Politikk og samfunnsliv - deltakelse og representasjon av samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Hovedpunkter

Det er mer forskning om deltakelse i politikk og samfunnsliv blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant samer og nasjonale minoriteter ​. Les mer om hvorfor her. 

Deltakelse i politikk og samfunnsliv henger sammen med tillit. Tillit til politiske systemer har betydning for befolkningens politiske engasjement, og blir ofte sett på som en forutsetning for et velfungerende demokrati. Frivillig deltakelse bidrar til sosiale bånd og tillit mellom mennesker.

Personer med innvandrerbakgrunn

Tillit

Innvandrere har lavere tillit til folk flest

Personer med høy tillit til andre er mer aktive i organisasjoner og i politikken. Den generelle tilliten til medmennesker er høyere i Norden sammenlignet med andre europeiske land. ​

Et spørsmål som vanligvis brukes for å måle mellommenneskelig tillit, er om man stort sett syns folk flest er til å stole på. I SSB sine levekårsundersøkelser blant innvandrere ​ og norskfødte med innvandrerforeldre ​ er det stilt spørsmål om tillit til andre mennesker.

Sammenliknet med hele befolkningen, har innvandrere lavere tillit til folk flest. Innvandrere med lang botid har høyere mellommenneskelig tillit enn de med kort botid. ​Norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år, har også noe lavere tillit til medmennesker enn hele befolkningen i samme aldersgruppe. ​ Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung befolkning, derfor har SSB sammenlignet dem med deres jevnaldrende i samme aldersgruppe. Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, er det variasjoner etter landbakgrunn ​. ​

Innvandrere har høyere tillit til det politiske systemet

Høy tillit til samfunnsinstitusjoner blir gjerne sett på som en forutsetning for et velfungerende demokrati. I Norge er det høy tillit til det politiske systemet sammenlignet med mange andre europeiske land. ​

Innvandrere har i snitt høyere tillit til det politiske systemet enn hele befolkningen. Det er samtidig flere innvandrere som oppgir at de «ikke vet» på dette spørsmålet. Det er forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn når det gjelder tillit til det politiske systemet i Norge. ​

Norskfødte med innvandrerforeldre har like mye tillit til det politiske systemet i Norge som hele befolkningen i samme aldersgruppe. Det er små forskjeller mellom personer med ulik landbakgrunn blant etterkommere som er med i undersøkelsen. ​

Deltakelse og representasjon i politikk

Valgdeltakelse blant innvandrere

Det er lavere valgdeltakelse blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig. Dette gjelder både stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg. Til stortingsvalget i 2017 var valgdeltakelsen på 55 % blant innvandrere med norsk statsborgerskap, mens det tilsvarende tallet for personer uten innvandrerbakgrunn var på 80 %.

Til stortingsvalg er det kun norske statsborgere som har stemmerett. I 2017 var det om lag 10 % av befolkningen over 18 år i Norge som ikke hadde stemmerett fordi de ikke var norske statsborgere.  ​Til kommune- og fylkestingsvalg er det ikke et krav om å være norsk statsborger for å kunne stemme.

Utenlandske statsborgere bruker i mindre grad stemmeretten sin enn andre innvandrere ved kommune- og fylkestingsvalg. Dette har sammenheng med at mange av de utenlandske statsborgerne er arbeidsinnvandrere som ikke planlegger å oppholde seg i Norge over lengre tid. ​ Til kommune- og fylkestingsvalg i 2019, var valgdeltakelsen blant innvandrere på 45 % og 31 % blant utenlandske statsborgere på. Til sammenligning var valgdeltakelsen på 70 % blant norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn.

Landbakgrunn har betydning for valgdeltakelse blant innvandrere

Det er betydelige forskjeller mellom landgrupper når det gjelder valgdeltakelse. Innvandrere fra Vest-Europa ​ deltar i stor grad ved valg, mens innvandrere fra østeuropeiske land har lavere deltakelse. Det er betydelige forskjeller i valgdeltakelse innenfor landgruppen Afrika og Asia ​. Valgdeltakelsen øker noe med botid, men ikke så mye. ​

Valgdeltakelsen blant innvandrere er høyere blant dem med høyere utdanning, men er ikke like høy som valgdeltakelsen blant dem med høy utdanning i resten av befolkningen. ​

I Norge har kvinner generelt høyere valgdeltakelse enn menn. Når vi ser innvandrere under ett, er det små kjønnsforskjeller. Derimot er det betydelige forskjeller mellom landgrupper. ​For eksempel har menn fra Sri Lanka noe høyere valgdeltakelse enn kvinner, mens kvinner fra Filipinene har høyere deltakelse enn menn fra samme land.

Norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn sine jevnaldrende

Vi har mindre (oppdatert) statistikk om norskfødte med innvandrerforeldre enn om innvandrere.  Norskfødte med innvandrerforeldre er en relativ liten gruppe med høy andel unge personer.

Tall fra 2015 viser at norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn resten av befolkningen, men er en ung befolkning sammenlignet med befolkningen for øvrig. Siden unge generelt deltar i valg i mindre grad enn eldre, gir det mer mening å sammenligne valgdeltakelsen med personer i samme aldersgruppe. Når vi gjør det, blir forskjellen i valgdeltakelse noe mindre. Likevel er det fortsatt slik at norskfødte med innvandrerforeldre stemmer i mindre grad enn sine jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn i de fleste aldersgrupper. ​

Innvandrere svakt representert i politiske organer

I utøvende politiske organer som regjeringen og formannskapene i kommunene, er innvandrere svakt representert.

Etter Stortingsvalget i 2017, hadde 4 % av stortingsrepresentantene innvandrerbakgrunn. Til samme valg hadde 7 % av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn, mens 5 % av kandidatene hadde det. Antallet stortingsrepresentanter og -kandidater med innvandrerbakgrunn har økt de siste årene, men er fortsatt få. Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn øker raskere enn både antallet kandidater og antallet representanter. ​

Innvandrere er også underrepresenterte som medlemmer i politiske partier. ​

Innvandrere er underrepresentert i kommunestyrene. Etter valget i 2015 satt det til sammen rundt 310 personer med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer. Dette utgjør omtrent 3 % av de folkevalgte i kommunene. I noen byer med større andel innvandrere enn landsgjennomsnittet, er andelen representanter med innvandrerbakgrunn også høyere. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015 var det en noe større andel representanter med innvandrerbakgrunn enn ved valget i 2011. ​

Deltakelse i frivillige organisasjoner

Innvandrere utfører mindre gratisarbeid for organisasjoner

Resultatene fra SSBs levekårsundersøkelse fra 2016 viser at innvandrere i mindre grad enn hele befolkningen utfører gratisarbeid for organisasjoner. Omtrent halvparten så mange innvandrere oppgir å ha drevet med gratisarbeid for organisasjoner de siste 12 måneder.  ​

Det er forskjeller etter opprinnelsesland, som i noen grad sammenfaller med innvandreres botid i Norge. Innvandrere fra Sri Lanka og Tyrkia har i størst grad drevet med gratisarbeid for organisasjoner i 2016, og innvandrere fra Polen har lavest deltakelse. I de fleste grupper er det noe mer vanlig med deltakelse blant menn enn kvinner. ​ Dette gjelder også for befolkningen i alt.

Innvandrere med høy utdanning er mer aktive som frivillige

Botid, norskferdigheter, helse, tilhørighet og tilknytning til arbeidsmarkedet har betydning for nivå av frivillig deltakelse. ​  Akkurat som den typiske frivillige personen i Norge generelt, er den typiske frivillige innvandreren også en høyt utdannet person med høy inntekt og et bredt sosialt nettverk. ​

Blant innvandrerne som har gjort en gratis innsats for organisasjoner siste år, var likevel timeantallet som var lagt ned i slikt arbeid høyere enn i befolkningen som helhet som utfører gratisarbeid. ​ I tillegg er det en tendens blant innvandrere som arbeider frivillig å engasjere seg i flere ulike organisasjonstyper sammenlignet med befolkningen. ​

Innvandrere deltar også i uformelle frivillige aktiviteter, som det ikke er stilt spørsmål om i levekårsundersøkelsen. ​ ​

Idrett er den mest populære organisasjonstypen, både blant innvandrere og i befolkningen som helhet.

Etterkommere utfører gratisarbeid på lik linje med befolkningen ellers

Analyser av frivillig deltakelse viser at etterkommere yter omtrent like mye frivillig innsats for frivillige organisasjoner som befolkningen som helhet i samme alder. Betraktelig flere norskfødte legger ned et høyt antall frivillige timer for organisasjoner, sammenliknet med de frivillig aktive i samme alder i befolkningen som helhet. ​

Flere menn enn kvinner blant etterkommere utfører frivillig gratisarbeid. I befolkningen som helhet i samme aldersgruppe er det derimot nesten ingen kjønnsforskjeller.  ​

Frivillig innsats for idrettslag er den mest populære formen for gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner både for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen sett under ett. Flere norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen som helhet har deltatt i politiske og humanitære organisasjoner og miljøorganisasjoner. ​ Færre norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen i alderen 16-39 år har utført gratisarbeid for kultur- og fritidsorganisasjoner. 

Ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo deltar i mindre grad i frivillige organisasjoner

En undersøkelse basert på tall fra Ung i Oslo viser at ungdom med innvandrerbakgrunn​ i mindre grad er med i en frivillig organisasjon enn andre ungdom​. Det er færre jenter enn gutter med innvandrerbakgrunn som deltar. Dette har særlig sammenheng med at få jenter med innvandrerbakgrunn deltar i organisert idrett sammenlignet med jenter i befolkningen ellers. Gutter med innvandrerbakgrunn deltar også sjeldnere i organisert idrett enn ungdom generelt, men forskjellen er mindre. ​

Gapet i idrettsdeltakelse mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn har fortsatt å øke det siste tiåret. ​ Mye av forskjellen i deltakelse i organisert idrett mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom generelt, kan forklares med foreldrenes utdanning, økonomi og hva slags fokus familien har på fysisk aktivitet og foreldreinvolvering i barnas idrettsaktivitet. ​ 

Representasjon i media

Innvandrere er underrepresentert som nyhetskilder

Innvandrere er underrepresentert i mediene, både som nyhetsformidlere, kilder og intervjuobjekter. Mediekartlegginger utført i 2020 viser at personer med innvandrerbakgrunn er representert som kilder i bare 3 % av artiklene. Mens innvandrerandelen i befolkningen stiger, er representasjonen i mediene omtrent lik som tidligere. Til tross for at andelen øker, er det fortsatt belegg for å si at det eksisterer en underrepresentasjon av innvandrere i norske medier. I praksis betyr dette en nedgang i bruk av personer med innvandrerbakgrunn som kilde i oppslag om innvandrerrelaterte temaer. ​​

Framstillingen av innvandrere er ofte problemfokusert og lite nyansert. Det er imidlertid en tendens til at innvandrere i større grad enn før opptrer som «vanlige borgere» i nyhetssaker. ​ Dette betyr at intervjuobjektets innvandrerbakgrunn eller etnisitet ikke trekkes fram eller er ansett som relevant for artikkelens tema.

Lite mangfold i filmbransjen

Det er også lite mangfold i den norske filmbransjen. Filmskapere med etnisk minoritetsbakgrunn møter flere barrierer. ​ En undersøkelse om representasjon i norsk film i perioden 2013-2018 viste at innvandrere i liten grad er representert. Av 183 filmer var det fire innvandrere i hovedroller, og seks innvandrere i biroller. Det var bedre representasjon av norskfødte med innvandrerforeldre. ​

Samer

Deltakelse og representasjon i politikk

Valgdeltakelse ved sametingsvalg

Valgmanntallet til Sametinget er et register over personer som har mulighet til å stemme (stemmeberettigede) eller stille som kandidat i valg til Sametinget. Det er ikke en oversikt over antall samer i Norge, det har vi ikke statistikk om. Siden Sametinget ble opprettet i 1989 har det vært en betydelig økning i valgmanntallet: fra 5505 i 1989 til 18 103 i 2019. ​

Antallet personer som har stemt har økt ved hvert sametingsvalg. Samtidig har andelen av de stemmeberettigede som har avlagt stemme, gått ned. ​ Etter en jevn nedgang i perioden 1989–2004, har valgdeltakelsen variert fra de ulike valgårene, med høyest valgdeltakelse i 2005 og 2017. Forhåndsstemmegivning bidro til oppgangen i 2017. ​ 

En studie viser at valgdeltakelsen ved sametingsvalget i 2013 var høyere blant kvinner enn menn. Personer i alderen 51-70 år stemmer i større grad enn andre aldersgrupper, og personer med høy utdanning og høy inntekt deltar i større grad enn personer med lavere utdanning og lav inntekt. ​

Som ved tidligere valg, var valgdeltakelse ved sist sametingsvalg høyest i de nordligste valgkretsene, mens det var lavest valgdeltakelse i valgkretsen Sør-Norge. ​ Generelt er valgdeltakelsen lavere ved sametingsvalg enn ved stortingsvalg.

Politisk engasjement og tillit til politiske institusjoner i de samiske områdene

Vi mangler nyere tall om politisk engasjement og tillit til politiske institusjoner i den samiske befolkningen. Tidligere studier viser at samer i de samiske kjerneområdene er svært aktive når det gjelder deltakelse i valg og medlemskap i politiske parti. Samer som bor i de samiske områdene er særlig aktive i partipolitisk arbeid. Det er en positiv sammenheng mellom å engasjere seg i samepolitisk arbeid, og det å engasjere seg i politikk generelt. Dette gjelder særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall. ​

Samer som er registrert i Sametingets valgmanntall har langt høyere tillit til Sametinget enn samer som ikke har registrert seg i valgmanntallet i de samiske områdene. Den ikke-samiske befolkningen i disse områdene har også lav tillit til Sametinget. Sammenlignet med andre politiske institusjoner, er Sametinget blant de institusjonene det er lavest tillit til i alle grupper. Generelt er det høy tillit til institusjoner som Storting, domstol, forvaltning m.m.. ​

Flere menn enn kvinner er representert i Sametinget

Et viktig formål med Sametinget er å sikre samisk representasjon og medvirkning. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser i Norge.

I Sametinget er det over tid en noe bedre representasjon av menn enn av kvinner. Mens valgene i 2009 og 2013 gav 19 kvinner av totalt 39 representanter i Sametinget, ble bare 17 kvinner valgt inn i 2017. ​

Før 2005 var det om lag 20 % kvinner i Sametinget. Dette ble oppfattet som et demokratisk problem, og i forkant av valget i 2005 stilte Sametinget krav om at valglistene måtte ha minst 40 % av hvert kjønn for å bli godkjente. Året før valget tar Sametinget stilling til om krav til kjønnsrepresentasjon skal gjøres gjeldende for valglister ved kommende valg.  ​

Samer er underrepresentert på viktige samfunnsarenaer

Det er en underrepresentasjon av samer og samisk språk på viktige samfunnsområder, som utdanning. Dette er en utfordring for bevaring og utvikling av samisk språk og kultur. ​

• Samisk språk er lite synlig i det offentlige rom. Eksempelvis er det lite skilting av samiske stedsnavn og offentlige bygg
• Det er lav tilgang på, og formidling av, samiskspråklig litteratur. Det er også for lav kompetanse om samisk kunst og kultur hos kulturinstitusjonene, som kan bidra til ekskludering. ​

Samisk organisasjonsliv

Det er mange samiske sivilsamfunnsorganisasjoner. Flere av organisasjonene har stilt lister under sametingsvalg. Det er også mange organisasjoner uten direkte tilknytning til Sametinget. Mange av de samiske organisasjonene er pan-samiske, altså at de organiserer samer på tvers av landegrensene som deler Sàpmi (samiske områder). ​

Vi har ikke tall for deltakelse i organisasjonsliv for samer generelt i Norge. En undersøkelse blant samer som er innmeldt i valgmanntallet til Sametinget viser imidlertid at samiske velgere deltar i sivilsamfunnet på linje med resten av befolkningen, når man ser på allmenne og spesifikt samiske organisasjoner under ett. Den organisasjonstypen flest oppgir å være medlem av, er idrettsorganisasjoner, etterfulgt av sosiale- og humanitære organisasjoner og kulturorganisasjoner. Respondentene i undersøkelsen ser på de frivillige organisasjonenes rolle i samfunnet som viktig, både generelt og for Sametinget spesielt. ​ 

Stereotypisk og konfliktfylt fremstilling av samer i media

Det samiske samfunnet har historisk sett fått mye negativ omtale i media, og dekningen i norske medier har vært preget av stereotypiske og konfliktfylte framstillinger. ​ En historisk gjennomgang av samiske nyheter i NRK og Nordlys viser at det har vært få saker om samisk kultur og samfunn, og at dekningen preges av saker om konflikter, særlig mellom samene og den norske stat. Samisk kultur fremstilles som noe på siden av norsk kultur, noe eksotisk og spennende som ikke møtes med kritisk blikk på samme måte som andre norske kulturuttrykk. ​

En undersøkelse viser at samer og nasjonale minoriteter ​ er svært dårlig representert i norsk film. I perioden 2013-2018 var det ingen norske filmer som hadde en hovedtematikk som omhandlet urfolk eller nasjonale minoriteter, og personer med bakgrunn som samisk eller nasjonal minoritet hadde ingen roller. ​

Unge samer opplever negativ medieomtale

Samiske barn og unge opplever å bli negativt omtalt i sosiale- og tradisjonelle medier. Medienes vinkling på nyhetssaker som omhandler samiske forhold har ofte et negativt fokus, og omtalene på sosiale medier bærer ofte preg av sjikane og annen type netthets. Barn og unge som har sin familietilknytning til reindrift er særlig utsatt for negativ omtale. ​

Samtidig er det verdt å påpeke at det fra ulike hold arbeides med å formidle samisk kultur og språk. Markering av samefolkets dag, Riddu Riddu og Samisk Grand Prix er eksempler på dette. Sametingets kulturpolitikk er et viktig ledd i dette. Sametingets hovedoppgave i kulturpolitikken er å legge til rette for samisk kunst- og kulturaktivitet og utviklingen av denne. 

Nasjonale minoriteter

Det er forsket lite på deltakelse i politikk og samfunnsliv blant de nasjonale minoritetene ​.

Det finnes ulike organisasjoner og foreninger for de enkelte nasjonale minoritetene. Flere av organisasjonene har vært viktige for å fremme gruppenes rettigheter og interesser, og for identitetsbygging. 

For mange nasjonale minoriteter er det viktig å være en del av et felleskap og å ha tilhørighet til et nettverk. Mange er aktive i foreninger, mens andre ikke ønsker oppmerksomhet om sin minoritet. ​

Noen av de nasjonale minoritetene har arbeidet for å revitalisere språket sitt i en offentlig sammenheng. For eksempel har kvensk institutt, kvensk språkråd og kvensk språkting spilt en viktig rolle i å ta vare på og videreutvikle kvensk. ​

Under utformingen av politikken overfor de nasjonale minoritetene for 20 år siden, ble det vektlagt at flere av minoritetene hadde svak tradisjon for organisasjonsarbeid, og at disse måtte styrkes. En gjennomgang av den statlige politikken overfor nasjonale minoritetene i perioden 2000-2019, viser at det også i dag er behov for tiltak som styrker de svakest organiserte minoritetenes evne til å organisere seg. ​

Religiøse minoriteter

Religion- og livssynssamfunn i Norge

Tros- og livssynsmangfoldet i Norge har økt de siste tiårene. I dag er i overkant av 680 000 personer medlem i et trossamfunn utenfor Den norske kirke. Av disse var 54 % medlem i kristne trossamfunn, 24 % i muslimske trossamfunn, 14 % i et livssynssamfunn og 3 % i et buddhistisk trossamfunn. Deretter følger hinduismen, sikhismen og baha’ismen. Jødedommen er en liten religiøs minoritet i Norge, med i underkant av 800 medlemmer.  ​

SSB har ikke registerbasert statistikk over enkeltpersoners religiøse tro. Statistikkene er derimot basert på antall medlemmer i ulike trossamfunn.

Deltakelse i religiøse aktiviteter

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere viser at i alt 14 % av innvandrere deltar på religiøse møter eller bønner arrangert av et trossamfunn minst en gang i måneden. Det er store variasjoner mellom ulike landgrupper. Til sammenligning viser SSBs velgerundersøkelse fra 2015 at 7 % av medlemmene i Den norske kirke deltar én gang i måneden eller oftere på religiøse møter.  ​ 

Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det omtrent like mange som blant innvandrere som oppgir at de deltar på religiøse møter minst en gang i måneden. Det er imidlertid flere innvandrere som oppgir at de aldri deltar på religiøse møter enn norskfødte med innvandrerforeldre. ​

De to utvalgene er ikke direkte sammenlignbare. Utvalgene i undersøkelsene omfatter personer med ulik landbakgrunn og har ulik alderssammensetning. Sammenligner vi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra de samme landene, er det ingen tydeligere mønstre om etterkommere er mer eller mindre religiøse aktive enn innvandrere. Det varierer etter landbakgrunn.

Rom for religionsutøvelse

Et stort flertall av respondentene i SSBs levekårsundersøkelser blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, opplever at de har mulighet til å utøve sin religion i Norge. Samtidig er det verdt å merke seg at rundt 1 av 10 i begge utvalg opplever det som vanskelig eller svært vanskelig. Det er variasjoner mellom ulike landbakgrunner. ​  

En kvalitativ studie blant jøder i Norge viser at rommet for religionsutøvelse kan oppleves som lite, og at det kan være lite åpenhet for det som er «annerledes». Manglende godkjenning av jødiske regler for slakt av dyr og debatter om å forby omskjæring av guttebarn, trekkes frem som eksempler på manglende åpenhet for jødisk kultur og praksis. ​

Kunnskapsbehov

Vi vet lite om hvilke faktorer som påvirker barn og unges frivillige organisasjonsdeltagelse og politiske engasjement, og det er på flere områder behov for ytterligere kunnskap, også for barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. ​

Videre er det behov for mer kunnskap om minoritetsjenters deltakelse i idrett, og særlig betydningen av potensielle kjønnsbetingede kulturelle idealer. Det er også behov for forskning som undersøker hvordan lokalsamfunn og idrettslag lykkes i å rekruttere minoritetsjenter inn i idretten og beholde dem gjennom ungdomsårene. ​

Det er også behov for mer forskning om den samiske befolkningens deltakelse og representasjon i politikk og samfunnsliv. 

Kilder

Bergh, J., Dahlberg, S., Mörkenstam, U., & Saglie, J. (2018). Participation in Indigenous Democracy: Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Norway and Sweden. Scandinavian Political Studies.

Berg-Nordlie, M. (2020). Sametinget. Store norske leksikon:.

Berg-Nordlie, M., & Gaski, H. (2019). Samisk organisering i Norge. Store norske leksikon. 

Berge, O., Haugsevje, A. D. & Løkke, N. (2019). Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019. Bø: Telemarksforskning.  

Blom, S. (2017). Holdninger, verdier og tillit, i Vrålstad og Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Brandal, N., Døving, C. A., & Plesner, I. T. (2017). Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 . Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Dalen, H. B. (2019). Mye frivillig innsats blant norskfødte med innvandrerforeldre. SSB.

Den norske Helsingforskomité. (2019 ). Å tilhøre en nasjonal minoritet. Veileder om menneske- og minoritetsrettigheter. Oslo: Den norske Helsingforskomité.

Dokka, Å. G. (2017). Valgdeltakelsen blant innvandrerne økte svakt. Oslo-Kongsvinger: SSB. 

Døving, C., & Moe, V. (2014). “Det som er jødisk”. Identiteter, historiebevissthet og erfaringer med antisemittisme. Oslo: HL-senteret.

Egge-Hoveid, K. (2018). Diskriminering, i Dalgard, Anne Berit (red.) Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB. 

Eimhjellen, I., & Arnesen, S. (2018). Organisasjonsengasjement blant innvandrere. . Bergen-Oslo: ISF, rapport 2018:3.

Enes (2017). Religion, i Vrålstad og Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Fladmoe, A., Sivesind, K. H., & Arnesen, D. (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Oslo-Bergen: ISF.

Hagelund, A., & Loga, J. (2009). Frivillighet, innvandring, integrasjon: En kunnskapsoversikt. Oslo-Bergen: ISF.

Hagen, I. M., & Steen Jensen, R. (2016). - Kan du representere meg? Rekruttering av tillitsvalgte blant innvandrere i Norge. Søkelys på arbeidslivet 03/2016 (33).

Ijäs, A. J. (2012). Samer i to norske nyhetsmedier. En undersøkelse av saker med samisk hovedfokus i Nordlys og Dagsrevyen i perioden 1970-2000. Sámi allaskuvla .

Kleven, Ø. (2017). Innvandrere og kommunestyrevalget 2015. Oslo-Kongsvinger: SSB. 

Kleven, Ø. (2017). Lavere deltakelse blant innvandrere. Oslo-Kongsvinger: SSB. 

Kleven, Ø. (2019). Innvandrere og stortingsvalget 2017. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Kleven, Ø. (2019). Innvandrere og stortingsvalget 2017. Valgatferd blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Meld. St. 31 (2018–2019). (2019). Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nergaard, K., Barth, E., & Dale-Olsen, H. (2015). Lavere organisasjonsgrad, et spørsmål om nykommere? Søkelys på arbeidslivet 32, 91-110.

Norsk Filminstitutt (2018). Representasjon i norsk film, notat. Norsk Filminstitutt.

NOU 2012:15 (2012). Politikk for likestilling. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Pettersen, S. (2018). Holdninger, verdier og tillit, i Dalgard (red.). Levekår blant norskfødte med innvandrerforeldre i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Retriever (2018). Innvandring og integrering i norske medier 2017. En medieanalyse utført på oppdrag fra IMDi. Retriever.

Retriever (2021). Innvandring og integrering i norske medier 2020. En medieanalyse utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Retriever. 

Selle, P., & Strømsnes, K. (2021. Det samiske sivilsamfunnet i Sametinget og i samepolitikken, i Saglie, Berg-Nordlie & Pettersen (red). Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 

Selle, P., & Strømsnes, K. (2012). Samer i parti og valg. Samiske tall forteller 5.

SSB (2017). Førehandsrøystene lyfta valdeltakinga i sametingsvalet. 

SSB (2021). Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja. 

SSB (2017, november). Sametingsvalget, tabell 05923. 

SSB (2017, november). Sametingsvalget, tabell 05926. 

Vrålstad, S. (2012). Mer aktive med tillit til andre. Samfunnsspeilet, 2012/2.

With, M. (2017). Ubetalt arbeid, i Vrålstad og Wiggen (red.). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: SSB.

Ødegård, G., & Fladmoe, A. (2017). Samfunnsengasjert ungdom. Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Bergen-Oslo : Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Ødegård, G., Bakken, A., & Strandbu, Å. (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo. Bergen-Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Kontakt