Akuttvedtak

Hovedpunkter

Ulike typer akuttvedtak

Det er flere lovhjemler i barnevernloven som dekker ulike akuttsituasjoner. Et skille går mellom frivillige akuttvedtak, som barnevernet ikke kan gjennomføre mot foreldrenes vilje, og tvangsvedtak, som gir adgang til inngrep uten at foreldrene og barnet samtykker.

Tvangsvedtak utgjør hovedtyngden av akuttvedtak, og det er denne typen som omtales i denne artikkelen.

De ulike vilkårene for å fatte akuttvedtak er: 

• Hvis det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet ​.
• Hvis ungdom med alvorlige atferdsvansker kan bli vesentlig skadelidende dersom han eller hun ikke plasseres på institusjon straks. Denne atferden kan være kriminalitet, rus eller atferd "på annen måte"​.
• Forhindre flytting fra sykehus til hjemmet av nyfødt barn ​.
• Mistanke om at barn blir utsatt for menneskehandel ​.
• Forhindre tilbakeflytting av barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet ​.

Sistnevnte typen akuttvedtak skiller seg fra de andre typene, fordi barnet allerede er plassert utenfor hjemmet når fylkesnemnda fatter vedtaket. Med andre ord bør ikke denne telles med når vi ønsker å si noe om antallet barn som hentes akutt ut av hjemmet.

Antall barn med et akutt tvangsvedtak

Betydelig nedgang i antall akuttvedtak siden 2017

Det har vært en betydelig nedgang i bruken av akuttvedtak fra 2017 til 2021. I 2017 var det totalt 1 741 akuttvedtak, mens det i 2021 var totalt 981. Det er en nedgang på 44 %.

Flest akuttvedtak på grunn av skadelige forhold i hjemmet

I 2021 var det 695 barn med et akuttvedtak som følge av alvorlige forhold i hjemmet ​. Dette utgjorde totalt 71 % av barna med et akutt tvangsvedtak, og er dermed den mest brukte formen for akuttvedtak.

Den nest vanligste typen akuttvedtak er ungdom som flyttes på institusjon som følge av egen atferd.

De andre typene akuttvedtak er lite brukt, og vil ikke omtales videre i denne artikkelen.

Akuttvedtak på grunn av forhold i hjemmet

Som oftest er begrunnelsen for å fatte akuttvedtak etter § 4-6 annet ledd, her omtalt som akutt omsorgsvedtak, at foreldrene sliter med rus eller psykisk sykdom eller at det er mistanke om vold mot barn.

Nedgang i antall barn med akuttvedtak på grunn av alvorlige forhold i hjemmet

I 2021 var det 694 barn med et akutt omsorgsvedtak på grunn av alvorlige forhold i hjemmet. Antallet barn med denne typen vedtak er redusert med 57 % siden 2013.

Størst reduksjon blant de yngste

De siste årenes reduksjon har særlig skjedd blant de yngste aldersgruppene. Størst reduksjon har det vært blant de aller minste barna, fra 0 til 2 år, der andelen barn med et akutt plasseringsvedtak har gått ned fra 1,7 pr. 1 000 i 2013 til 0,4 pr. 1 000 i 2021. 

Små forskjeller mellom jenter gutter

Det er jevnt over veldig små forskjeller mellom kjønn i akutte omsorgsvedtak. I 2021 var det 0,7 akuttvedtak pr. 1 000 jenter og 0,6 pr. 1 000 gutter mellom 0 og 17 år.

Flere akuttsaker avverges av andre tiltak

Det kan være flere mulige forklaringer på at antall barn med et akutt omsorgsvedtak er redusert de senere årene. Noe av nedgangen kan forklares av mer samarbeid mellom barnevernstjenesten og det øvrige offentlige hjelpe- og tjenesteapparatet.

Kommunene fanger da i større grad opp og jobber forebyggende overfor sårbare familier. Dermed kan foreldre få hjelp til å gi god omsorg for barnet sitt, og akuttplasseringer kan unngås.

I tillegg blir akuttplasseringer avverget ved at barnevernet setter inn andre typer innsatser, se nedenfor i avsnittet "Akuttsaker som løses på annet vis".

Statistikk som viser antall barn med akuttvedtak på kommunenivå er tilgjengelig i Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet.

Akutte atferdsvedtak

Barnevernet kan akuttplassere ungdommer som kan bli vesentlig skadelidende som følge av alvorlige atferdsvansker, dersom de ikke umiddelbart tas ut av situasjonen. Dette kan være som en følge av kriminalitet, misbruk av rusmidler, eller på andre måter.

Nedgang i antall ungdommer med akutt atferdsvedtak

Antall ungdommer med akuttvedtak på grunn av fare for å bli vesentlig skadelidende som følge av egen atferd ​ har gått ned siden 2014. I 2021 var det 222 ungdommer med akutt atferdsvedtak. I 2014 var det 320 ungdommer med et slikt vedtak. Det er en nedgang på 31 %.

For noen av ungdommene med et akutt atferdsvedtak, etterfølges vedtaket av et mer langvarig plasseringstiltak i institusjon ​. Les mer om barn i institusjon.

Barn med akuttvedtak med annen landbakgrunn

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak. Se statistikk på barnevernstiltak til barn med innvandrerbakgrunn. Dette ser også ut til å gjelde for akuttplasseringer.

I rapporten Akutt- for hvem? har forskere gjennomgått 175 journaler over barn som er akuttplassert. ​ Vel halvparten av disse hadde minst én utenlandsfødt forelder. Dette er en større andel enn blant barn med barnevernstiltak generelt.

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, som godkjenner midlertidige akuttvedtak, registrerer også landbakgrunn til barn og foreldre, men kvaliteten på dette er ikke helt optimal.

Tallene belyser likevel at over halvparten av barna med et akutt omsorgsvedtak har mor som ikke er født i Norge.

I 2020 hadde 22 % av barna med et akutt omsorgsvedtak en mor som er født i Asia, og 12 % av barna hadde en mor født i Afrika. For ungdom med et akutt atferdsvedtak er fordelingen noe annerledes, der 63 % har norsk landbakgrunn.

Storhaug m. fl. ​ har intervjuet familier med innvandrerbakgrunn som har opplevd en akuttplassering av barn. Flere av familiene i dette utvalget fortalte om utfordrende livssituasjoner og marginalisering, blant annet ut fra manglende støtte i det sosiale nettverket, trang økonomi og helseutfordringer.

Kontaktpersoner i barnevernstjenesten fremhevet også at det var mer utfordrende å avverge akuttplasseringer i familier med innvandrerbakgrunn på grunn av manglende nettverk.

Akuttsaker som løses på annet vis

Svært mange akuttsituasjoner løses på annet vis enn at leder for barnevernstjenesten fatter vedtak om akuttplassering. Å avverge akuttplasseringer er en viktig del av akuttarbeidet i de kommunale barnevernstjenestene.

Eksempler på andre løsninger kan være at barnevernet:

• setter inn hjelpetiltak umiddelbart
• flytter barnet til familie eller nettverk
• får andre instanser til å ta seg av saken
• flytter barnet som et frivillig hjelpetiltak

Ulike typer løsninger for dette er beskrevet av Storhaug m. fl.. ​

Forskerne har intervjuet en rekke kontaktpersoner i barnevernstjenesten. Flere av disse trekker fram at det de siste årene har blitt en rutine for barnevernstjenesten å undersøke muligheter for om barnet kan flytte til slekt eller nettverk. Dette kan ha bidratt til å redusere antall akuttplasseringer.

Hva skjer etter akuttplasseringen?

Akuttvedtak er midlertidige og kan bare opprettholdes så lenge akuttsituasjonen er til stede. Når den akutte situasjonen opphører, flytter barnet ofte hjem igjen eller til en annen trygg løsning som det er enighet om.

Dersom barnevernstjenesten vurderer at barnet har behov for videre plassering, må de fremme en sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering for fylkesnemnda innen henholdsvis 6 og 2 uker etter akuttvedtaket.

Dersom barnevernet ikke sender forslaget til fylkesnemnda innen fristen, faller akuttvedtaket bort.

Storhaug m.fl. ​ har gjennomgått en rekke akuttsaker og hva som skjer etter akuttplasseringen. Disse fordelte seg slik:

• Flyttet hjem etter akuttplasseringen: 52 % av barne. Flertallet av disse fikk da hjelpetiltak i hjemmet.
• Fylkesnemnda fattet vedtak om omsorgsovertakelse ​: 24 % av barna 
• Flyttet frivillig i fosterhjem: 6 % av barna 
• Flyttet frivillig til institusjon: 6 % av barna 
• Flyttet til institusjon etter vedtak om atferdsplassering ​: 5 % av barna 

Om akuttvedtak

Leder for barnevernstjenesten kan gjøre midlertidige akuttvedtak om plasseringer utenfor hjemmet, dersom et barn er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Barnet flytter som regel til et beredskapshjem eller en akuttinstitusjon. 

Å bli fjernet fra foreldrene i en akuttsituasjon vil alltid være en stor belastning for et barn. Det er derfor strenge kriterier for når barnevernstjenesten kan fatte slike vedtak, og barnevernet skal alltid vurdere om situasjonen kan løses ved hjelp av mindre inngripende tiltak.

Når barnevernet har gjennomført et akuttvedtak skal det umiddelbart sendes til fylkesnemnda for godkjenning. Vedtaket godkjennes snarest, og om mulig innen 48 timer.

Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda ​for barnevern og sosiale saker om mer langvarig plassering. Fylkesnemnda kan vedta akuttvedtak for aldersgruppen 0–17 år.

Kilder

Storhaug A. S., Havnen, K. J. S., Fylkesnes, M. K., Kojan, B. H., Christiansen, Ø, Langsrud, E., Jarlby, F., Jørgensen, K., Sørlie, H. E., Gresdahl, M. og Skrove, G. (2020). Akutt – for hvem? Akuttarbeid i kommunalt barnevern. NTNU: Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 4

Tall fra:

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker: Uttrekk fra fagystemet ProSak.

Statistisk sentralbyrå. Befolkning.

Har du spørsmål?