Unge med ettervernstiltak

Hovedpunkter

5867

Antall unge med ettervernstiltak

Alle barnevernstiltak som gis til unge over 18 år, kalles ettervern og er frivillige tiltak.

Stadig flere unge over 18 år mottar etterverntiltak

Antallet unge med ettervern er nær tredoblet siden begynnelsen av 2000-tallet. Ved utgangen av 2021 mottok i underkant av 5 900 unge mellom 18 og 24 år ettervernstiltak av barnevernet. Siden 2016 har andelen unge som mottar ettervern, av alle unge med barnevernstiltak, økt fra 11 til 17 %. Det er to hovedforklaringer på denne økningen:

• Det er flere barn som mottar tiltak fra barnevernet og dermed at flere er aktuelle for ettervernstiltak.
• En lovendring i 2009 forsterket en pågående styrking av ettervernstilbudet.

Fra 2021 kan unge som allerede mottar tiltak fra barnevernet fortsette å motta hjelp etter fylte 18 år, helt frem til han eller hun fyller 25 år.

I perioden mellom 2003 og 2012 mer enn fordoblet antall unge med ettervernstiltak seg, fra 2000 til 4300. Fra 2012 og 2015 sank imidlertid antall unge med ettervernstiltak noe, før det igjen økte jevnlig opp til dagens nivå.

Dette skiller seg fra utviklingen man ser for antall ungdom i barnevernet som nærmer seg ettervernalder. Ungdom i aldersgruppen mellom 13-17 år økte kraftig frem til 2010, for deretter å stabilisere seg. Siden 2017 har derimot antallet sunket kraftig. Det er med andre ord en høyere andel av de som nærmer seg 18 år som fortsetter med etterverntiltak.

Unge med etterverntiltak øker for alle aldersgrupper  

I løpet av 2021 mottok 70 % av 19-åringene, som også hadde tiltak ved 18-årsalder, fremdeles tiltak fra barnevernet.

Sammenlignet med 2007, der den tilsvarende andelen utgjorde 50 %, har andelen som fortsetter med ettervern etter fylte 19 år økt med 20 prosentpoeng.

Ved 20 års alder har andelen som fortsetter å motta ettervern blitt redusert; tallene fra 2021 viser at to år etter myndighetsalder fortsetter kun om lag halvparten med tiltak fra barnevernet. Dette representerer likevel en kraftig økning siden 2010, der en tredjedel fortsatte å motta ettervern i 20 års alderen.

Tilsvarende mønster finner vi for ettervern ved 21-25 års alder. Andelen som mottar ettervern har økt over tid, også i disse aldersgruppene.

En stadig økning i andel av unge som fortsetter å motta tiltak når de kommer i ettervernalder, kan også være en konsekvens av den absolutte økningen i antall etterverntiltak. 

Lovendring i 2009

I 2009 ble barnevernstjenestenes ansvar for å sikre at flere unge fikk et forsvarlig etterverntilbud styrket gjennom en revidering av § 1-3 i Lov om barnevernstjenester. Denne lovendringen kom i kjølvannet av økt oppmerksomhet på behovet for ettervern, utover 2000-tallet.

Siden andelen som fortsetter å motta ettervern øker særlig fra 2009, tyder dette på at lovendringen har forsterket en pågående prosess for å styrke barnevernstjenestens innsats overfor unge i ferd med å etablere seg i voksenlivet.

Aldersfordeling blant unge med ettervernstiltak

Det er flest 18-åringer som mottar ettervernstiltak

18-åringene mottar i størst grad ettervern, og antall med tiltak mellom 18 og 24 år avtar jevnt med alderen. Ved utgangen av 2021 mottok i underkant av 1 700 18-åringer tiltak, mens det kun var 523 med ettervern blant 22-åringene og til sammen 298 blant 23- og 24-åringer.

I perioden siden 2003 har det vært en økning i antall personer som mottar tiltak etter fylte 18 år, i alle aldre frem til 22 år.

Den største økningen i absolutte tall, er for unge i alderen 19 år. Nær 900 flere 19-åringer mottok tiltak i 2021 enn i 2003. Ser vi på den prosentvise økningen, er det likevel blant 22-åringene vi finner den største oppgangen, med mer enn en åttedobling av antall personer med tiltak (834 %).

Når vi ser ettervernstiltak etter alder, målt pr. 1 000 i samme aldersgrupper i befolkningen og over tid, er hovedbildet at ettervern har økt for alle aldersgruppene. Etter en knekk i antall 18-åringer med tiltak i 2011, med følger for henholdsvis 19, 20, 21 og 22 åringer i etterfølgende år, var det en betydelig økning fra 2015 (18 pr. 1 000) til 2016 (28 pr. 1 000). Dette kan ha sammenheng med økningen av enslige mindreårige flyktninger, som ankom i forbindelse med flyktningkrisen i 2015.

18-åringer som mottar ettervern har de siste årene derimot ligget rundt 30 pr. 1 000 i befolkningen, med en liten nedgang siden 2020.

Kjønnsfordeling blant unge med ettervernstiltak

Flere gutter enn jenter mottar ettervern

Både antall jenter og gutter som mottar ettervernstiltak har vært økende siden 2003. Etter en nedgang mellom 2012 og 2015, har det økt jevnlig de seineste årene. Den største økningen har vært blant jentene, hvor det i 2021 var over 180 % flere med ettervern enn i 2003. Tilsvarende tall for gutterer 170 %.

Litt variasjon i kjønnsfordelingen fra år til år

Fordelingen mellom kjønnene av de som mottar ettervernstiltak mellom 18 og 22/24 år har ligget nokså stabilt siden 2003, hvor gutter utgjør rundt 55 % av de som mottar tiltak. Dette samsvarer også med fordelingen blant barn under 18 år, som mottar tiltak av barnevernet.

I 2013 var andelen jenter som mottok ettervern på sitt laveste, under 40 %. Fra 2015 fram til 2021 har andelen jentene økt til rundt 45 %.

Når vi tar for oss hvor mange av de unge som mottok ettervern ved 18-års alder, og som fremdeles har ettervernstiltak når de fyller henholdsvis 19, 20, 21, 22, 23 og 24 år, finner vi at andelen er nokså lik mellom kjønnene i 2021. Den største forskjellen er mellom 20- og 21-årige gutter og jenter, hvor det viser seg at andelen av guttene som fremdeles mottar tiltak etter å ha mottatt tiltak når de var 18 år, er 5 % høyere enn andelen av jentene. Ulikheten mellom kjønnene jevner seg likevel ut når de blir 22 år, og er nokså jevnt ut ettervernsalder.

Det er vanskelig å si hvorfor det stort sett er flere gutter enn jenter som fortsetter å motta ettervern. Det kan likevel tenkes at det har sammenheng med at jenter har et større ønske om selvstendighet, samtidig som at gutters behov for tiltak kan være mer synlige utad.

Hva slags tiltak mottar de over 18 år?

Barnevernstjenesten tilbyr en rekke tiltak for å hjelpe unge og deres foreldre. Disse er i statistikken inndelt i 8 hovedkategorier av tiltak, med tilhørende underkategorier. De tre mest brukte ettervernstiltakebe, etter tiltakskategori er:

• «Tiltak for å styrke utviklingen til barnet»: Tiltak som er rettet direkte mot de unge voksne
• «Bolig»: Tiltak som er rettet mot å bistå den unge med bolig
• «Fosterhjem»: Plassering i fosterhjem som tiltak

I tillegg gis også «tiltak for å styrke foreldreferdigheter» som rettes mot å få til endring hos foreldrene, og «nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester» som er rettet mot å få til en bedre helhetlig oppfølging av den unge ved å samarbeide med andre tjenester. 

Økonomisk hjelp er det vanligste ettervernstiltaket

På tvers av alle tiltakskategoriene, peker økonomisk hjelp seg ut som det mest benyttede tiltaket. Ved utgangen av 2021 ble det gitt over 2 700 slike økonomiske tiltak. I løpet av hele året ble det gitt i underkant av 6 000 tiltak som økonomisk hjelp. Bruk av økonomisk hjelp som ettervernstiltak har økt med om lag 15 % årlig mellom 2017 og 2019, og med nesten 40 % siden utgangen av 2013, foruten en liten nedgang mellom 2019 og 2021. Generelt er det tiltak av praktisk karakter som brukes mest for denne gruppen i barnevernet. ​

Tiltaket som har økt mest ved utgangen av året, de seneste årene er «økonomisk hjelp til egen bolig/hybel». Siden utgangen av 2013 har hyppigheten av tiltaket økt med gjennomsnittlig 20 % årlig, og en tredobling totalt.

Unge med plassering som ettervernstiltak

Mer enn seks av ti unge med ettervern hadde et plasseringstiltak ved utgangen av 2021. De hyppigste plasseringstiltakene er «bolig med oppfølging» og fosterhjem. Nesten halvparten av unge med plasseringstiltak har "bolig med oppfølging" som tiltak, som innebærer støtte og bistand til å håndtere en så selvstendig tilværelse i egen bolig som mulig. Ved utgangen av 2021 bodde i underkant av 1 700 unge i bolig med oppfølging. Dette representerer en økning på 17 % sammenlignet med 2015.

Forlengelse av fosterhjem som ettervernstiltak etter fylte 18 år har også økt med over 30 % i perioden 2015 til 2021. Ved utgangen av 2021 bodde over 1 700 unge i fosterhjem. Av alle unge med plasseringstiltak som ettervern, bor halvparten i fosterhjem.

Antallet som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon har mellom 2015 og 2019 holdt seg stabilt med omkring 200 unge over 18 år. De siste to år har det vært en nedgang i unge over 18 år som fortsetter å bo i barnevernsinstitusjon. Ved utgangen av 2021 var under fem prosent av unge med plasseringstiltak bosatt i barnevernsinstitusjon.

Mulige effekter av ettervern for overgang til voksenliv

Det finnes få studier som ser nærmere på hva slags langtidseffekter bruk av ettervern har. Et unntak er Paulsen m.fl. sin studie «Ettervern - en god overgang til voksenlivet?». ​ Studien belyser hvordan ettervern kan ha en langsiktig positiv betydning for voksenliv, ved at ettervern øker sannsynligheten for at de unge fullfører videregående skole. ​

Studien tar også for seg utfordringen med å sikre tilstrekkelig emosjonell oppfølging og omsorg for ungdom med ettervern, i overgangen til voksenlivet. Behovet for oppfølging kan knyttes til størrelsen på den enkelte ungdoms nettverk. Ungdom med få mennesker å støtte seg på opplever overgangen til voksenlivet som utfordrende, særlig når barnevernstiltakene avsluttes. Dette forsterkes igjen av at ulike barnevernstjenester i varierende grad har kapasitet til å prioritere denne gruppen. ​ Studien konkluderer med at dagens ettervernstilbud og oppfølgingen av ungdom over 18 år, bør styrkes for å bidra til at ungdom i barnevernet skal klare seg godt i voksenlivet. ​

En annen studie, fra NOVA, tar for seg fullføringsgrad av videregående skole blant unge som har fosterhjem som ettervernstiltak. Studien finner at de som blir boende i et fosterhjem etter de fyller 18 år har økt sannsynlighet for å fullføre videregående skole. ​ Et sentralt funn er at ungdom som blir boende i fosterhjem det året de fyller 19 år har like stor sannsynlighet for å fullføre videregående skole, som befolkningen ellers. ​

Kilder

Paulsen,V.,  Wendelborg, C., Riise,A., Berg, B., Tøssebro, J., og Caspersen, J. (2020). Ettervern - en god overgang til voksenlivet? Helhetlig oppfølging av ungdom med barnevernerfaring. Trondheim: NTNU

Valset, K. (2018). Investigating the link between school performance, aftercare and educational outcome among youth ageing out of foster care: a Norwegian nationwide longitudinal cohort study. Nordic Social Work Research

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Har du spørsmål?