Overgang til videregående opplæring for ungdom med barnevernstiltak

Nesten alle barn fortsetter i videregående opplæring. Dette gjelder også blant unge med barnevernstiltak så langt i livet. Flertallet av disse velger yrkesfag.

Hovedpunkter

62 % av ungdommene med barnevernstiltak begynner på yrkesfag etter avsluttet ungdomsskole

32 % av ungdommene med barnevernstiltak begynner på studieforberedende etter avsluttet ungdomsskole

Andelen unge som ikke begynte direkte i VGO etter ungdomsskolen var under 6 % for begge gruppene i 2020.

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barnevernstjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge som de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet her.

Ungdom med barnevernstiltak så langt i livet

Tallene i denne artikkelen viser hvorvidt elever som gikk ut av ungdomsskolen i skoleåret 2019/2020 startet i videregående opplæring samme høst. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Blant ungdommene som har mottatt tiltak fra barnevernstjenesten er det stor variasjon, både hva gjelder problemomfang, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de omtrent 65 700 ungdommene som avsluttet ungdomsskolen i 2019/2020, hadde 13 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barnevernstjenesten hadde hatt omsorgsansvaret for 12 % av disse.

Utfordringer ved å sammenligne barn med og uten barnevernstiltak

Når vi sammenligner gruppene med og uten barnevernstiltak så langt i livet, er det viktig å ha i mente at de to gruppene skiller seg fra hverandre på en rekke forhold som påvirker skolemestring og overgang til voksenliv, og som ikke kan knyttes til hva slags hjelp de har mottatt fra barnevernet.

Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større blant barn med tiltak fra barnevernet enn i barnebefolkningen ellers. Vi vet også at det er en tydelig sammenheng mellom disse faktorene og frafall fra utdanningssystemet.

Når barn mottar tiltak fra barnevernet er det fordi det er forhold i hjemmet som kan være skadelig for barnet. Barnevernstiltakene varierer fra hjelpetiltak i hjemmet til omsorgsovertakelser hvor barnet flyttes ut av hjemmet og barnevernet overtar omsorgen. Tiltakene blir mer inngripende jo mer skadelige forholdene er i hjemmet.

Fra forskning vet vi at barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, vanskjøtsel osv., kan få nevrologiske skader som gir dem problemer langt inn i voksen alder. Det kan være læringsvansker, konsentrasjonsvansker, sosiale problemer, fysiske og psykiske helseproblemer og rusavhengighet, for å nevne noe.

Tiltak fra barnevernet skal i henhold til barnevernloven gi nødvendig hjelp for å redusere virkninger av negative oppvekstforhold. Allerede før barnet og familien mottar tiltak fra barnevernet, er det stor risiko for at det allerede finnes levekårsutfordringer relatert til helse, sosiale og økonomiske faktorer i familien.

Barnevernet skal gjennom sitt tiltaksapparat bestrebe seg på å redusere negativ utvikling for barnet, gjennom å sikre trygge og stimulerende rammer for oppvekst. Samtidig er det mange forhold barnevernet ikke har mulighet til å påvirke gjennom sitt tiltaksapparat som er sentrale markører for mestring av skole og videre voksenliv. Dette kan være foreldres utdanningsnivå, egenskaper ved nabolaget eller skader som har oppstått før barnevernet fikk kunnskap om barnet og familien.

Statistikken vi presenterer kan derfor ikke brukes til å si noe om barnevernstiltakene har den tiltenkte effekten ettersom vi ikke vet hvordan de utsatte barna hadde gjort det på skolen dersom de ikke fikk tiltak fra barnevernet.

Når det gjelder forskjeller i skolemestring mellom gruppen som har mottatt barnevernstiltak og øvrig befolkning, kan statistikken vi presenterer ikke brukes til å skille mellom forklaringer knyttet til oppvekstmiljø i forkant av første barnevernstiltak og hva som skyldes egenskaper ved tiltakene som gis.

For å utvikle slike forklaringer er det nødvendig med forskning på hele oppvekstforløpet til barna, inkludert hvilke type tiltak de mottar, på hvilke tidspunkt i oppveksten tiltak gis, samt den øvrige psykososiale og økonomiske konteksten barna vokser opp i, i forkant av, underveis og i etterkant av barnevernstiltakene.

Overgang til videregående opplæring

I overgangen fra ungdomsskolen til videregående opplæring kan elevene velge mellom en rekke ulike yrkesfaglige og studieforberedende linjer. Yrkesfaglige linjer gir kompetanse som gjør at man kan gå rett ut i lære/jobb etter videregående, mens studieforberedende linjer forbereder elevene til videre studier.

Flertallet av ungdommene som har mottatt barnevernstiltak begynner på yrkesfag

Blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet som avsluttet grunnskole i 2019/2020, godt over halvparten på yrkesfag den påfølgende høsten, mens en tredjedel begynte på studieforberedende. For ungdom som ikke har mottatt tiltak fra barnevernet var fordelingen motsatt.

Andelen ungdommer som ikke startet direkte på videregående opplæring etter ungdomsskolen var omtrent like stor i begge gruppene.

Yrkesfag er det dominerende valget også blant jenter

Når det gjelder valg av videregående opplæring, er det langt flere jenter enn gutter som begynner på et studieforberedende utdanningsprogram. Også blant ungdom med barnevernstiltak så langt i livet ser vi denne kjønnsforskjellen, men yrkesfag er likevel det dominerende valget både for gutter og jenter, ved at 56 % av jentene og 67 % av guttene valgte yrkesfag.

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (2014) (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?

Lurer du på noe? Har du innspill til oss?

Kontakt oss på:

barnevernsstatistikk@bufdir.no