Krisesentertilbudet i norske kommuner

Krisesentrene opprettholdt et trygt bo- og rådgivningstilbud til voldsutsatte voksne og barn i 2021.

Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste årsakene til at de voksne beboerne oppholdt seg på et krisesenter i 2021. Et krisesenteropphold varer i snitt 27 døgn.

Sammenlignet med tidligere år, hadde krisesentrene færre dagbrukere og dagsbesøk i 2020 og 2021. 2 538 dagbrukere besøkte et krisesenter i 2021.

I 2021 bodde det 1 442 barn på krisesenter. Ved 46 % av oppholdene av barn, ble det opprettet kontakt med barnevernet.

159 menn bodde på et krisesenter i 2021. Antallet menn som bor på krisesenter har vært stabilt de siste årene.

Flertallet av voksne krisesenterbeboere har blitt utsatt for vold fra nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer. For 81 % av barna som bor på krisesenter, var voldsutøver far.

Krisesentrene opprettholdt i stor grad det samme bo- og dagtilbudet i 2021 som tidligere år. Krisesentertilbudene til kvinner har totalt sett et mer omfattende hjelpetilbud enn tilfellet er for menn.

Samtlige krisesentre samarbeider med politiet, og stadig flere deltar i etablerte samarbeidsfora i kommunen.

543 personer jobbet på landets krisesentre i 2021. Flertallet av ansatte hadde høyere utdanning.

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner og dekker store geografiske områder. Stadig færre krisesentertilbud for menn har midlertidige boligløsninger.

De fleste krisesentertilbudene var kommunale virksomheter. Det er stor variasjon mellom krisesentrene i hvor mye finansiering de mottar fra kommunen(e).

22 % av krisesenterbeboere med dyr har vegret seg, eller utsatt, å oppsøke hjelp av frykt for hva som kan skje med dyret. De fleste krisesentre har tilbud for beboere med dyr.

Tall og registreringer pr. krisesenter.