Diskriminering og holdninger til etnisk og religiøst mangfold i utdanning

Hovedpunkter

Det er mer forskning om diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn og samer, enn om religiøse minoriteter og nasjonale minoriteter ​. Les mer om hvorfor her.

Erfaringer med diskriminering i skolen

Det er vanskelig å måle omfang av diskriminering i utdanning. Det er imidlertid en del studier som undersøker subjektive erfaringer med diskriminering og rasisme i skolen. Ved å se disse i sammenheng, kan vi få en indikasjon på utbredelse av etnisk diskriminering i skole og utdanning.

Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever forskjellsbehandling ved utdanningsinstitusjoner

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere ​ og norskfødte med innvandrerforeldre ​ er det stilt spørsmål om forskjellsbehandling ved utdanningsinstitusjon blant dem som var i utdanning på intervjutidspunktet. ​ Levekårsundersøkelsene er ikke representative for innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land.

15 % av innvandrere og 16 % av norskfødte med innvandrerforeldre har opplevd innvandrerrelatert forskjellsbehandling ved en skole eller utdanningsinstitusjon i løpet av de siste 12 månedene. 

Tallene fra de to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og ulik alderssammensetning. Likevel er det interessant at det nesten ikke er forskjell mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det kommer til erfaring med innvandrerrelatert forskjellsbehandling i utdanning.

Mens norskfødte elever med innvandrerforeldre på mange måter gjør det likt eller bedre i utdanningssystemet enn befolkningen som helhet, ligner de mer på innvandrere når det gjelder erfaringer med diskriminering. Dette bryter med en forventning om at det å være født og oppvokst i Norge gjør en mindre utsatt for diskriminering.

Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn når det gjelder opplevd forskjellsbehandling ved utdanningsinstitusjon. ​

Samer opplever diskriminering i skole og utdanning

Skolen peker seg ut som en samfunnsarena der samer oppgir at de har opplevd diskriminering. ​ Tall fra SAMINOR-undersøkelsen viser at betydelig flere med samisk tilhørighet ​ enn i befolkningen for øvrig ​ har opplevd diskriminering i skole og utdanning. Denne undersøkelsen omfatter ikke samer i hele Norge, men er begrenset til enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag. 

Medelever eller -studenter står oftest bak diskrimineringen mot samer i skolen, men et betydelig antall oppgir også at lærere/andre ansatte på skolen utøver diskrimineringen. Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer høyere forekomst av diskriminering enn de som har oppgitt en svakere samisk tilknytning. ​

Erfaringer med diskriminering i skolen blant nasjonale minoriteter

Flere av de nasjonale minoritetene ​ har erfaringer med diskriminering i skolen opp gjennom historien. Vi vet mindre om dagens barn og unges erfaringer med diskriminering i skolen. Det er gjort en studie av romanifolket/taterne som tyder på at det også i dag er flere som opplever vonde hendelser som mobbing og sosial ekskludering. ​ Les mer om deltakelse i utdanning blant nasjonale minoriteter.

Identitetsbasert mobbing

Identitetsbasert mobbing ​ har noen paralleller til rasisme og diskriminering i den forstand at mobbing skjer på grunnlag av gruppebaserte fordommer.

Elever med innvandrerbakgrunn

I en nordisk undersøkelse ble foreldre til barn i alderen 7-13 år spurt om deres barn har opplevd mobbing. Mens om lag 17 % av foreldre uten innvandrerbakgrunn oppga at deres barn hadde opplevd mobbing, svarte 30 % av foreldre til barn med innvandrerbakgrunn det samme. ​ Det er ikke stilt spørsmål om hvor mobbingen foregår, eller om hva som var grunnlag for mobbingen. Det er derfor usikkert i hvilken grad mobbingen foregår på skolen eller i andre sammenhenger, og hvilken rolle barnas etniske bakgrunn spiller. ​

Studier basert på Ungdata-undersøkelsen går i ulike retninger når det gjelder mobbing og utsatthet for vold. Mens en studie fra 2007 dokumenterer at elever med innvandrerbakgrunn opplever mangel på aksept og trusler/angrep på grunn av innvandrerbakgrunn, ​ viser en senere studie som omfatter elever i Osloskolen at det ikke er noen tydelige forskjeller mellom elever med og uten innvandrerbakgrunn i spørsmålet om de er utsatt for mobbing, trusler og vold. ​

Samiske og kvenske/norskfinske elever

Vi mangler oppdaterte tall om mobbing av samer og kvenske/norskfinske elever. En studie fra 2008 tyder imidlertid på at også at samer og kvener er mer utsatt for mobbing enn befolkningen for øvrig. Samer med sterk samisk identitet opplever å bli mobbet mer enn dobbelt så ofte som befolkningen for øvrig. Også kvener oppgir en høyere utsatthet for mobbing enn den øvrige befolkningen. ​

I studien er det skilt mellom de som har opplevd mobbing i løpet av det siste året og de som har opplevd mobbing tidligere, men ikke i løpet av det siste året. For de som oppgir å ha opplevd mobbing tidligere, var skolen den arenaen der flest hadde opplevd mobbing. For de som hadde opplevd mobbing i løpet av det siste året, var ikke skolen lenger det stedet flest hadde opplevd mobbingen. Samiske kvinner oppgir i større grad enn samiske menn å ha opplevd mobbing. ​

Identitetsbaserte skjellsord i skolen

Identitetsbaserte skjellsord bidrar til å opprettholde stereotypiske forestillinger om minoritetsgrupper, og å skape avstand mellom minoritets- og majoritetsungdom. En undersøkelse blant ungdomsskoleelever i Oslo fra 2011 viser at jøde på dette tidspunktet var et utbredt skjellsord i Osloskolen: ​

• 6 av 10 oppga at det hender elever ved deres skole kaller hverandre for jøder
• Omtrent halvparten av elevene oppga at «jøde» har blitt brukt til å beskrive noe negativt
• 41 % har opplevd vitser om jøder og generelle negative kommentarer om jøder

I en rapport fra Antirasistisk senter forteller ungdom at også andre rasistiske og diskriminerende skjellsord er relativt utbredt i skolen. ​ På samme måte blir også «homo» brukt som skjellsord i norske skoler. Til tross for en økende oppmerksomhet om dette, mangler vi oppdaterte tall på nasjonalt nivå om utbredelse av identitetsbaserte skjellsord i norsk skole.

Oppfatninger av identitetsbasert mobbing blant lærere og barnehageansatte

En annen inngang til å studere omfang av identitetsbasert mobbing, er ved å spørre ansatte. Dette har imidlertid noen åpenbare svakheter: mobbing kan foregå uten at ansatte i barnehager og skolen er kjent med dette, noe de ansatte selv bekrefter. ​

Ifølge ansatte i barnehager og grunnskolen, er det sjeldent at etniske og religiøse minoritetsbarn blir trakassert på grunn av sin bakgrunn. ​ I skolen får de noe oftere enn i barnehagen stygge kommentarer fra andre barn eller blir holdt utenfor, ifølge de ansatte som er spurt i undersøkelsen. To tredjedeler av respondentene i barnehageutvalget svarer at dette aldri skjer, mens under halvparten i skolen sier det samme. Mange av de ansatte, særlig på skolene, sier at de ikke vet om trakassering forekommer, eller om trakasseringen har bakgrunn i barnas minoritetsbakgrunn. ​

Manglende oppfølging når elever opplever diskriminering og rasisme

I en rapport av Antirasistisk senter peker skolen seg ut som en primær arena for rasisme og diskriminering. I rapporten fremkommer det at ungdom i liten grad opplever at skolen følger opp på en god måte når elever blir utsatt for diskriminering og rasisme. ​ 

Dette understøttes av en del kvalitativ forskning som undersøker læreres håndtering av rasisme og diskriminering. Disse studiene viser blant annet at lærere i liten grad tematiserer rasisme som relevant i norsk skolekontekst i dag, og at lærere mangler språk for å snakke med elever om rasisme. Videre peker studiene på at lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse til å møte minoritetselever på måter som anerkjenner forskjellene og mangfoldet de representerer. ​

Etnisk og religiøst mangfold

Holdninger til etnisk og religiøst mangfold blant ansatte

En studie fra 2020 viser at ansatte i barnehager og grunnskoler i snitt har mer positive holdninger til ulike etniske og religiøse minoriteter enn befolkningen ellers. ​ Et stort flertall støtter å synliggjøre og fremme minoritetskultur i barnehagen eller skolehverdagen, men det er større tilslutning til dette blant barnehageansatte enn blant ansatte i skolen. Dette gjelder også spørsmål om mangfold i praksis. Flere barnehager oppgir at de markerer høytidsdager og feiringer knyttet til barns minoritetsstatus enn ansatte ved skoler. ​

Forskerne knytter dette til barnehagens og skolens ulike mandat og orientering. Det er også ganske mange som oppgir at de verken er enig eller uenig i dette spørsmålet. Forskerne påpeker at de ikke vet hva respondentene legger i begreper som «minoritets- og majoritetskultur», og at dette kan variere fra person til person. ​

Lite oppmerksomhet om nasjonale minoriteter i læremidler og i undervisningen

En kartlegging av læremidler fra 2014 viser at det er lite oppmerksomhet om nasjonale minoriteter i lærebøkene, og at læremidlene i stor grad omtaler overgrep overfor minoriteter som noe som tilhører fortiden. ​

Den manglende omtalen av nasjonale minoriteter i lærebøkene gjenspeiles også i undervisningen ellers. I en studie basert på kvalitative fokusgruppeintervjuer, oppgir et flertall av lærerne at de i liten grad underviser i situasjonen til romanifolket/tatere, kvener og skogfinner. Mange elever forteller at de ikke har hørt om flere av de nasjonale minoritetsgruppene. ​

Dette bildet bekreftes også i en annen studie av formidling av romanifolket/tateres kultur i skolen. ​ Studien viser at kunnskap om nasjonale minoriteter blir nedprioritert fordi lærere opplever at det er så mange andre utfordringer som er større, eller at de ikke opplever at det er relevant så lenge de ikke er kjent med at det er barn med romanifolk-/taterbakgrunn  på deres skoler. På den andre siden utrykker romanifolket/tatere at kulturformidling er av stor betydning for å synliggjøre og formidle deres kultur til skoler, og kan bidra til å fjerne fremmedfrykt og etablere et bedre forhold mellom romanifolket/tatere og skolen. ​

Utdanningsdirektoratet har publisert materiell på nett til bruk i undervisning om nasjonale minoriteter. Se materialet her.

Kunnskapsbehov

Sivilsamfunnsrepresentanter forteller at identitetsbaserte skjellsord brukes i skolen. Det er derfor behov for mer forskning for å få systematisk kunnskap om dette. Videre trenger vi mer kunnskap om forebygging og evalueringer av tiltak mot diskriminering i utdanning. Vi vet også lite om diskriminering av synlige religiøse minoriteter i skolen.

Både for den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter er det behov for mer forskning om diskriminering og særlig hvordan kumulativ diskriminering kan påvirke utdanningsmuligheter for disse gruppene i dag. ​

Kilder

Aarset, M., & Nordvik, R. (2015). Dagens situasjon. Levekår blant tatere/romanifolk. Vedlegg G til NOU 2015: 7. 

Andersen, P., & Bakken, A. (2015). Ung i Oslo 2015. Oslo: NOVA.

Antirasistisk senter. (2017). "Vi vil ikke leke med deg fordi du er brun". En undersøkelsen av opplevd rasisme blant ungdom. Oslo: Antirasistisk senter.

Bjereld, Y., Daneback, K., & Petzold, M. (2014). Differences in prevalence of bullying victimizationbetween native and immigrant children in theNordic countries: a parent-reported serialcross-sectional study. Chold: care, health and development.

Brekke, J.-P., Fladmoe, A., Lidén, H., & Orupabo, J. (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Egge-Hoved, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hamre, K. (2017). Diskriminering. I Vrålstad, & Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hansen , K., Melhus, M., Høgmo, A., & Lund, E. (2008). Ethnic discrimination and bullying in the Sami and non-Sami populations in Norway: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health.

Hansen, K. L. (2016). Selvopplevd diskriminering av samer i Norge. Samiske tall forteller 9. Alta: Nordisk Samisk Institutt.

Larsen, A.-M. (2015). Rapport fra prosjektene. Taterfolket fra barn til voksen (2004-2009) og Formidling av taterkultur (2010-2015). Trondheim: Dronning Mauds Minne høgskole.

Midtbøen, A. H., & Lidén, H. (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Midtbøen, A. H., Orupabo, J., & Røthing, Å. (2014). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Midtbøen, A. H., Orupabo, J., & Røthing, Å. (2014). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Lærer- og elevperspektiver. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Perduco. (2011). Kartlegging av kunnskaper og holdinger på området rasisme og antisemittisme i Osloskolen. Oslo: Perduco.

Øia, T., & Vestel, V. (2007). Møter i det flerkulturelle. Oslo: NOVA.

Kontakt