Grunnskoleresultater for ungdom med barnevernstiltak

Ungdom med barnevernstiltak

Tallene i artikkelen viser oppnådde grunnskolepoeng og karakterer for ungdom som gikk ut av grunnskolen i skoleåret 2020/2021. Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke.

På grunn av regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 og 2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.

I grafene står det 2020 fordi SSB bruker årstallet for når siste skoleår starter. Grafene tar også utgangspunkt i bostedsfylke og status for barnevernstiltak for 2020.

Av de drøyt 64 000 ungdommene som avsluttet ungdomsskolen i 2020/2021, hadde 13 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. Barnevernstjenesten hadde hatt omsorgsansvaret for 12 % av disse, etter vedtak i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. 

Grunnskolepoeng

Ungdommene med barnevernstiltak oppnådde i snitt langt lavere grunnskolepoeng enn andre jevnaldrende.

Noen elever oppnår ikke grunnskolepoeng

Andelen elever uten grunnskolepoeng er størst blant ungdom som har hatt barnevernstiltak. Det vil si at de manglet karakterer i mer enn halvparten av fagene da de gikk ut av 10. trinn i 2020/2021.

Det er en sammensatt elevgruppe som ikke får grunnskolepoeng. ​ Elever som har vedtak om spesialundervisning, som har manglede vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær, eller som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring utgjør en betydelig del av gruppen. 

Foreldrenes utdannelse

Det er tydelig forskjell i utdanningsnivået blant foreldrene til ungdommer med og uten barnevernstiltak så langt i livet.

I grafen nedenfor kan vi se utdanningsnivået til foreldrene til barna som gikk ut av grunnskolen skoleåret 2020/2021.

Når man ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, har over 60 % foreldre med høyere utdanning. 

Barn med barnevernstiltak så langt i livet hadde i vesentlig større grad foreldre med grunnskole- eller videregående utdanning som høyeste utdanning. Litt over 30 % hadde foreldre med høyere utdanning.

Fra forskning vet vi at det er sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleresultater. Det er likevel mange flere faktorer som påvirker barn og unges skoleresultater enn foreldrenes utdannelse, se faktaboks om dette øverst i artikkelen.

Grunnskolepoeng etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå

Når man ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, finnes det en generell sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barns grunnskolepoeng: Jo høyere utdanningsnivå foreldre har, jo høyere grunnskolepoeng oppnår barn.

Denne sammenhengen er sterkest blant barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng: Over 4 av 5 barn i denne gruppen har foreldre som har høy utdanning.

Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barns grunnskolepoeng er svakere for barn med barnevernstiltak så langt i livet: På den ene siden er det færre barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng til tross for at foreldrene deres har høy utdanning.

På den andre siden oppnår langt flere barn med barnevernstiltak høyeste grunnskolepoeng selv om foreldrene deres "bare" har grunnskole- eller videregående utdanning.

Barn uten grunnskolepoeng

For barn uten barnevernstiltak så langt i livet ser det ikke ut som foreldrenes utdannelse har så mye betydning for de barna som ikke fikk grunnskolepoeng. Det er imidlertid en stor gruppe barn hvor foreldrenes utdannelse ikke er oppgitt, for de uten barnevernstiltak.

For barn med barnevernstiltak så langt i livet er det en vesentlig større andel av de som ikke fikk grunnskolepoeng som har foreldre med lavere utdanning.

Barn med 10-29 grunnskolepoeng 

For barn uten barnevernstiltak med laveste grunnskolepoeng, hadde litt over halvparten foreldre med lavere utdanning. I overkant av 25 % av barna fikk laveste poengsum til tross for at foreldrene har høyere utdanning.

Hos 17 % av disse barna er foreldrenes utdannelse ikke oppgitt. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om i hvilken grad foreldrenes utdannelse henger sammen med laveste poengsum hos barn uten barnevernstiltak.

For barn med barnevernstiltak med laveste grunnskolepoeng hadde over 70 % lavere utdanning.

Barn med 30-39 grunnskolepoeng 

For barn uten barnevernstiltak som har 30-39 grunnskolepoeng er det litt over halvparten som har foreldre med lavere utdanning.

For barn med barnevernstiltak har nesten 70 % foreldre med lavere utdanning.

Barn med 40-49 grunnskolepoeng 

For barn uten barnevernstiltak som har 40-49 poeng har 66 % foreldre med høyere utdanning.

For barn med barnevernstiltak som har 40-49 poeng har 42 % foreldre med høyere utdanning. Det betyr at det er en større andel barn med barnevernstiltak som oppnår nest høyeste grunnskolepoeng til tross for at foreldrene har laveste utdanningsnivå, sammenlignet med barn uten barnevernstiltak.

Barn med 50 grunnskolepoeng eller høyere 

For barn uten barnevernstiltak som har høyeste grunnskolepoeng er det under 20 % som har foreldre med lavere utdanning.

For barn med barnevernstiltak er det hele 42 % som oppnår høyeste poengsum på tross av at foreldrene har lavere utdanning.

Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk

Skolestatistikk viser at avgangselevene i grunnskolen oppnår de høyeste standpunktkarakterene i kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk og musikk, med en snittkarakter på 4,4–4,5.

Lavest karakterer i norsk og matematikk

Norsk og matematikk er de største fagene i grunnskolen, og utgjør nærmere 40 % av det totale antallet timer. Dette er også fagene der elevene får de laveste karakterene.

Elevene som fullførte grunnskolen i 2020/2021, oppnådde følgende snittkarakter:

• Norsk hovedmål: 4,0
• Matermatikk: 3,8 
• Engelsk skriftlig: 4,1

Ungdommer med barnevernstiltak har langt lavere snittkarakterer

Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet oppnår i snitt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn ungdom uten tiltak.

Blant dem som fullførte grunnskolen i 2020 lå ungdom med barnevernstiltak nesten én hel karakter lavere i matematikk enn jevnaldrende utenfor barnevernet. Forskjellene var henholdsvis 3,0 mot 3,9.

Snittkarakteren i norsk hovedmål og engelsk skriftlig varierer også mellom ungdom med og uten barnevernstiltak. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn i matematikk.

I norsk hovedmål hadde ungdom med barnevernstiltak et snitt på 3,4, mot 4,1 for øvrige ungdommer. Tilsvarende variasjon i engelsk skriftlig var 3,7 mot 4,2.

Flere ungdommer med barnevernstiltak oppnår lave eller ingen karakterer

Skoleprestasjoner på ungdomsskolen er viktig som indikator for veien videre, og gode skolekarakterer kan beskytte utsatte unge mot sosial eksklusjon og marginalisering i voksenlivet. ​

Blant ungdommer med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2020 var det nær halvparten (49 %) som manglet karakterer, eller hadde standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. Tallene for grunnskolepoeng i 2020 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, fordi de på grunn av avlyst eksamen er basert på standpunktkarakterer i stedet for eksamenskarakterer (les mer i datagrunnlag). Det er imidlertid en positiv utvikling fra 2017 til 2019, og tallene for 2020 kan indikere at denne utviklingen fortsetter.

De tilsvarende andelene for norsk hovedmål og engelsk skriftlig var 34 % og 31 %.

Til sammenligning hadde 20 % av ungdommene utenfor barnevernet ingen eller standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk, 14 % i norsk og 13 % i engelsk.

Ikke alle elevene som fullførte grunnskolen i 2020 fikk standpunktkarakterer. I hver av fagene norsk, matematikk og engelsk oppnådde 18 % av ungdommene med barnevernstiltak ikke karakterer. Blant jevnaldrende utenfor barnevernet var andelen på omkring 7-8 %.

Gutter uten barnevernstiltak oppnår høyere karakterer enn jenter med tiltak

Selv om kjønn er en viktig faktor for skoleresultatene i grunnskolen, kan det virke som tiltak fra barnevernet eller mangel på sådan har større betydning for karakterene. Det viste seg i 2020 ved at gutter uten barnevernstiltak i snitt oppnådde høyere standpunktkarakterer i matematikk og engelsk enn jenter med barnevernstiltak.

Sosial bakgrunn har betydning for karakterene

Forskjellen er størst for skriftlig eksamen i matematikk, der elever med foreldre med høyere utdanning i gjennomsnitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen enn elever med foreldre med grunnskole eller videregående skole. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen omtrent ett karakterpoeng.

Foreldrene til barn og unge som er i kontakt med barnevernet er marginalisert i større grad enn andre foreldre, og foreldrenes utdanningsnivå er lavere enn i befolkningen ellers. ​ Funnene indikerer at foreldrenes utdanningsnivå kan bidra som en forklaringsfaktor på forskjeller i skolekarakterer mellom ungdom med og uten barnevernstiltak.

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barnevernstjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. 

Kilder

Backe-Hansen, E, Madsen, C., Kristofersen, L. og Hvinden, B. (red.) (2014). Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie. NOVA Rapport 9/2014. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Berlin, M., Vinnerljung, B., and Hjern, A. (2011). School performance in primary school and psychosocial problems in young adulthood among care leavers from long term foster care. Children and Youth Services Review, 33(12):2489-2497.

Gilligan, R. (2007). Adversity, Resilience and the Educational Progress of Young People in Public Care. Emotional and Behavioural Difficulties. Vol. 12(2): pages 135-145.

Utdanningsdirektoratet 2016. Utdanningsspeilet

Utdanningsdirektoratet 2017. Utdanningsspeilet

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?