Hjelpetiltak fra barneverntjenesten er i utgangspunktet frivillige. Fylkesnemnda kan i noen tilfeller pålegge familier å ta i mot hjelpetiltak. Statistikken viser at pålegg av hjelpetiltak brukes i svært liten grad.

Hovedpunkter

Pålagte hjelpetiltak brukes svært sjeldent

Omsorgsendrende tiltak pålegges mest

Svært få pålegges kompenserende tiltak

Barn med pålagte hjelpetiltak

Det er sjeldent at fylkesnemnda fatter vedtak om å pålegge familier å ta imot hjelpetiltak. Det kan være flere forklaringer på at denne muligheten til å pålegge hjelpetiltak benyttes i liten grad.

Tvangstiltak kan ha dårligere effekt enn frivillige tiltak

Ett forhold kan være at det er vanskeligere å jobbe for en bedre situasjon for barnet når foreldrene ikke har samtykket og ikke er motiverte. Samarbeid mellom barnevernstjenesten og foreldrene er viktig for at tiltaket skal virke etter hensikten.

Flere av sakene som blir fremmet for fylkesnemnda, blir trukket før det blir hovedsak, fordi partene finner frivillige løsninger. I tillegg er adgangen til å pålegge flere typer hjelpetiltak ganske ny, og det kan ta tid før tjenestene finner ut hvordan de kan bruke denne muligheten på best mulig måte.

Kan pålagte hjelpetiltak forebygge tvangsplasseringer? 

Barneombudet   påpeker at det er et paradoks at barnevernet ikke bruker denne muligheten i større grad. Når foreldre kan velge å takke nei til hjelpetiltak i de innledende fasene, og barnevernet og fylkesnemnda heller ikke pålegger dem å ta imot hjelpetiltak gjennom tvang, kan konsekvensen bli tvangsplassering og massiv tvangsbruk overfor barnet når problemene har blitt alvorlige nok.

Barneombudet anbefaler derfor at noen ansvarlige myndigheter ser nærmere på hvorfor barnevernstjenestene bruker denne adgangen i så liten grad. De etterlyser også mer kunnskap om hvorfor noen foreldre ikke vil ta imot hjelpetiltak.

Omsorgsendrende tiltak brukes mest

Av de pålagte hjelpetiltakene er det omsorgsendrende tiltak som er mest vanlig. Se forklaring nedenfor. Hensikten med disse tiltakene er å hjelpe foreldrene med å utøve omsorgen på en bedre og mer hensiktsmessig måte.

Statistikken skiller mellom to typer omsorgsendrende tiltak; pålegg om opphold på senter for foreldre og barn, og annen form for foreldreveiledning.

Antall barn med pålagt opphold i senter for foreldre og barn utgjør en svært liten andel av barna og familiene som mottar dette tiltaket. Statistisk sentralbyrå sin statistikk for 2021 viser at barnevernstjenestene ga 429 tiltak i sentre for foreldre og barn og bare rundt 2 % av disse var pålagt av fylkesnemnda. Resten var frivillig.

Det er få som blir pålagt kompenserende tiltak. Dette er i tråd med tendensene i hjelpetiltaksstatistikken ellers, der vi har sett en vridning fra kompenserende til omsorgsendrende tiltak. Les mer om hjelpetiltak.

Om pålagte hjelpetiltak

Barnevernstjenesten kan i enkelte tilfeller velge å be fylkesnemnda om å pålegge foreldrene hjelpetiltak. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket.

I 2016 ble det innført en endring i barnevernlovens § 4-4 som både utvider adgangen til å pålegge forskjellige typer tiltak, og senker terskelen for å pålegge enkelte tiltak. Målsetningen er at barnevernstjenesten ved tidlig intervensjon skal kunne gi rett hjelp til rett tid, og forebygge mere inngripende tiltak som omsorgsovertakelser.

Barnevernstjenesten kan, via et vedtak i fylkesnemnda, pålegge familier tre hovedkategorier av hjelpetiltak for en tidsbegrenset periode. Dette forutsetter at de først har vurdert og/eller forsøkt med frivillige tiltak.  

Kompenserende tiltak brukes for å redusere belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktiviteter. Eksempler på slike tiltak er:

  • opphold i besøkshjem
  • avlastningstiltak
  • fritidsaktiviteter
  • leksehjelp
  • bruk av støttekontakt

Kontrolltiltak brukes dersom det er nødvendig for å sikre barnet en tilfredsstillende omsorgssituasjon. Dette kan være for å kontrollere at barnet ikke utsettes for overgrep eller mishandling, eller dersom foreldrene har rusproblemer og ikke klarer å følge opp barnets materielle og emosjonelle omsorgsbehov. Eksempler på slike tiltak er:

  • urinprøver
  • meldeplikt
  • oppmøte på avtalt sted
  • krav til telefonkontakt med barnevernstjenesten

Omsorgsendrende tiltak brukes for å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling hos barnet. Tiltak kan være ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn. 

Strukturerende hjelpetiltak brukes når barn og unge har vist, eller er i ferd med å utvikle, alvorlige atferdsvansker. Formålet med tiltaket er å redusere barnets atferdsvansker. Eksempler på tiltak er MST og PMTO.

Om datagrunnlaget

Tallene er hentet fra fylkesnemnda sitt saksbehandlingssystem. Statistikken teller antall barn innenfor hver kategori. Ettersom noen barn og familier kan bli pålagt flere hjelpetiltak kjenner vi ikke det totale antallet barn som i løpet av året er pålagt hjelpetiltak. 

Kilder

Barne- og likestillingsdepartementet. (2016). Retningslinjer om hjelpetiltak, jf. barnevernloven § 4-4. (Rundskriv Q-0982). 

Barnvernloven. (1993). Lov om barneverntjenester (LOV-1992-07-17-100). Lovdata. 

Barneombudet. (2020). De tror vi er shitkids. Rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon – 2020. 

Tall fra:

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker: Uttrekk fra fagystemet ProSak.

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på: