Helse og livskvalitet blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn

Hovedpunkter

Det finnes mer forskning om helse og livskvalitet for personer med innvandrerbakgrunn enn for samer og nasjonale minoriteter ​.

Innvandreres helse

Innvandreres bruk av fastlege

Innvandrere går noe sjeldnere til fastlegen enn den øvrige befolkningen Befolkningen utenom personer med innvandrerbakgrunn har i snitt 3,0 konsultasjoner hos fastlegen i året. For innvandrere ​ er det gjennomsnittlige antallet noe lavere, 2,9 konsultasjoner. Tendensen er gjennomgående i de fleste aldersgrupper, men forskjellene blir større i de aller eldste aldersgruppene.

Bruk av fastlege varierer etter landbakgrunn

Innvandrere fra EU/EØS-området utenom Norden går sjeldnere til fastlegen enn både innvandrere generelt og den øvrige befolkningen. Til sammenligning har innvandrere fra europeiske land utenom EU, og innvandrere fra Asia, Afrika og Oseania (utenom Australia og New Zealand) flere fastlegebesøk i snitt. Innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran og Pakistan har i gjennomsnitt en del flere fastlegekonsultasjoner i løpet av året.

Egenvurdert helse blant innvandrere

I SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere er det stilt spørsmål om om hvordan respondentene vurderer sin egen helse.  Levekårsundersøkelsen er ikke representativ for innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som helhet, men er avgrenset til personer med innvandrerbakgrunn fra noen spesifikke land. Svarene «god» eller «svært god» er kategorisert som «god egenvurdert helse». Sammenlignet med befolkningen ellers, er det færre innvandrere som vurderer helsen sin som god ​​

Egenvurdert helse varierer etter alder, landbakgrunn og kjønn

Både blant innvandrere og i befolkningen ellers, er det færre kvinner enn menn som vurderer sin egen helse som god. Det er større forskjell i menns og kvinners egenvurderte helse blant innvandrere enn blant øvrig befolkning. Innvandrerkvinner fra Tyrkia, Sri Lanka og Pakistan er gruppene med minst andel som mener at de selv har god helse.

Under halvparten av innvandrerkvinner over 45 år opplever helsen sin som god. Andelen med god egenvurdert helse synker betydelig raskere med alderen blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Dette stemmer også med de tidligere levekårsundersøkelsene blant innvandrere fra 1996 og 2005/2006. ​ 

I den yngste aldersgruppa er det ikke stor forskjell i andel med god egenvurdert helse mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. I den eldste gruppa derimot, er det en betydelig mindre andel innvandrere med god egenvurdert helse enn i befolkningen ellers. Forskjellen mellom innvandrerkvinner og kvinner i befolkningen ellers i denne gruppa er på 30 prosentpoeng.

Innvandrere er mer tilfreds med egen fysiske helse enn befolkingen i alt

Våren 2021 gjennomførte SSB en befolkningsundersøkelse om livskvalitet. Resultatene kan sammenlignes mellom innvandrere og hele befolkningen. Innvandrere skårer høyere på tilfredshet av egen fysisk helse enn befolkningen i alt. ​ Dette er i motsetning til i levekårsundersøkelsen i 2016, som viser at det er færre innvandrere som vurderer helsen sin som god enn i befolkningen ellers. Datainnsamlingsmetode og -tidspunkt, samt hvordan spørsmål er ordlagt kan ha påvirket hvordan undersøkelsene ble besvart.

Blant de som er middels tilfredse med sin egen fysiske helse, er ikke forskjellene veldig store mellom innvandrere og hele befolkningen. Når det gjelder de som enten er lite og svært tilfredse med sin fysiske helse, ser vi derimot en ulikhet. 23 % av innvandrere er svært fornøyde med sin egen fysiske helse, mot 16 % i hele befolkingen. ​ Sett i sammenheng med undersøkelsen fra 2020, er det i alt færre som oppga å være svært tilfredse med egen fysiske helse i 2021 enn i 2020. 

Somatiske helseproblemer blant innvandrere

I levekårsundersøkelsen blant innvandrere fra 2016 er respondentene blitt spurt om de har hatt en rekke forskjellige helseproblemer ​ de siste 12 månedene. I alt rapporterer 40 % av innvandrermenn og 45 % av innvandrerkvinner om minst ett helseproblem. For mennene er dette en mindre andel enn for menn i befolkningen ellers. ​

Mindre forskjeller i somatiske helseproblemer, men større forskjeller i egenvurdert helse

Gjennomsnittet av helseproblemer som er rapportert, er nokså likt blant innvandrere og i den øvrige befolkningen. Blant menn og kvinner fra Tyrkia og Vietnam, og kvinner fra Sri Lanka og Irak, rapporterer over halvparten minst ett helseproblem. Gjennomsnittlig antall helseproblemer er høyest blant dem fra Tyrkia og Irak.

Til tross for at innvandrere i mindre grad enn befolkningen ellers vurderer egen helse som god, oppgir de ikke flere helseproblemer enn den øvrige befolkningen. ​En mulig forklaring på dette kan være hvilke helseproblemer som dekkes i denne indikatoren. Innvandrere kan oppleve helsen sin som dårlig på grunn av andre plager enn de det spørres om. 

Dødelighet blant innvandrere

Innvandrere har lavere dødelighet enn øvrig befolkning

En studie viser at innvandrere, sett som en samlet gruppe, har lavere dødelighet ​ enn befolkningen ellers.  ​ Analysene i studien tar hensyn til ulik alderssammensetning i befolkningene.

Noen innvandrere har særlig lav dødelighet sammenliknet med den øvrige befolkningen:

• De som innvandret før 3 års eller etter 45 års alder
• De med kortere botid i Norge. Dødeligheten er lavere jo kortere botiden i Norge er, og jo mindre andel av livet de har bodd i Norge.
• De som har arbeid eller utdanning som innvandringsgrunn, men også flyktninger og familiegjenforente har lavere dødelighet enn befolkningen for øvrig. ​

Noen grupper innvandrere har noe høyere dødelighet enn befolkningen ellers:

• De som kom til Norge i alderen 3-18 år
• De som har bodd over 30 år i Norge, eller som har bodd 40 % eller mer av livet sitt i Norge
• Innvandrere fra Norden. ​

Psykisk helse blant innvandrere

I levekårsundersøkelsen blant innvandrere har forskerne brukt en sjekkliste (Hopkins Symptoms Checklist Scale) for å kartlegge psykiske plager. Svarene på disse spørsmålene er slått sammen til en skår. ​ 

Sammenlignet med befolkningen for øvrig, er det en større andel innvandrere som oppgir å ha psykiske plager ​. 

Psykiske problemer varierer etter landbakgrunn

Andelen med psykiske helseplager blant innvandrere varierer imidlertid mye etter både landbakgrunn og kjønn. Psykiske plager er omtrent like (u)vanlig for kvinner som har innvandret fra Somalia og Eritrea, som for kvinner uten innvandrerbakgrunn. Menn som har innvandret rapporterer i større grad om psykiske plager enn menn i befolkningen ellers. Rundt 1 av 4 menn som har innvandret fra Iran og Irak, opplever psykiske helseproblemer. Blant kvinnene i innvandrerutvalget er psykiske helseplager mest vanlig blant de fra Tyrkia og Iran.​

Blant innvandrere øker andelen med psykiske plager med økende alder

Både for menn og kvinner uten innvandrerbakgrunn, er det mer vanlig med psykiske plager i de yngre aldersgruppene. For innvandrere er tendensen motsatt – her er andelen med psykiske plager størst blant dem mellom 45 og 66 år.

De psykiske plagene som det rapporteres mest om er nervøsitet og indre uro, at man er mye bekymret eller urolig, og søvnproblemer. Disse plagene er vanligst både i det samlede innvandrerutvalget og i befolkningen generelt. ​

Små forskjeller i tilfredshet med egen psykisk helse blant innvandrere og befolkningen generelt

SSBs Livskvalitetsundersøkelse ​ fra 2021 viser at innvandrere skårer relativt likt som befolkningen i alt, når det gjelder grad av tilfredshet med egen psykisk helse. Både blant innvandrere og befolkningen som helhet, viser tallene at det er flere som oppgir at de er svært fornøyde med egen psykiske helse, enn lite fornøyde med egen psykiske helse.

Sett i sammenheng med Livskvalitetsundersøkelsen ​ fra 2020 ser vi at en større andel av innvandrere er lite tilfredse med egen psykisk helse i 2021, enn i 2020. Det er viktig å påpeke at datainnsamlingsmetode og -tidspunkt, samt hvordan spørsmålene er ordlagt kan ha påvirket hvordan undersøkelsene ble besvart. 

Forfølgelse, flukt, krigserfaringer og vold kan påvirke flyktningers psykiske helse

Innvandrere og flyktninger kan være mer utsatt for noen former for psykiske plager enn befolkningen generelt. Det å være på flukt og å gå gjennom en migrasjons- og asylprosess kan påvirke psykisk helse. I tillegg utvandrer eller flykter en del på grunn av forfølgelse, krig, vold, tortur eller naturkatastrofer i hjemlandet. Noen har også negative erfaringer i flyktningleirer eller under flukten. ​ Opphold i asylmottak over lengre tid med uvisshet om fremtiden og familiens skjebne er også ofte belastende. Forskning viser at disse opplevelsene er forbundet med en økt risiko for psykiske plager for flyktninger, også lenge etter bosetting i Norge. ​ 

Færre selvmord blant innvandrere

En analyse av selvmord i Norge mellom 1969 og 2012 viser at selvmord er uvanlig blant gruppene forskerne omtaler som «første- og andregenerasjonsinnvandrere» sammenlignet med befolkningen ellers, også når det kontrolleres for forskjeller i sosioøkonomisk status. ​ 

Av 23 073 selvmord mellom 1969 og 2012, ble 92 % begått av personer uten innvandrerbakgrunn. Denne tendensen gjelder for innvandrere fra alle land og for både menn og kvinner, men det er imidlertid variasjoner etter landbakgrunn.  ​

Diskriminering og helse blant innvandrere

En del innvandrere opplever diskriminering ​ på ulike områder. Å oppleve diskriminering henger sammen med risiko for dårligere psykisk helse. Det ser også ut til at det å oppleve diskriminering på flere arenaer i livet, og gjentatte ganger, øker risikoen for dårlig psykisk helse ytterligere. ​ Les mer om diskriminering.

Figuren viser at andelen som rapporterte psykiske plager, var dobbelt så høy blant dem som hadde opplevd diskriminering, som blant dem som ikke hadde det.

Andelen som har opplevd diskriminering varierer etter landbakgrunn. Innvandrere fra Irak og Iran har størst andel som har opplevd diskriminering og størst andel som har psykiske plager. Personer med andre landbakgrunner, for eksempel Somalia, har en stor andel som har opplevd diskriminering, men relativt få med psykiske helseplager.

Ensomhet blant innvandrere

Sosial kontakt med for eksempel venner, familie eller partner, og det å ikke føle seg ensom, kan ha positive konsekvenser for både trivselen og den psykiske og fysiske helsen vår. ​

Sammenliknet med resten av befolkningen er flere innvandrere plaget av ensomhet. Særlig oppgir innvandrere fra Iran og Irak å være mye plaget av ensomhet. Menn fra Iran og Irak oppgir også mest psykiske helseplager.

Livskvalitet blant innvandrere

Livskvalitet blant innvandrere

Livskvalitet er et vidt begrep som gjerne måles gjennom en rekke indikatorer. I denne artikkelen bruker vi flere mål for livskvalitet, basert på funn i SSBs Livskvalitetsundersøkelse: ​ opplevelse av tilfredshet med livet, mening, mestring og av å være engasjert i det man gjør, samt optimisme for fremtiden.

Undersøkelsen ble gjennomført i mars 2021, og covid-19-pandemien kan ha påvirket måten spørsmål i undersøkelsen ble besvart. ​

Innvandrere er nesten like tilfredse med livet som resten av befolkningen

SSBs Livskvalitetsundersøkelse ​ viser at personer med innvandrerbakgrunn opplever omtrent lik tilfredshet med livet som befolkningen i alt, men har lavere tilfredshet med bosted, fritid og økonomisk situasjon. ​ 27 % av innvandrere og 28 % i befolkningen er lite tilfreds med livet. Samtidig opplever 51 % av innvandrere, mot 52 % av befolkningen, middels tilfredshet med livet. Nesten like stor andel av innvandrere som befolkningen i alt har høy tilfredshet med livet, med 22% av innvandrere og 21 % av befolkningen generelt. Dette samfaller med resultatene fra både Livskvalitetsundersøkelsen 2020 og Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i 2016, som viste at innvandrere i gjennomsnitt var nesten like tilfredse med livet som resten av befolkningen. ​

Innvandrere er optimistiske for fremtiden, opplever mening og engasjement, men lavere grad av mestring

Psykologisk fungering er også avgjørende for hvordan vi opplever egen livskvalitet. I SSBs livskvalitetsundersøkelse måles psykologisk fungering gjennom optimisme for fremtiden, opplevelse av mening, engasjement og mestring. 

Befolkningen i snitt tror de vil være mer tilfredse med livet om fem år enn de er i dag. ​ 17 % av både innvandrere og 18 % av befolkningen i alt tror de vil ha lav tilfredshet med livet i om fem år. Det er derimot en større andel innvandrere enn i befolkningen i alt som ser optimistisk på fremtiden: 38 % av innvandrerne tror de vil ha høy tilfredshet med livet om fem år, mot 31 % i befolkningen.

Innvandrere skårer nokså likt som befolkningen, når det kommer til opplevelsen av at det de gjør i livet er meningsfullt, givende og innholdsrikt, hvor om lag halvparten svarer at de har en middels opplevelse av mening. 23 % av innvandrere oppgir at de svært ofte er engasjert i det de gjør, mot 18 % av befolkningen i alt. 30 % av innvandrere opplever lav grad av mestring i livet, mot 24 % i befolkingen i alt. Det er også en lavere andel innvandrere som opplever stor grad av mestring (11 %), sammenlignet med befolkingen (17 %). 

Ved å sammenligne tallene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2021 ​ med Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ​, ser vi at innvandrere opplever mindre mestring og mindre engasjement i 2021 enn i 2020. Samtidig opplever færre innvandrere livet som meningsfullt i 2021. De samme trekkene ser vi også for befolkningen i alt. ​ 

Tilfredshet med livet avhenger av flere faktorer

Samtidig som de fleste innvandrere har tilnærmet lik livstilfredshet som befolkningen generelt, finner man i SSBs Levekårsundersøkelse fra 2016 at det er variasjoner innad i innvandrergruppen. Innvandrere fra Somalia og Sri Lanka er mer fornøyd med livet enn befolkningssnittet. De med bakgrunn fra Vietnam, Iran, Polen og Irak er en del mindre tilfreds med livet enn befolkningen generelt og andre innvandrere.

Videre analyser viser at det er flere faktorer som påvirker innvandreres livskvalitet, som:

• Om partner bor i Norge eller ikke
• Å ha opplevd diskriminering
• Å ha funksjonsnedsettelse
• Økonomi
• Å oppleve ensomhet
• Å oppleve psykiske plager. ​

Det å sammenligne situasjonen i hjemlandet med forholdene i Norge, og grad av religiøsitet, er mulige positive bidrag til innvandreres livskvalitet. 

Helse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Bruk av allmennhelsetjenester blant norskfødte med innvandrerforeldre

Det foreligger lite statistikk og forskning om bruk av helsetjenester blant norskfødte med innvandrerforeldre ​. En artikkel fra 2017 viser at norskfødte med innvandrerforeldre bruker allmennhelsetjenesten ​ omtrent like mye som befolkningen ellers. I 2008 var gjennomsnittlig antall besøk hos fastlegen for barn fra 10 år og oppover 1,17 for norskfødte med innvandrerforeldre, og 1,19 for barn uten innvandrerbakgrunn. ​

Les mer om møte med helsetjenester.

Egenvurdert helse blant norskfødte med innvandrerforeldre

SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere inkluderer også norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam. Respondentene i utvalget er unge (i alderen 16 til 39 år), og det er dermed ikke overraskende at de fleste opplever å ha god helse.

Norskfødte med innvandrerforeldre vurderer helsen sin som like god som befolkningen ellers i samme aldersgruppe

I hele befolkningen og blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16 til 39 år, vurderer nærmere 9 av 10 helsen sin som svært god eller god, både blant kvinner og menn. Det er imidlertid noe variasjon etter landbakgrunn. Norskfødte med foreldre fra Sri Lanka, Vietnam og Pakistan vurderer helsen sin bedre enn, eller likt som, hele befolkningen. Blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia var det noe mindre andel som vurderte helsen sin som svært god eller god.

I aldersgruppen 16-24 år er det marginale forskjeller i egenvurdert helse mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen. Andelen som vurderer helsen sin som god er noe mindre blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25-39 år enn befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Tilfredshet med fysisk helse

SSBs Livskvalitetsundersøkelse fra 2021 viser at norskfødte med innvandrerforeldre er noe mindre fornøyde med egen fysiske helse, sammenliknet med hele befolkningen. 13 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de er svært fornøyde med sin fysiske helse, mot 16 % av befolkningen for øvrig. Samtidig er det er en større andel norskfødte med innvandrerforeldre som svarer at de er lite tilfredse med sin fysiske helse, enn hele befolkningen. ​

Sett i sammenheng med Livskvalitetsundersøkelsen fra 2020, er det en større andel norskfødte med innvandrerforeldre som oppir at de er lite fornøyde med sin fysiske helse i 2021 enn i 2020. ​

Norskfødte med innvandrerforeldre er en gruppe som i stor grad består av unge personer, og unge skårer generelt dårligere enn eldre på mange livskvalitetsindikatorer. 89 % av norskfødte med innvandrerforeldre som besvarte Livskvalitetsundersøkelsen 2021 var i alderen 18-44. ​

Somatiske helseproblemer blant norskfødte av innvandrerforeldre

Blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-39 år er det en del flere som oppgir å ha minst ett helseproblem ​, enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe. Dette gjelder for alle gruppene av norskfødte som var med i undersøkelsen.

Psykisk helse blant norskfødte med innvandrerforeldre

Psykiske helseproblemer er noe mer vanlig blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i befolkningen generelt. Andelen som oppgir at de har psykiske helseproblemer er størst blant norskfødte med foreldre fra Tyrkia. Den mest vanlige psykiske plagen er å være mye bekymret eller urolig. 

Tilfredshet med psykisk helse

I Livskvalitetsundersøkelsen 2021 finner SSB at norskfødte med innvandrerforeldre er mindre tilfredse med sin psykiske helse enn befolkningen for øvrig. 32 % av norskfødte med innvandrerforeldre opplever liten tilfredshet med egen psykiske helse, og 26 % av befolkningen svarer det samme. Til sammenlikning svarer 29 % av norskfødte med innvandrerforeldre at de er svært fornøyde med sin psykiske helse, mot 31 % av befolkningen. ​

Disse tallene samsvarer med resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen 2020, der norskfødte med innvandrerforeldre også rapporterte om mindre tilfredshet med egen psykisk helse enn befolkningen for øvrig. Det er samtidig verdt å merke seg at norskfødte med innvandrerforeldre i noe større grad rapporterte om høy tilfredshet med egen psykisk helse i 2021, sammenliknet med 2020. For befolkningen i alt, var det en større andel som oppga høy tilfredshet i 2020 enn i 2021. ​

Ensomhet blant norskfødte med innvandrerforeldre

Tall fra levekårsundersøkelsen viser at det er få som oppgir at de har følt seg ganske eller veldig mye ensom de siste 14 dagene. Det er ingen forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og hele befolkningen når det gjelder opplevelsen av ensomhet. Det er imidlertid variasjoner etter kjønn og foreldrenes fødeland. Svært få norskfødte kvinner med foreldre født i Vietnam oppgir at de opplever ensomhet. Andelen er størst blant norskfødte kvinner med bakgrunn fra Tyrkia, men andelen her er også liten.

Flere selvmord blant norskfødte med en innvandrerforelder og blant utenlandsfødte med norske foreldre

Sammenlignet med norskfødte uten utenlandsfødte foreldre, har det vært større forekomst av selvmord blant norskfødte med én innvandrerforelder og utenlandsfødte med norske foreldre. Det er særlig mange selvmordstilfeller blant norskfødte med en forelder født i sentral- eller Sør-Amerika, og også en del blant norskfødte med en forelder født i Asia inkludert Tyrkia. Tendensen med høyere selvmordstall blant norskfødte med en utenlandsk forelder gjelder for alle landbakgrunner utenom Nord-Amerika og Oseania. ​

Selvmordsraten til utenlandsfødte med minst én norskfødt forelder sammenlignet med norske uten utenlandske foreldre, varierer. For de fleste landbakgrunnene er selvmordsraten nokså lik raten i den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte fra Øst-Europa, Asia inkludert Tyrkia og sentral- og Sør-Amerika, har derimot høyere selvmordsrate.

Mer enn halvparten av selvmordene blant personer født i Asia og Sentral- og Sør-Amerika gjelder personer født i Sør-Korea og Colombia. Ifølge forskerne er det høyst sannsynlig at disse personene er utenlandsadoperte.  ​

Livskvalitet blant norskfødte med innvandrerforeldre

Tilfredshet med livet blant norskfødte med innvandrerforeldre

SSBs Livskvalitetsundersøkelse i 2021 kartla også livskvaliteten blant norskfødte med innvandrerforeldre. 35 % av norskfødte med innvandrerforeldre oppgir at de er lite fornøyde med livet, mot 28 % av befolkningen i alt. Tilsvarende svarer 19 % av norskfødte med innvandrerforeldre at de har høy tilfredshet med livet, sammenlignet med 21 % i befolkningen. Dette kan, slik som beskrevet over, ha sammenheng med at norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe. Samtidig er det viktig å påpeke at norskfødte med innvandrerforeldre ikke skiller seg signifikant fra den øvrige befolkningen, når det gjelder tilfredshet med livet. ​

Resultatene fra Livskvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført i 2020 viste derimot at norskfødte med innvandrerforeldre skåret signifikant lavere enn befolkningen i alt, når det gjaldt tilfredshet med livet. ​

Opplevelse av optimisme, mening, engasjement og mestring

Tilsvarende som for innvandrere, bruker vi også andre dimensjoner for å måle subjektiv livskvalitet, som utgjør psykologisk mestring: optimisme, mening, engasjement og mestring.

Selv om befolkningen i sin helhet ser optimistisk på fremtiden, tror en større andel av norskfødte med innvandrerforeldre at de vil ha høy tilfredshet med livet om fem år. 37 % av norskfødte med innvandrerforeldre, mot 31 % av befolkningen tror de vil ha høy tilfredshet i fremtiden. ​

Flere norskfødte med innvandrerforeldre har en svak opplevelse av at det de gjør i livet er meningsfullt, sett i sammenheng med hele befolkningen. Sammenliknet med Livskvalitetsundersøkelsen i 2020, ser vi også at det er en større andel norskfødte med innvandrerforeldre og en større andel av hele befolkningen som oppgir at de har en svak opplevelse av mening i 2021 enn i 2020. ​

Omtrent 1 av 3 norskfødte med innvandrerforeldre opplever å sjeldent være engasjert i det de gjør. Samtidig svarer over halvparten av gruppen at de er engasjert en del av tiden. ​

Videre svarer kun 10 % av norskfødte med innvandrerforeldre at de opplever stor grad av mestring i livet. Samtidig svarer 1 av 5 at de opplever lav grad av mestring. Befolkningen som helhet svarer i noe større grad at de opplever stor grad av mestring. ​

Samers helse

Det finnes ikke systematisk statistikk over den samiske befolkningen. Statistisk sentralbyrå lager statistikk ut fra en geografisk tilnærming med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, omtalt som STN-området ​. I tillegg er det gjennomført to helse- og levekårsundersøkelser i områder med samisk og norsk bosetting gjennom SAMINOR-undersøkelsen.  Undersøkelsen er ikke representativ for den samiske befolkningen som helhet, men er avgrenset til personer bosatt i enkelte kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.

Samers bruk av helsetjenester

En kunnskapsoppsummering om samers bruk av helse- og omsorgstjenester konkluderer med at samer bruker helsetjenester i omtrent like stor grad som andre i befolkningen. ​ En masteroppgave basert på data fra SAMINOR 1-studien, viser også at bruken av fastlege er omtrent lik for samer og øvrig befolkning. ​

Egenvurdert helse blant samer

Tall fra SAMINOR-undersøkelsen viser at det er små forskjeller i hvordan den samiske befolkningen vurderer egen helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. 

Samer vurderer egen helse på omtrent samme nivå som den øvrige befolkningen

Blant yngre samiske ​ menn (18-34 år) er det en større andel som vurderer helsen sin som god, mens en mindre andel vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med menn i befolkningen for øvrig ​ i samme aldersgruppe. Samiske menn i alderen 36-49 år vurderer i større grad helsen sin som dårlig enn jevnaldrende menn i befolkningen ellers.

Samiske kvinner vurderer sin egen helse på omtrent samme nivå som kvinner i befolkningen ellers, men det er noen færre i den eldste samiske aldersgruppen (50-69 år) som vurderer helsen sin som svært god, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Dette er også i tråd med undersøkelsen SAMINOR 1, som ble gjennomført i 2003-2004 i 24 kommuner ​ i Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag med respondenter i alderen 36-79 år. ​ I denne undersøkelsen var det en noe større andel samer som vurderte helsen sin som dårlig eller ikke helt god, sammenlignet med befolkningen for øvrig i de samme områdene. I tillegg viste undersøkelsen at samer som bodde utenfor forvaltningsområdet for samisk språk oppga å ha dårligere helse enn samer som bodde i forvaltningsområdet. ​  

Forventet levealder i STN-området

Det er noe lavere forventet levealder i STN-området nord for Saltfjellet enn for øvrige områder nord for Saltfjellet. Sammenlignet med hele landet, er forventet gjenstående levetid ved fødsel noe lavere i STN-området nord for Saltfjellet og i øvrige områder nord for Saltfjellet. Dette gjelder for både kvinner og menn. Denne tendensen har vedvart over tid.

Samers psykiske helse

Angst og depresjon er noe mer vanlig blant samer enn andre

Den kliniske delen av SAMINOR-2-studien ​ viser at angst og depresjon ​ forekom oftere i det samiske utvalget enn i det øvrige (ikke-samiske) utvalget.

Blant menn i alderen 40-69 år har 12 % i det samiske utvalget symptomer på angst og depresjon, sammenlignet med 7,4 % av de andre mennene. Angst og depresjon er også mer vanlig blant de samiske kvinnene enn blant de øvrige kvinnene i samme aldersgruppe: 15,3 % av de samiske kvinnene har symptomer på dette, mot 10,5 % hos de øvrige kvinnene.  ​

Unge samers psykiske helse

I en undersøkelse fra 2021 blant samer i alderen 16-31 år, rapporterer unge samer høy motstandsdyktighet og relativt sterk mening med livet. Videre oppgir de nivåer ved selvfølelse, livstilfredshet og kroppsbilde godt innenfor normalen. I tråd med forskning på norsk ungdom, rapporterer de samiske jentene flere symptomer på depresjon, angst og stress enn de samiske guttene. Depresjon har den høyeste gjennomsnittsskåren. De unge samene rapporterer i noen grad kroppslige uttrykk for stress og negative følelser, med størst forekomst av tretthet og hodepine hvis først rapportert. ​ 

Selvmord og selvmordstanker forekommer noe oftere i samisk befolkning

En registerbasert studie av selvmordsforekomst mellom 1970 og 1998 viser at samer hadde en noe høyere selvmordsrate enn den øvrige nordnorske befolkningen. Dette gjaldt særlig unge samiske menn. ​

En studie av helsen og levekårene til arktiske urfolk i Norge i alderen 15 til 84 år, viser at 11 % av samene som var inkludert i studien hadde hatt selvmordstanker. Å ha hatt selvmordstanker var vanligst i aldersgruppen 15-34 år.  ​

​Samers livskvalitet

Livskvalitet kan måles på ulike måter. Her bruker vi tilfredshet med livet som et enkeltmål på livskvalitet. Forskning basert på SAMINOR 1-studien viser at samer er tilnærmet like tilfredse med livet som befolkningen ellers i de samme geografiske områdene. Blant samer, og de som omtales som samisk-norsk i studien, er det noe flere som er utilfredse eller veldig utilfredse med livet enn i øvrig befolkning. 

Diskriminering og helse blant samer

Analyser av SAMINOR 1-studien viser at etnisk diskriminering av samer påvirker både psykisk og fysisk helse negativt. I den første SAMINOR-undersøkelsen oppga 23 % av kvinner og menn at de hadde opplevd diskriminering. Flere negative helseutfall var assosiert med diskrimineringserfaringer, og det er en sammenheng mellom helseutfordringer, selvopplevd diskriminering og hvorvidt man bor i et samisk majoritets- eller minoritetsmiljø. ​

Blant samiske menn som bodde i områder hvor samer var minoritet og som hadde opplevd diskriminering, var det vanligere med hjerte-karsykdom og diabetes, sammenlignet med samiske menn som ikke hadde opplevd diskriminering. Kroniske muskelsmerter og fedme forekom oftere blant samiske menn i samiske majoritetsområder som hadde erfart etnisk diskriminering, sammenlignet med de som ikke hadde det. ​

Også blant samiske kvinner var det en sammenheng mellom å ha erfart diskriminering og negative helseutfall. Både diabetes, fedme og metabolsk syndrom var vanligere for samiske kvinner i minoritetsområder som hadde opplevd diskriminering enn de som ikke hadde det. Blant samiske kvinner i samiske majoritetsområder var det ingen signifikant sammenheng mellom diskrimineringserfaringer og negative helsekonsekvenser. ​

Sammenhengen mellom diskriminering og helseproblemer kan henge sammen med at diskriminering kan føre til stress. Det å bo i et hovedsakelig samisk område kan resultere i større grad av aksept og mindre stress, noe som kan forklare hvorfor noen helseproblemer er mindre utbredt blant samer i majoritetsområder, selv om man har opplevd diskriminering. 

Nasjonale minoriteters helse

Vi har lite forskningsbasert kunnskap om jøders og skogfinners helse, men vi har noe kunnskap om romanifolket/taternes helse og helsen til romer. ​ SAMINOR-undersøkelsene gjennomført av Senter for samisk helseforskning belyser, i tillegg til samers helse, helsen til kvener. 

Kvener/norskfinners helse

SAMINOR 2-spørreskjemaundersøkelsen viser at det er forskjeller i egenvurdert helse mellom kvener, personer som både er kvenske og samiske, og de som verken er samiske eller kvenske.

Det er store kvenske områder som ikke er inkludert SAMINOR-området. Det er derfor usikkert hvor godt datamaterialet reflekterer situasjonen for den kvenske befolkningen som helhet.

Menn med kvensk og kvensk-samisk tilhørighet vurderer i mindre grad helsen sin som svært god, enn menn som verken er samisk eller kvensk. Det er også flere menn med kvensk og kvensk-samisk tilhørighet som regner helsen sin som dårlig eller ikke helt god.

Blant kvinnene er ikke forskjellene like markante, men det er noe færre kvenske kvinner enn kvensk-samiske og øvrige kvinner som vurderer helsen sin som svært god. De kvensk-samiske kvinnene skiller seg noe ut gjennom å ha en større andel som karakteriserer helsen sin som dårlig eller ikke helt god.

Det er vanligere for kvenske og kvensk-samiske menn å regne helsen sin som dårlig eller ikke helt god enn det er for tilsvarende grupper av kvinner. 

Romanifolket/taternes helse

Vi har lite kunnskap om romanifolket/taternes helse i dag.

Høy dødelighet blant romanifolket/taterne som var i kontakt med Norsk Misjon blant hjemløse

Som en del av arbeidet med NOU 2015:7 ble det gjort analyser av dødeligheten blant romanifolk/tatere som var i kontakt med Norsk Misjon blant hjemløse ​, og som enten barnevernet overtok omsorgen for, fikk bosettingsstøtte eller som hadde bodd på Svanviken ​. Denne gruppen er ikke representativ for romanifolket/taterne som helhet. ​

Romanifolk/tatere født mellom 1941 og 1955 som var i kontakt med Norsk Misjon blant hjemløse, hadde mellom 1960 og 2013 en dødelighet mer enn tre ganger høyere enn befolkningssnittet. Mens 11 % av hele befolkningen født mellom 1941 og 1955 hadde dødd mellom 1960 og 2013, gjaldt det samme 35 % av romanifolk/tatere i samme tidsperiode og med samme fødselsår.  ​

Romers helse

Vi har manglende kunnskap om helsen til romer. ​ I Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo (2009), beskrives romers erfaringer med lite kontakt med helsevesenet, utilstrekkelig helsetilbud og rusproblemer. ​

Kunnskapsbehov

Vi har en del kunnskap om innvandreres helse brutt ned på landbakgrunn for de største innvandrergruppene i Norge i dag. Også kunnskapsgrunnlaget om samers helse er omfangsrikt gjennom SAMINOR-undersøkelsene og analyser av resultatene fra disse.

Derimot har vi manglende kunnskap om helsen til de nasjonale minoritetene, særlig fra dagens ståsted. Vi har også behov for mer kunnskap som belyser sammenhengen mellom diskriminering og helse for ulike grupper. Forskning og statistikk om samers helse er geografisk begrenset, og vi har derfor behov for mer kunnskap om helseforhold for samer utenom disse områdene.

Kilder

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009). Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hentet 25/02/2020

Barstad, A. (2018). Livskvalitet blant innvandrere. En analyse basert på levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016. SSB Rapporter 2018/31.

Blix, B.H. (2016). Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge – en oppsummering av kunnskap. Tromsø: Senter for omsorgsforskning. 

Blom, S. (2017). Helse. I Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.  

Broderstad, A.R., Eliassen, B.M., & Melhus, M., (2011). Prevalence of self-reported suicidal thoughts in SLiCA. The survey of living conditions in the Arctic (SLiCA). Global Health Action 2011, 4.

Ellingsen, D. og Lilleaas, S.W. (2015). Levekårsundersøkelse tatere/romanifolket. Registerbasert undersøkelse om dødelighet og utdanning. Vedlegg 7 til NOU 2015:7. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Fadnes, L.T., og Diaz, E. (2017). Primary healthcare usage and use of medications among immigrant children according to age of arrival to Norway: a population-based study. BMJ Open, 7(2).

Guribye, E. (2011). "No God and no Norway": Collective Resource Loss among Members of Tamil NGOs in Norway During and After the Last Phase of the Civil War in Sri Lanka. International Journal of Mental Health Systems, 5 (1), 18

Hansen, K & S. W. Skaar (2021). Unge samers psykiske helse. En kvalitativ studie av unge samers psykososiale helse. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet 

Hansen, K.L., Høgmo, A., og Lund, E., (2016). Value Patterns in Four Dimensions among the Indigenous Sami Population in Norway. Journal of Northern Studies, 10(1), s. 39-66. 

Hansen, K.L. (2015). Ethnic discrimination and health: the relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway’s rural Sami population. International Journal of Circumpolar Health, 74. 

Hansen, S. (2015). Are there differences in health care utilization in areas with both Sami and non-Sami populations in Norway? UiT Norges arktiske universitet

Hansen, K.L., Melhus, M. & Lund, E. (2010). Ethnicity, self-reported health, discrimination and socio-economic status: a study of Sami and non-Sami Norwegian populations. International Journal of Circumpolar Health 62(2), s. 111-128.

Helse- og omsorgsdepartementet (2019). Meld. St. 19 (2018–2019). Gode liv i eit trygt samfunn. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 

Kvaløy, K., Melhus, M., Silviken, A., Brustad, M., Sørlie, T., & Broderstad, A.R. (2017). Disordered eating in Sami and non-Sami Norwegian populations: the SAMINOR 2 Clinical Survey. Public Health Nutrition 21(6), s. 1094-1105.

Lund, E., Melhus, M., Hansen, K.L., Nystad, T., Broderstad, A.R., Selmer, R. & Lund-Larsen, P.G. (2007). Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations – The SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health, 66(2), s. 113-128.

Nes, R.B., Hansen, T., Barstad, A., med bidrag fra Vittersø, J., Carlquist, E., og Røysamb, E. (2018). Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem. Oslo: Helsedirektoratet.

Puzo, Q., Mehlum, L. & Qin, P. (2017). Suicide among immigrant population in Norway: a national register-based study. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017:135, s. 584-592

Sandnes, T., (2017). Sosial kontakt, i Vrålstad, S. og Wiggen, K.S. (red). (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Silviken, A., Haldorsen, T., & Kvernmo, S., (2006). Suicide among indigenous Sami in Arctic Norway, 1970-1998. European Journal of Epidemiology 21, s. 707-713. 

Skretting Lunde, E. og Texmon, I., (2013). Innvandreres møte med fastlegen. Samfunnsspeilet 5/2013. Oslo/Kongsvinger: SSB. 

Straiton, M.L., og Kjøllesdal, M., (2019a). Egenvurdert helse, i Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Straiton, M.L., og Kjøllesdal, M., (2019b). Helseproblemer., iKjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Straiton, M.L., og Kjøllesdal, M., (2019c). Psykiske plager, i Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Straiton, M.L., Aambø, A., Johansen, R., og Kjøllesdal, M., (2019). Diskriminering, i Kjøllesdal, M. (red.). Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Syse, A. og Dzamarija, M.T., (2016). Dødelighet blant innvandrere etter innvandringsgrunn. Økonomiske analyser 5/2016. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Støren, K.S., Rønning, E., og Gram, K.H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB rapporter 2020/35. Oslo/Kongsvinger: SSB

Støren, K.S. og Rønning, E. (2021). Livskvalitet i Norge 2021. SSB rapporter 2021/27. Oslo/Kongsvinger: SSB

Kontakt