Barn og unge i institusjon

Hovedpunkter

Antall barn i barnevernsinstitusjon

Nedgang i antall barn i barnevernsinstitusjon

Over tid har det vært en nedgang i antall barn og unge som bor i barnevernsinstitusjon, fra 1400 barn og unge ved utgangen av 2008 til i underkant av 1000 ved utgangen av 2021. Mellom 2014 og 2017 har antallet vært nokså stabilt, men det har vært en nedgang de par siste årene.

Ved utgangen av 2013 er antallet noe høyere enn de andre årene. Dette gjenspeiler ikke en reell økning, men skyldes feilregistreringer ved overgang til nye tiltakskoder i barnevernsstatistikken til SSB i 2013.

Ser man antallet unge i institusjon som prosent av alle som er plassert utenfor hjemmet av barnevernstjenesten, er andelen som bor i institusjon vesentlig redusert. I 2008 var andelen i barnevernsinstitusjon 13 %, mens i 2021 var den tilsvarende andelen 7 %. Til sammenligning bor i overkant av 10 000 barn i fosterhjem, og dette utgjør 74 % av alle barn og unge som er plassert utenfor hjemmet.

Denne utviklingen har kommet som følge av en tilsiktet politikk. Intensjonen har vært å redusere bruken av barnevernsinstitusjoner og å øke bruken av fosterhjem ved plasseringer utenfor hjemmet. Dette innebærer at terskelen for å bli vurdert til å ha behov for plass i barnevernsinstitusjon har økt i løpet av de siste ti årene. Barnevernsinstitusjon er for barn og unge som har utfordringer som krever en mer systematisk og spesialisert oppfølging enn det man vanligvis kan tilrettelegge for i et fosterhjem.

Institusjonstilbudet er dermed mer spesialisert nå enn tidligere, og det er høye krav til kompetanse og tilstrekkelig bemanning i institusjon. Som en følge av dette, og økte behov blant barna i institusjon (mer under «Hvem er barna i barnevernsinsitusjon»), har også utgiftene på institusjonsområdet økt, til tross for at antall barn er redusert. Statistikk på dette er tilgjengelig her. Les mer om barn i fosterhjem.

Flere gutter enn jenter

53 % av alle unge som bor i institusjon ved utgangen av 2021 er gutter. Dette samsvarer med barnevernspopulasjonen ellers, der 54 % er gutter.  I tidligere år har det vært en stabil liten overrepresentasjon av gutter på institusjon, sammenlignet med barnevernspopulasjonen ellers. En høyere andel gutter i institusjon, og særlig blant de som er plassert i behandlingsinstitusjoner, kunne ses i sammenheng med at vanskelige oppvekstsvilkår oftere kommer til uttrykk som alvorlige atferdsvansker som kriminalitet, rus, vold eller annet, blant gutter enn jenter.

Flest ungdommer med institusjonstiltak i Innlandet og Troms og Finnmark

Andelen unge i institusjon, det vil si antall i barnevernsinstitusjon sett i forhold til ungdomspopulasjonen, varierer mellom fylkene. I 2021 var andelen lavest i Agder og Møre og Romsdal med 0,5 pr. 1 000 i barnebefolkningen, og høyest i Innlandet og Troms og Finnmark med 1 pr. 1 000. I landet som helhet var andelen 0,8 av 1 000.

Årsakene til ulikhetene i institusjonsbruk mellom fylker og kommuner kan være mange. Kjennetegn med barnebefolkningen kan tilsi at det er variasjon mellom kommuner når det gjelder behov for barnevernstiltak. Ulik lokal tilgang på ressurser, kompetanse og tilstrekkelige hjelpetiltak vil også ha betydning. 

Aldersfordeling

78 % er tenåringer mellom 13 og 17 år

78 % av barn i barnevernsinstitusjon er ungdom mellom 13 og 17 år, med flest ungdommer i alderen 15 til 17 år. 14 % av alle i institusjon er over 18 år. Det er særlig blant de minste barna under 13 år at antallet og andelen er blitt redusert over tid. I 2009 var 11 % under 13 år, mens dette var 8 % ved utgangen av 2021. Flertallet av disse er 11 og 12 år. Nedgangen skyldes den tidligere nevnte vridningen i tiltaksbruken, der særlig de yngste helst plasseres i fosterhjem, eller i spesialiserte familiehjem.

Innvandrerbakgrunn

Barn som har innvandret er overrepresentert

Ser vi antallet pr. 1 000, altså i forhold til befolkningen under 18 år, er innvandrere overrepresentert i barnevernsinstitusjoner. Andre barn med innvandrerbakgrunn, som har en eller to foreldre født i utlandet, ligger omtrent på samme nivå som barn uten innvandrerbakgrunn.  

Overrepresentasjonen av innvandrere kan reflektere at barn og foreldre med fluktbakgrunn er en sårbar gruppe med lite sosialt nettverk, og der barn og foreldre ofte har psykiske plager, blant annet som følge av traumatiske erfaringer. Les mer om barnevernstiltak blant barn med innvandrerbakgrunn.

Plasseringsgrunnlag – fordeling på hjemmel

Beslutningen om å flytte et barn under 18 år i barnevernsinstitusjon, må forankres juridisk etter Lov om barnevernstjenester. Hjemmelsgrunnlaget kan deles inn i fire hovedgrupper av vedtak:

• Omsorgsovertakelse
• Hjelpetiltak
• Midlertidig akuttvedtak
• Plasseringer på grunnlag av barnets alvorlige atferdsvansker

Les mer om de ulike grunnlagene.

Bufetat sitt institusjonstilbud er målgruppedifferensiert ut fra hvilket plasseringsgrunnlag barnet er plassert etter. Les mer om fordeling på de ulike målgruppene her (artikkel under utarbeidelse)

Statistisk sentralbyrå sin statistikk angir antall barn plassert ved utgangen av året fordelt etter hjemmelsgrunnlag. Om man ser på antall plassert i løpet av året vil fordelingen være noe annerledes, ettersom mange av de mer kortvarige plasseringene, som akuttiltak og hjelpetiltak, ikke vil komme fram når vi ser på ett tidspunkt.

Plasseringer uten foreldrenes samtykke kan treffes for barn under 18 år, og for å få en riktig prosentvis fordeling, ser vi her kun på plasseringsgrunnlag for barn under 18 år.

Barnevernstjenesten har omsorgsansvaret for 46 % av barna i institusjon

Av barn som var plassert i barnevernsinstitusjon ved utgangen av 2021, hadde 46 % et vedtak om omsorgsovertakelse som lå til grunn. Dette er noe høyere enn de sistee to årene, men på omtrent samme nivå som i 2018. Les mer om barn med vedtak om omsorgsovertakelse. 

Videre var 30 % plassert i institusjon som et hjelpetiltak etter samtykke fra foreldrene. Les mer om barn med hjelpetiltak.

Antallet barn som plasseres på grunnlag av et akuttvedtak har gått ned de senere årene, men dette kommer ikke så godt til syne når vi kun ser på antall barn i institusjon på ett gitt tidspunkt, siden opphold på akuttinstitusjon er av kort varighet sammenlignet med de andre plasseringstypene. Av barn som var plassert etter en akutthjemmel ved utgangen av 2021, var majoriteten i beredskapshjem utenom familie og nære nettverk og 24 % i barnevernsinstitusjon. Les mer om barn med akuttvedtak. 

Nesten alle som er plassert etter en atferdshjemmel bor i institusjon

15 % av barna i institusjon hadde et atferdsvedtak som lå til grunn. Antallet unge som blir plassert i barnevernsinstitusjon på grunnlag av alvorlige atferdsvansker har ligget forholdsvis stabilt de senere årene, med mellom 150 og 170 ved utgangen av året. Nær sagt alle som plasseres utenfor hjemmet på dette grunnlaget kommer i barnevernsinstitusjon. Ved utgangen av 2021 var det kun 1,6 % av ungdommene med atferdsvedtak som bodde i andre tiltak enn barnevernsinstitusjon.

Variasjoner på tvers av fylker

Det er variasjoner mellom fylker i hvilke grunnlag barn i barnevernsinstitusjon er plassert etter. I Troms og Finnmark og Vestfold og Telemark har 57 % et vedtak om omsorgsovertakelse, mens i Innlandet og Rogaland er det kun 36 %. Vi ser også at andelen som er plassert på grunnlag av atferdsvedtak er svært varierende, fra 11 % i Trøndelag og Troms og Finnmark til 22 % i Vestfold og Telemark.

Hvem er barna i barnevernsinstitusjon?

De senere årenes utvikling i retning av at flere barn blir flyttet til fosterhjem og færre til institusjon, tilsier at det bare er de barna som har behov som ikke kan dekkes i et familiehjem eller i et fosterhjem med høy grad av forsterkning, som nå får et tilbud i institusjon.

Dette innebærer at de barna som henvises til institusjon ofte har større utfordringer innenfor flere livsområder enn barn som mottar andre typer barnevernstiltak.

Drange og Hernæs  ​ har i rapporten Kvantitativ beskrivelse av institusjonspopulasjonen benyttet registerdata til å beskrive kjennetegn ved barn og unge som i dag og over tid gis et tilbud på barnevernsinstitusjon. Unge i institusjon skiller seg markant både fra barn med andre typer barnevernstiltak og fra barn uten barnevernstiltak, på mange indikatorer. Figuren under viser at det blant unge i institusjon er en langt høyere andel som:

• har hyppige besøk hos helsetjenesten,
• mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd ved 20 års alder,
• ikke har fullført videregående opplæring ved 21 års alder
• har blitt siktet eller har en straffereaksjon.

Flertallet har psykiske helseutfordringer

Svært mange barn som bor i institusjon har alvorlige utfordringer med sin psykiske helse og har behov for tjenester fra psykisk helsevern. Kayed med flere  ​ fant i sin studie at ca. 76 % av barn på barnevernsinstitusjon var diagnostisert med minst en eller flere psykiatriske lidelser. Behovet for helsetjenester fremkommer også i Drange og Hærnas sin registerstudie, ​ der rundt 60 % av guttene har minst ett besøk hos BUP, mens dette gjelder for nærmere 80 % av jentene. De finner også en tendens til økning i besøk de siste årene. Ser vi på de med hyppige besøk, minst ti i løpet av året, er andelen 39 % blant unge mellom 15 og 17 år i institusjon, mot 3 % blant unge uten barnevernstiltak.

Sannsynligheten for at barn på barnevernsinstitusjon har behov for psykisk helsehjelp, er dermed høy. Det er likevel ikke alltid at ungdom på institusjon mottar den helsehjelpen de har rett på, og det kan også være utfordrende å gi riktig helsehjelp ettersom ungdom kan velge å takke nei. Dette er av flere påpekt som uheldig. ​ Manglende kartlegging av barnets helsetilstand før barnet flytter inn på institusjon, kan også gjøre at behovene ikke er tilstrekkelig kjent.

30 % mottar helserelaterte trygdeytelser etter institusjonsopphold

I registerstudien til Drange og Hernæs  ​ kommer det fram at 30 % av unge som bodde på barnevernsinstitusjon i perioden 2011-2015 mottok senere arbeidsavklaringspenger (AAP) ​, uføretrygd eller minst én av de to da de var i alderen 18-20 år. Dette er et svært høyt nivå for denne unge aldersgruppen og viser at mange i denne populasjonen har alvorlige helseproblemer. Til sammenligning var andelen blant unge uten barnevernstiltak kun 3 %.

Nær halvparten av barn og unge i institusjon har vært siktet for lovbrudd

Av alle ungdommer i alderen 15 -17 år som har bodd i institusjon i perioden 2013 til 2018 har 43 % vært siktet for et lovbrudd minst én gang.  ​Dette er vesentlig høyere enn blant barn og unge som har bodd i fosterhjem (13 %) og blant barn uten barnevernstiltak (4 %). Vi ser også det samme mønsteret blant ungdom der siktelsen har endt med en straffereaksjon, med 23 % av ungdom i institusjon, mot 1 % i den samme aldersgruppa uten barnevernstiltak.  

Økning i andel med siktelse blant yngre ungdommer på institusjon

Andelen som har vært siktet og etterforsket for et lovbrudd minst én gang har økt fra 43 % blant 15- til 17-åringer som bodde på institusjon i 2013, til 48 % i 2018.  ​Økningen i andel som har vært siktet minst én gang har særlig skjedd blant de yngste i institusjon, det vil si 13- og 14 åringene. For de eldre er utviklingen mer stabil, og har gått ned blant 18-åringene.

11 % har fullført videregående skole i løpet av fem år

Opplæringsloven gir ungdommer som har fullført ungdomsskolen rett til 3 års videregående opplæring, som man har 5 år på seg til å fullføre. Blant unge i barnevernsinstitusjon er det kun 11 % som har fullført videregående opplæring ved fylte 21 år.  ​Dette er betydelig lavere enn blant unge som har bodd i fosterhjem (40 %) og blant unge med hjelpetiltak i hjemmet (31 %). Blant unge uten barnevernstiltak ligger andelen på 89 %. Les mer om barn med barnevernstiltak og gjennomføring av videregående skole.

Institusjonsbarnevernet i Norge i et komparativt perspektiv

Deloitte har gjennomført en komparativ kartlegging av institusjonstilbudet i Norge sammenlignet med andre land i Europa. På flere av områdene som er undersøkt i kartleggingen skiller Norge seg fra de øvrige landene

• En lavere andel av barn plassert utenfor hjemmet i Norge er plassert i barnevernsinstitusjon.
• Norge er det eneste landet som ikke har etablert sikrede eller låsbare institusjoner til unge med alvorlige atferdsproblemer.
• Norske institusjoner er små, med maksimalt 10 plasser pr. lokasjon, og som regel beliggende i tilknytning til et nærmiljø.
• Barn og unge i norske institusjoner går på den lokale skolen, mens barn og unge i de sikrede eller låsbare institusjonene i de andre landene har egne skoletilbud inne på institusjonsområdet.

Om barnevernsinstitusjoner

Institusjon er primært et tilbud for barn og unge med utfordringer som krever en mer systematisk og spesialisert oppfølging enn det man vanligvis kan gi i et fosterhjem. 

Det finnes ulike type barnevernsinstitusjoner i Norge, og de fleste er rettet mot ungdom. Barn som er under 12 år, blir som regel plassert i beredskaps- eller fosterhjem.

Når ungdommene bor i barnevernsinstitusjon deltar de i dagliglivet på institusjonen, går på vanlig skole og deltar på fritidsaktiviteter. De aller fleste har kontakt og samvær med egen familie. Det finnes mange grunner til at barn og unge bor i barnevernsinstitusjon. Barn kan slite med rusproblematikk, ha atferdsutfordringer, noen får manglende omsorg hjemme eller de har foreldre som av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta omsorgen i kortere eller lengre perioder.

Barnevernsinstitusjonene i Norge drives både av det offentlige, ideelle organisasjoner og andre private aktører. Bufetat har etter barnevernloven ansvaret for etablering og drift av statlige barnevernsinstitusjoner, og godkjenning av private og kommunale barnevernsinstitusjoner. Oslo kommune har et tilsvarende ansvar innenfor sitt geografiske område.

Kilder

Deloitte (2019). Kartlegging av institusjonstilbud i Norge og utvalgte europeiske land

Drange, N. og Hærnes, Ø. (2020). Kvantitativ beskrivelse av institusjonspopulasjonen. Oslo: Rapport 3/2020

Helsetilsynet (2020). Gjennomgang av barnevernets oppfølging av de to jentene som var plassert på Vestlundveien og som senere døde

Kayed, N., Jozefiak, T., Rimehaug, T., Tjelflaat, T., Brubakk, A. & Wichstrøm, L. (2015). Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Trondheim: NTNU.

Tall fra:

Statistisk sentralbyrå. Barnevern.

Statistisk sentralbyrå. Befolkning.

Bufetat: Uttrekk fra fagsystemet BiRK.

Har du spørsmål?