- Kjære forelder: Du gjør mye bra!

Av Annette Johannessen, psykolog

Det handler like mye om å tåle å ikke vite hva du skal gjøre. Det handler om å tørre å gjøre feil og rydde opp igjen. Tåle å være sårbar og feilbar.

Vi er bare mennesker, og vi gjør feil hele tiden. Det vil være lettere for foreldre dersom dette i større grad blir akseptert i et samfunn som i for stor grad synes å styres mot fasitsvar og perfeksjon. 

– Jeg blir så innmari sint når Ingrid ikke hører etter, også får jeg dårlig samvittighet når jeg blir utålmodig og roper til henne. Kan hun ta skade av det?

Far til «Ingrid» (4 år)

Foreldrene til Ingrid oppsøker meg for veiledning. Ingrid er bestemt, og foreldrene er usikre og redde for å gjøre feil.

Som psykolog får jeg ofte spørsmål av foreldre om hva som er normalt og om ting de gjør vil kunne skade barnet senere. For det står en del om det på nettet dersom man begynner å søke etter svar. Derfor er det ikke så rart at vi lurer på om vi gjør det som er riktig. Samfunnet og foreldrerollen er endret, og vi mangler de verktøyene vi ønsker oss.

Alt for mange foreldre føler seg usikre og er redde for å gjøre feil. Vi søker gjerne etter en fasit på nettet. Vi sammenligner oss med andre og ønsker å gjøre det som er riktig og normalt. Men sannheten er: Det finnes ingen fasit på å ha barn.

Likevel vet vi en del om hva barn trenger for å ha det godt. Og vi vet noe om hva som er normalt å kjenne på som foreldre i en småbarnstilværelse.

Her er tre ting som er helt normalt å føle og gjøre som foreldre, selv om vi ikke snakker så ofte om det:

Det er normalt å bli sint på barnet

Det å bli sint er noe de fleste av oss synes er vanskelig. Spesielt vanskelig er det å bli sint på barnet. Da kommer den dårlige samvittigheten snikende i tillegg. Sinne er den følelsen de fleste av oss prøver å unngå.

Men sinne er den viktigste følelsen for å beskytte oss når noen tråkker over grensene våre. Vi vil oppleve at barnet tråkker over grensene. Og det kan resultere i at vi tar noen uheldige grep, som å rope eller kjefte på barnet, komme med trusler om å ta bort lørdagsgodt eller droppe Legoland.

Det er aldri et spørsmål «om» du blir sint, men «når» du blir sint. Det kan være nyttig å akseptere for seg selv.

Alle følelser er lov å føle, men ikke alt er bra å gjøre

Barnet tåler at vi voksne har følelser og blir sinte. Det som er viktig er å opprette kontakten igjen med barnet når vi har roet oss ned. Det barnet ikke tåler, er konflikter det ikke snakkes om, eller at kontakten med den voksne blir fraværende.

Når du som voksen blir sint er det viktig at barnet ikke blir gående å lure på hva som skjedde. Når barn ikke forstår hva som gjorde deg sint, lager de forestillinger som kan være verre enn virkeligheten. Derfor er det viktig å si: «Nå ble jeg sint. Jeg ble sint fordi du løp ut i veien. Det er farlig. Da ble jeg redd og ropte til deg.»

Sett deg ned på høyde med barnet og forklar så enkelt du kan. Helst få ord i hver setning.

Den dårlige samvittigheten

Det er normalt å kjenne på skam og dårlig samvittighet i situasjoner der man opplever seg maktesløs og har gjort noen uheldige grep som man angrer på. Dette kan eksempelvis være å bli sint og kjefte på barnet.

Det å ha dårlig samvittighet og føle skam betyr at vi opplever å ha gjort noe upassende eller urett mot andre. Vi trenger faktisk skam og dårlig samvittighet for å fungere sosialt. Men selvfølgelig – alt med måte.

Det er normalt å ikke alltid vite hva barnet trenger

Uansett alder på barnet vil vi bomme, tidvis ganske ofte, på hva som egentlig var behovet til barnet der og da. Barnet er et eget individ med egne følelser og behov adskilt fra oss. Derfor kan vi ikke alltid vite hva som riktig å gjøre.

Barnet tar ikke skade av at vi bommer på behovet. Det er bra at vi ikke alltid treffer, fordi da får vi muligheten til å utforske og justere oss bedre til barnet. I tillegg får barnet trent på å si ifra og å bli kjent med egne behov.

Verden og menneskene der ute vil også veldig ofte bomme på våre behov. Hvis barnet øver på å si ifra til en trygg forelder, blir det lettere å møte utfordringer senere i livet.

Det er normalt å prioritere egne behov

Det kan være vanskelig å prioritere egne behov når barna vil noe annet. Mange foreldre får dårlig samvittighet når de prioriterer trening, tid med venner eller å reise bort – og er redde for at det ikke er bra for barnet.

Det at du prioriterer egne behov er nok ikke førstevalget til barnet, men de tåler det. Barn har stort sett flere omsorgspersoner å være sammen med, selv om de som regel vil ønske at du er hjemme.

Likevel vil ikke barnet ta skade av at du prioriterer en treningsøkt eller noe sosialt etter jobb. Dessuten kan det være sunt, og gi deg mer energi, om du av og til prioriterer egne behov eller pleier kjæresterelasjonen i en ellers hektisk småbarnsperiode.

De fleste foreldre er gode nok

Min erfaring er at de fleste er mer enn gode nok foreldre som de er – selv om de bekymrer seg og synes det er vanskelig.

Hvis du lurer på hvordan du skal takle situasjoner du kommer opp i som forelder, finner du mange gode og trygge råd på Foreldrehverdag. Her finner du tekster og videoer som er laget til foreldre i samarbeid med fagfolk.

Dersom det ikke er nok og følelsene skulle bli overveldende i en periode, ta heller kontakt med noen som kan gi deg kvalifiserte råd og tilpasset veiledning fremfor å søke etter svar på nettet. Du kan få veiledning gratis på familievernkontoret eller i kommunen. Der vil du i tillegg til veiledning, få bekreftet alt det du allerede gjør som er bra.

For du gjør nemlig mye bra hver dag, selv om du synes ting er vanskelige. Og det synes jeg du skal vite.