Fra skole til voksenliv

En langt større andel av de som har hatt barnevernstiltak i oppveksten står utenfor både jobb og utdanning i årene etter at de gjennomførte grunnskolen enn unge for øvrig.

Hovedpunkter

1 av 3 unge som fikk barnevernstiltak i oppveksten var ikke i jobb eller i utdanning 10 år etter fullført grunnskole

34 % av de som tidligere har hatt omsorgstiltak mottok offentlige ytelser 10 år etter ungdomsskolen

Unge som har hatt barnevernstiltak bruker lengre tid på å begynne i høyere utdanning eller arbeid

Status ti år etter ungdomsskolen

Tallene vi presenterer i denne artikkelen viser i hovedsak hvorvidt elever som gikk ut av ungdomsskolen i 2008, 2009 og 2010 enten var i høyere utdanning, fremdeles i videregående opplæring, var sysselsatt, eller mottok noen form for ytelser i 2018, 2019 og 2020 - 10 år etter at de fullførte ungdomsskolen.

I 2020 har 12 % av de unge i utvalget hatt tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten.

Utfordringer ved å sammenligne barn med og uten barnevernstiltak

Når vi sammenligner gruppene med og uten barnevernstiltak så langt i livet, er det viktig å ha i mente at de to gruppene skiller seg fra hverandre på en rekke forhold som påvirker skolemestring og overgang til voksenliv, og som ikke kan knyttes til hva slags hjelp de har mottatt fra barnevernet.

Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større blant barn med tiltak fra barnevernet enn i barnebefolkningen ellers. Vi vet også at det er en tydelig sammenheng mellom disse faktorene og frafall fra utdanningssystemet.

Når barn mottar tiltak fra barnevernet er det fordi det er forhold i hjemmet som kan være skadelig for barnet. Barnevernstiltakene varierer fra hjelpetiltak i hjemmet til omsorgsovertakelser hvor barnet flyttes ut av hjemmet og barnevernet overtar omsorgen. Tiltakene blir mer inngripende jo mer skadelige forholdene er i hjemmet.

Fra forskning vet vi at barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, vanskjøtsel osv., kan få nevrologiske skader som gir dem problemer langt inn i voksen alder. Det kan være læringsvansker, konsentrasjonsvansker, sosiale problemer, fysiske og psykiske helseproblemer og rusavhengighet, for å nevne noe.

Tiltak fra barnevernet skal i henhold til barnevernloven gi nødvendig hjelp for å redusere virkninger av negative oppvekstforhold. Allerede før barnet og familien mottar tiltak fra barnevernet, er det stor risiko for at det allerede finnes levekårsutfordringer relatert til helse, sosiale og økonomiske faktorer i familien.

Barnevernet skal gjennom sitt tiltaksapparat bestrebe seg på å redusere negativ utvikling for barnet, gjennom å sikre trygge og stimulerende rammer for oppvekst. Samtidig er det mange forhold barnevernet ikke har mulighet til å påvirke gjennom sitt tiltaksapparat som er sentrale markører for mestring av skole og videre voksenliv. Dette kan være foreldres utdanningsnivå, egenskaper ved nabolaget eller skader som har oppstått før barnevernet fikk kunnskap om barnet og familien.

Statistikken vi presenterer kan derfor ikke brukes til å si noe om barnevernstiltakene har den tiltenkte effekten ettersom vi ikke vet hvordan de utsatte barna hadde gjort det på skolen dersom de ikke fikk tiltak fra barnevernet.

Når det gjelder forskjeller i skolemestring mellom gruppen som har mottatt barnevernstiltak og øvrig befolkning, kan statistikken vi presenterer ikke brukes til å skille mellom forklaringer knyttet til oppvekstmiljø i forkant av første barnevernstiltak og hva som skyldes egenskaper ved tiltakene som gis.

For å utvikle slike forklaringer er det nødvendig med forskning på hele oppvekstforløpet til barna, inkludert hvilke type tiltak de mottar, på hvilke tidspunkt i oppveksten tiltak gis, samt den øvrige psykososiale og økonomiske konteksten barna vokser opp i, i forkant av, underveis og i etterkant av barnevernstiltakene.

Større variasjon blant unge med barnevernstiltak

I 2020 var andelen unge i høyere utdanning 10 år etter grunnskolen mer enn dobbelt så høy blant unge som ikke har hatt barnevernstiltak sammenlignet med de som har hatt tiltak.

Unge som har hatt barnevernstiltak er overrepresentert blant de som mottar offentlige ytelser

Blant unge som har hatt tiltak fra barnevernet, mottar nesten 4 ganger så mange offentlige ytelser 10 år etter avsluttet grunnskole enn bland unge ellers.

Av de som har mottatt omsorgstiltak er det 10 prosentpoeng flere som mottar offentlige ytelser 10 år etter grunnskolen enn blant de som har hatt andre tiltak fra barnevernet.

Fra tidligere forskning vet vi blant annet at de som flyttet til institusjon i perioden 1993-2003 i mindre grad oppnådde en positiv overgang til voksenlivet enn de som flyttet til fosterhjem.

1 av 3 av unge med barnevernstiltak var verken i arbeid eller i utdanning

Unge i risiko for marginalisering omtales ofte som NEET. NEET er et akronym for «Not in education, employment or training» og betegner unge som står utenfor viktige arenaer som arbeid og utdanning.

Unge med tiltak fra barnevernet i oppveksten har høyere risiko for å havne i denne gruppen. 10 år etter avsluttet grunnskole, var ca. 1 av 3 verken i arbeid eller i utdanning. Det er nesten 3 ganger så mange som blant unge uten barnevernstiltak.

Fakta om NEET

NEET kan deles inn i 5 undergrupper (Sletten & Hyggen 2013:9):

Arbeidsledige: Dette innebærer både korttids- og langtidsledige.
Frakoblede: Unge som verken søker jobber eller videre utdanning, og som ikke hindres av forpliktelser eller nedsatt arbeidsevne. Mange i denne gruppa kan ha problemer med rus og kriminalitet m.m.
Utilgjengelige: Unge med ansvar for familie eller barn, og unge som har dårlig helse eller nedsatt funksjonsevne.
Mulighetssøkerne: Unge som aktivt søker arbeid eller læreplass, men som venter på noe som er i tråd med deres kompetanse og ønsket status.
Frivillige NEET: Unge som tar et friår for å reise eller lignende.

Begrepet NEET omfatter både de som er lengst unna å komme inn på arbeidsmarkedet, og de som selv velger å stå utenfor en periode. Tross denne heterogeniteten har de som inngår i NEET-kategorien det til felles at de ikke er i gang med å tilegne seg formell kompetanse fra utdanning eller arbeid. Videre har de til felles at de står i større fare for å få dårlig økonomi og lav utdanning senere i livet. De øker også risikoen for å bli langvarig arbeidsledige (Sletten & Hyggen 2013).

Utvikling 6-10 år etter ungdomsskolen

Vesentlig færre i høyere utdanning blant unge med barnevernstiltak

Unge som har eller har hatt barnevernstiltak er i langt mindre grad i høyere utdanning 6-10 år etter avsluttet ungdomsskole. Forskjellen mellom de som har og de som ikke har barnevernstiltak, reduseres for hvert år.

8 år etter avsluttet grunnskole skjer en endring i sysselsettingsgrad

Det er en større andel av unge som har hatt barnvernstiltak som er i arbeid 6 og 7 år etter avsluttet grunnskole.

Dette endrer seg etter 8 år. Da er det en større andel av de som ikke har hatt barnevernstiltak som er i arbeid, og forskjellen øker for hvert år fram til 10 år etter avsluttet grunnskole.

Stabilt stor forskjell i andel som mottar offentlige ytelser

Det er en relativt stabil andel som mottar offentlige ytelser, både blant de som har og de som ikke har hatt barnevernstiltak i perioden 6-10 år etter avsluttet grunnskole.

Forskjellen mellom de to gruppene er stabilt stor, med nesten 5 ganger så stor andel blant de som har hatt barnevernstiltak sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak.

Høyere utdanning

I dagens kunnskapssamfunn er utdanning og kompetanse enda viktigere enn tidligere for å bli integrert i yrkeslivet . Stadig flere unge tilegner seg høyere utdanning.

Blant unge som ikke hadde hatt kontakt med barnevernet i løpet av oppveksten og som gikk ut av ungdomsskolen i 2010, var 23 % i høyere utdanning 10 år senere. Andelen blant de med barnevernstiltak var 11 %.

Viktig å se tilbake til barndommen og ungdomstiden for å finne utfyllende forklaringer

I analysene av tallene som blir presentert her, er det nødvendig å se lenger tilbake til barndommen og ungdomstiden for både de unge med og uten barnevernstiltak. Svake skoleprestasjoner fra grunnskolen er ansett som den viktigste enkeltforklaringen på frafall i videregående opplæring .

Sammenhengene mellom frafall og bakgrunnsegenskaper som kjønn, sosial bakgrunn og innvandringsbakgrunn blir langt svakere når man kontrollerer for svake skoleprestasjoner i grunnskolen.

Foreldrenes utdanningsnivå har sterk sammenheng med elevenes mestringsnivå i både lesing, engelsk og i regning . Foreldrenes inntekt har også betydning .

Valg av studieretning i videregående opplæring påvirker

62 % av de unge med barnevernstiltak begynte på yrkesfaglige utdanninger i 2010. Dette er en klart større andel enn blant de unge for øvrig, og det påvirker andelen som var i høyere utdanning i årene etter fullført grunnskole.

Sysselsetting

Yrkesrettede utdanningsprogrammer gir ofte raskere muligheter for å komme i arbeid.

6 og 7 år etter avsluttet grunnskole er det en større andel unge som har hatt barnevernstiltak som er i arbeid, sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak. 9 og 10 år etter, er forholdet snudd.

I 2020, blant de som har hatt omsorgstiltak er det kun 44 % som er i arbeid 10 år etter avsluttet grunnskole. For de som aldri har hatt barnevernstiltak er det 62 % som er i arbeid 10 år etter avsluttet grunnskole.

Ytelser

Vi vet fra tidligere forskning at unge voksne som har hatt barnevernstiltak har høyere sannsynlighet for å motta ulike typer ytelser og stønader enn unge voksne for øvrig.

Tallene fra Barnevern i Norge viser bl.a. at en større andel mottok sosialhjelp. Samtidig er det også en klart større andel som mottar helserelaterte ytelser som grunn- og hjelpestønad og uføretrygd.

Dette indikerer at unge som har hatt en vanskelig oppvekst, og som har hatt barnevernstiltak, har større helseproblemer enn andre unge.

Vi ser de samme trendene i dette datamaterialet. Blant de som barnevernet hadde omsorgsansvaret for i løpet av oppveksten var litt over 1 av 3 mottakere av helserelaterte eller andre ytelser 10 år etter ungdomsskolen, mens det samme gjelder kun litt over 1 av 20 blant unge for øvrig.

Utviklingen videre

Den longitudinelle studien Barnevern i Norge har vist at unge som har hatt tiltak fra barnevernet i løpet av oppveksten trenger lenger tid enn unge uten barnevernstiltak for å etablere seg i voksenlivet.

Studien følger de samme personene over tid, og viser også en mer oppløftende tendens – at andelen med gode overganger til voksenlivet øker betydelig med årene.

Studien viser at unge med barnevernstiltak som oppnådde gode overganger til voksenlivet oftere hadde mottatt ettervernstiltak, og oftere hadde vært plassert i fosterhjem.

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (2014) (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Bakken, A., & Elstad, J.I. (2012). For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. (NOVA Rapport nr. 7, 2012). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bø, T. P., Vigran, Å., & Vrålstad, S. (2013). «Arbeid og arbeidsmiljø for ungdom og unge voksne», i T. Sandnes (red.), Ungdoms levekår, Oslo: SSB.

Hyggen, C., & Hammer, T. (red.) (2013). Ung voksen og utenfor: mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendal akademisk.

Utdanningsdirektoratet (2016). Utdanningsspeilet 2016. Tall og analyse av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på:

barnevernsstatistikk@bufdir.no