utlandet?» er endret til «Er brukernes foreldre født i utlandet?»
  • Svaralternativet «Bruker vet ikke» er fjernet fra spørsmålet om brukerens alder.
  • «Annet» er lagt til som svarkategori på spørsmålet om voldsutøver(ne)s kjønn.
  • I spørsmålene om hvordan beboeren kom i kontakt med krisesentertilbudet og om hvilke instanser det er opprettet kontakt med ved/før besøket, er «ROSA» ny svarkategori.

Endringer i registreringsskjemaet for voksne beboere fra 2020 til 2021 

  • Spørsmålene om beboerens kjønn, og hvorvidt oppholdet er beboerens første ved et krisesentertilbud i inneværende år, er flyttet, slik at dette nå fylles ut før spørsmålet om hvorvidt beboeren har godtatt å bli registrert. Dette gjør det mulig å lage mer nøyaktige beregninger av antall beboere på krisesentrene.
  • Spørsmålet «Hvis beboeren har hjemmeboende barn som ikke er med til krisesentertilbudet, angi antall barn» er endret til et ja/nei-spørsmål: «Har beboeren barn under 18 år i husholdningen som ikke er med til krisesentertilbudet?»
  • Spørsmålet «Er én av eller begge beboerens foreldre født i utlandet?» er endret til «er beboerens foreldre født i utlandet»?
  • Spørsmålet «er én eller begge av foreldrene til voldsutøver(ne) født i utlandet?» er endret til «Er foreldrene til voldsutøver(ne) født i utlandet?»
  • Svarkategorien «Annet» er lagt til på spørsmålet «Hvilket kjønn har voldsutøverne?».
  • I spørsmålene om hvordan beboeren kom i kontakt med krisesentertilbudet og om hvilke instanser det er opprettet kontakt med før/under oppholdet, er «ROSA» ny svarkategori.
  • Spørsmålet om hvorfor beboeren ikke ønsker å anmelde forholdet, har fått en ny svarkategori: «Mangler tillit til politiet/rettsapparatet.
  • I spørsmålet om hvilken bistand som er gitt, er kategorien «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt beboeren» endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren».
  • Spørsmålet om hvorvidt det er sendt bekymringsmelding for eventuelle hjemmeboende barn beboeren har, som ikke er med til krisesenteret, er presisert til å gjelde barn under 18 år.
  • I oppfølgingsspørsmålet om hvorfor beboeren returnerer til voldsutøver, er svarkategorien «Manglende oppholdsstatus» endret til «Manglende oppholdstillatelse».
  • Spørsmålsformuleringen «Hvor drar beboeren etter oppholdet ved krisesentertilbudet?» er endret til «Hvor drar beboeren etter oppholdet?»

Endringer i registreringsskjemaet for barn fra 2020 til 2021 

  • Det er lagt inn en mulighet til å registrere avbrudd i barns krisesenteropphold, som «Antall netter ikke overnattet på senteret» (etter registrering av dato for ankomst og utflytting).
  • Spørsmål om hvorvidt dagsbesøket/oppholdet er barnets første i inneværende år er flyttet, og stilles nå før spørsmålet om hvorvidt barnets omsorgsperson har godtatt registrering.
  • I 2020 ble spørsmålet om tidligere kontakt med krisesentertilbud formulert forskjellig for dagbrukerbarn og beboerbarn: «Har barnet vært dagbruker tidligere?» og «Har barnet hatt tidligere opphold før det inneværende oppholdet?». I 2021 ble disse slått sammen: «Har barnet vært i kontakt med dette eller annet krisesentertilbud i år eller tidligere år?», med svarkategoriene «Ja, vært dagbrukerbarn tidligere», «Ja, vært beboer tidligere» og «Nei».
    • I oppfølgingsspørsmålet til beboerbarn om antall tidligere opphold er forklaringsteksten «(dette år og tidligere år)» endret til «(før inneværende opphold)».
  • Spørsmålet «Er én av eller begge av barnets foreldre født i utlandet?» er endret til «Er barnets foreldre født i utlandet»?
  • I spørsmålet om bistand til barna er det lagt inn en presisering om at barnepass ikke regnes som bistand til barn, men til voksne. Videre er 3 av svarkategoriene er endret:
    • «Skoletilbud på krisesenteret» er endret til «Skoletilbud på/i regi av krisesenteret».
    • «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt barnet» er endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt barnet».
    • «Hjelp for å få i stand skyss til barnehage/skole» er endret til «Ordne skyss eller følge barn til barnehage/skole».
  • I spørsmålet om hvorvidt det er opprettet kontakt med ulike instanser, er det lagt til 2 svarkategorier: «Bistandsadvokat (barnets)» og «Politiet».
  • Presiseringen «i forbindelse med dette besøket/oppholdet» er lagt inn i spørsmålet om hvorvidt krisesentertilbudet har sendt bekymringsmelding til barnevernet.
  • Oppfølgingsspørsmålet «Hvor lenge har avbruddet i barnehage-/skolegang vart?» er endret til «Ca. hvor lenge har avbruddet i barnehage-/skolegang vart?», og presiseringen Ferie regnes ikke som avbrudd er endret til Ferie og helg regnes ikke som avbrudd.
  • For spørsmålet om hvorvidt forholdet er anmeldt, er svaralternativet «Nei» endret til «Nei, spesifiser hvorfor forholdet ikke er anmeldt:»; med åpent utfyllingsfelt.

Endringer i samleskjema fra 2020 til 2021 

  • I spørsmålet «Hvilke typer tilrettelegging tilbyr senteret for personer med nedsatt funksjonsevne?» er «nedsatt funksjonsevne» erstattet med «funksjonsnedsettelse».
  • I spørsmålet om hva slags hjelp beboerne får tilbud om, er kategorien «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt beboeren» endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren».
  • I spørsmålet om hva slags hjelp barn får tilbud om, er 3 av svarkategoriene justert:
    • «Skoletilbud på krisesenteret» er endret til «Skoletilbud på/i regi av krisesenteret».
    • «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt barnet» er endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt barnet».
    • «Hjelp for å få i stand skyss til barnehage/skole» er endret til «Ordne skyss eller følge barn til barnehage/skole».
  • Også i 2021 er det stilt spørsmål om følger og håndtering av koronapandemien, og det er noen justeringer i disse:
    • Mens sentrene i 2020 ble bedt om å svare for perioden 12. mars-31. desember, ble de i 2021 bedt om å svare for hele året.
    • Spørsmålet om eventuell stenging av botilbud er fjernet.
    • På spørsmålet om senteret har vært i stand til å gi like god beskyttelse som før koronapandemien, var det i 2020 slik at bare de som svarte «nei» ble bedt om å beskrive nærmere hvordan, og eventuelt hvorfor, i et åpent felt. I 2021 ble også de som svarte «Ja, i noen grad» bedt om å utdype svaret sitt.
    • På spørsmålet om hvilke forebyggende tiltak senteret har gjennomført, er kategorien «Krav om testing av beboere (utover nasjonale bestemmelser)» endret til «Test/hurtigtest for alle nye beboere». «Rutinemessig test/hurtigtest av alle beboere/ansatte» er lagt til som kategori.

Trenger du hjelp?

Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:

Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene:

Kontakt om statistikken

Anna Foss
Seniorrådgiver