Gjennomføring av videregående opplæring for ungdom med tiltak fra barnevernet

Ungdom med barnevernstiltak

Tallene i denne artikkelen omfatter ungdom som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang høsten 2014, og deres status for oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i 2020.

Tallene er fordelt etter hvorvidt de unge har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke. Blant ungdommene som har mottatt tiltak fra barnevernet er det stor variasjon, både hva gjelder omfang av problemer, type tiltak og varighet på tiltaket.

Av de over 63 000 som begynte på videregående opplæring i 2014, hadde 13 % fått tiltak fra barnevernet én eller flere ganger. 

Gjennomføring av videregående opplæring

Opplæringsloven gir ungdommer som har fullført ungdomsskolen rett til 3 års videregående opplæring, som man har 5 år på seg til å fullføre. Dersom man er lærling i en bedrift har man rett til 4 års utdannelse, med 2 år på skole og 2 år i bedrift, innen 6 år etter fullført grunnskole. Dette innebærer at man kan ta 2 år pause uten å miste retten til videregående opplæring, uavhengig av hvilken retning man velger.

50 % av ungdommene med barnevernstiltak gjennomfører på normert eller utvidet normert tid

50 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet som begynte på videregående opplæring i 2014 hadde fullført videregående opplæring på normert tid ​ eller utvidet normert tid ​ i 2020. Det tilsvarer en økning på 4 prosentpoeng de siste tre årene.

Blant ungdom uten tiltak fra barnevernet var andelen som gjennomførte 84 % og har økt med 2 prosentpoeng de siste 3 årene. Dette er i samsvar med tidligere forskning som har funnet at kun 4 av 10 med tiltak fra barnevernet gjennomfører videregående opplæring, mens dette gjelder 8 av 10 i den øvrige befolkningen (Kristofersen & Sverdrup, 2013).

Det er også tydelige kjønnsforskjeller i gjennomføring. Blant ungdommene med barnevernserfaring så langt i livet fullførte 55 % av jentene på normert eller utvidet normert tid, mens andelen var 46 % blant gutter. Til tross for økningen i andel ungdommer som gjennomfører de siste tre årene, har kjønnsforskjellene vært stabile. 

En stor andel av ungdommene med tiltak fra barnevernet avbryter videregående opplæring

35 % av ungdommene med barnevernstiltak så langt i livet avbrøt videregående underveis i opplæringsløpet, som er en nedgang på 4 prosentpoeng de siste 3 årene. Til sammenligning avbrøt 9 % av øvrig ungdom. Forskning har vist at barn utsatt for omsorgssvikt har redusert konsentrasjonsevne og svakere kognitive evner, og derfor oftere lærevansker (gjengitt i Valset, 2014). Videre manifesterer skadevirkninger av omsorgssvikt seg ofte i form av atferdsproblemer, psykiske problemer, rusmisbruk og høyt skolefravær. Dette er problemer som kan gjøre det vanskeligere å fullføre videregående opplæring for denne gruppen, enn blant de som ikke har vært utsatt for omsorgssvikt.

Ungdom med tiltak fra barnevernet trenger lengre tid på å fullføre

Flere studier har vist at andelen som fullfører videregående opplæring øker dersom de får lenger tid på seg (Utdanningsdirektoratet 2015a), og at dette særlig gjelder for unge med tiltak fra barnevernet (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Sverdrup 2014). Dette kan knyttes til forhold som psykiske eller psykososiale belastninger, vanskelige hjemmeforhold eller rus, som gjør at livet er for vanskelig til at de klarer skolen samtidig.

Med bakgrunn i denne kunnskapen er det av interesse å følge ungdommene over lengre tid enn kun 5 eller 6 år etter at de startet videregående opplæring. Med det foreliggende datamaterialet kan vi følge ungdommene som startet i 2010, som ved måletidspunktet 2020 har fått fire år utover utvidet normert tid på å fullføre. ​ På de fire årene har andelen som har oppnådd studie- eller yrkesfaglig kompetanse blant ungdom med barnevernstiltak økt fra 42 til 51 %.  Blant ungdom uten tiltak fra barnevernet har andelen økt fra 81 til 86 %. Vi forventer at andelen som fullfører vil øke ytterligere ved senere måletidspunkter. 

Forskjeller i gjennomføring på studieforberedende og yrkesfag

Frafall i videregående opplæring er i større grad knyttet til yrkesfag enn til studieforberedende retninger. Når vi i tillegg vet at flertallet av unge med tiltak fra barnevernet velger dette studieprogrammet er det nødvendig å se gjennomføring for de to ulike studieretningene for seg.

Både blant ungdommene med og uten barnevernstiltak ser vi at det er en langt høyere andel som fullførte studieforberedende enn yrkesfag. Blant ungdommene med tiltak fra barnevernet fullførte 67 % av de som begynte på studieforberedende på normert eller utvidet normert tid, mens det tilsvarende tallet blant de som begynte på yrkesfag var 43 %.

Tallet for unge med barnevernstiltak som helhet, der 50 % fullførte på normert eller utvidet normert tid, ligger nærmere yrkesfag enn studieforberedende, nettopp fordi flertallet av unge med barnevernstiltak velger yrkesfag. Med andre ord er det unge som går yrkesfag som preger bildet av hvordan de som har eller har hatt tiltak fra barnevernet totalt sett gjør det i videregående opplæring.

Mangel på læreplass er en vesentlig årsak til at mange faller fra

Av ungdom med tiltak fra barnevernet som begynte på yrkesfag i 2014 avbrøt 43 % underveis i løpet, som er en nedgang på 3 prosentpoeng de siste 3 år. Vi vet at svært mange avbryter etter andre året, da ungdommene går fra å være elever til å bli lærlinger. Tall fra 2014 (Utdanningsdirektoratet, 2015b) viser at om lag hver tredje som søker om læreplass ikke får lærekontrakt. Disse kan velge å fortsette videre i skole på et tredje år med påbygging til studiekompetanse som bygger videre på de to første årene, men svært mange faller fra. 

Betydningen av grunnskolepoeng for gjennomføringen av videregående

Elevenes karakternivå fra grunnskolen er ansett som den faktoren som i sterkest grad påvirker hvorvidt eleven gjennomfører videregående opplæring (Sletten og Hyggen, 2013). Av kullet som startet på VG1 for første gang i 2014 hadde 42 % av ungdommene med barnevernstiltak lavere enn 30 grunnskolepoeng ​, og 58 % hadde 30 eller mer grunnskolepoeng.

Blant ungdommen uten barnevernstiltak var de tilsvarende andelene henholdsvis 13 og 87 %. Disse tallene indikerer at ungdom uten barnevernstiltak har et bedre utgangspunkt for gjennomføring av videregående opplæring, fordi en langt større andel er faglig sterke. Les mer om resultater på grunnskole (yngre kull).

Litt over 1 av 5 med barnevernstiltak og lave grunnskolepoeng fullfører

Blant ungdom med tiltak fra barnevernet og lave grunnskolepoeng, det vil si lavere enn 30 poeng, var det 21 % som fullførte videregående opplæring på normert eller utvidet normert tid. Til sammenligning er det litt under halvparten som fullfører og består blant ungdom uten tiltak fra barnevernet og med lave grunnskolepoeng.

Flertallet med barnevernstiltak og høye grunnskolepoeng fullfører

I 2014 hadde 58 % av ungdommene med tiltak fra barnevernet 30 eller mer grunnskolepoeng da de startet videregående opplæring. Blant disse fullførte 69 %.

Andelen var vesentlig høyere blant øvrige ungdom, der 90 % fullførte.

Disse tallene illustrerer betydningen av grunnskolepoeng for gjennomføring av videregående opplæring, og indikerer dermed viktigheten av tidlig innsats for å hindre frafall. 

Små kjønnsforskjeller når man tar hensyn til grunnskolepoeng

Vi så tidligere at en noe større andel jenter enn gutter med tiltak fra barnevernet fullførte innen utvidet normert tid. Denne forskjellen forsvinner når man tar inn grunnskolepoeng, da det kun blir marginale forskjeller mellom jenter og gutter. Årsaken til at en større andel jenter fullfører kan altså knyttes til at disse har et bedre utgangspunkt med høyere grunnskolepoeng.  

Grunnskolepoeng har betydning for valg av studieretning

Grunnskolepoeng har også stor betydning for hvilket utdanningsprogram elevene velger. Blant ungdom med barnevernstiltak og lave grunnskolepoeng (< 30) som begynte på videregående i 2014 valgte nesten 9 av 10 yrkesfag. Blant ungdom med barnevernstiltak og høye grunnskolepoeng (≥ 30) var det nesten like mange som valgte studieforberedende (43 %) som yrkesfag (57 %). 

Tidligere i artikkelen så vi at andelen ungdom som fullfører og består blant de som begynner på studieforberedende, er større enn blant de som begynner på yrkesfag. Ved å inkludere grunnskolepoeng ser vi at dette i stor grad skyldes at elever med svakere resultater fra grunnskolen begynner i yrkesfag, mens de med bedre resultater velger studieforberedende. 

Barnevernets ansvar for skoleoppfølging

Barneverntjenesten har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn og unge de har omsorgen for. Når barnet og familien mottar barnevernstiltak i hjemmet, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Les mer om oppfølging av skole for barn og unge i barnevernet her.

Kilder

Backe-Hansen, E., Madsen, C., Kristofersen, L. og Sverdrup, S. (2014). Overgang til voksenlivet for unge voksne med barnevernserfaring. I E. Backe-Hansen, C. Madsen, L. Kristofersen og B. Hvinden (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (side 63-80) (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Kristofersen, L.B. og Sverdrup, S. (2013). Følger av oppvekst med rus og psykiske helseproblemer i familien. I Hammer, T. og Hyggen, C. (Red.), Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv, 111-128. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sletten, M. A., & Hyggen, C. (2013). Ungdom, frafall og marginalisering. (Forskningsrådet Temanotat, 2013). Oslo: Norges forskningsråd.

Utdanningsdirektoratet (2015a). Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Oslo: Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet (2015b). Indikatorrapport 2015. Oppfølging av samfunnskontrakt for flere læreplasser. Oslo: Utdanningsdirektoratet

Valset. K. (2014). Ungdom utsatt for omsorgssvikt – hvordan presterer de på skolen? I E. Backe-Hansen, C. Madsen, L. Kristofersen og B. Hvinden (red.) Barnevern i Norge 1990-2010. En longitudinell studie (side 129-160) (NOVA Rapport 9/2014). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?