TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) - Foreldrerådgivning
TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko) er et program bestående av seks intervensjoner for forebygging og behandling av atferdsproblemer hos barn mellom 3 – 12 år, tilpasset det kommunale tjenestenivået. TIBIR foreldrerådgivning gis primært individuelt til foreldrene, i kommunale helsetjenester og i barnevern.
Målsettingen med TIBIR er å forebygge og redusere atferdsproblemer på et tidlig tidspunkt samt bidra til å utvikle barns positive og prososiale atferd. Videre å gi ansatte og ledere som har ansvar for barn i sitt arbeide, en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes. TIBIR er en helhetlig tiltakskjede der intervensjonene er i overensstemmelse med målgruppens behov og forutsetninger.
Kategori
Innhold i programmet
TIBIR består av seks ulike intervensjoner som til sammen representerer en helhetlig innsats for å forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsproblemer hos barn. Programmet har også som målsetting å styrke barnets sosiale kompetanse. Ansatte i de kommunale hjelpe- og støttetjenestene for barn og familier (for eksempel helsestasjoner, barnehager, skoler, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barneverntjenesten) samt sentrale tjenesteledere er målgruppe for opplæring og informasjon.
De seks intervensjonene i TIBIR
- Kartlegging
- Foreldrerådgivning
- PMTO-foreldregruppe
- Konsultasjon
- Sosial ferdighetstrening
- PMTO-behandling
Temaområder
I programmet kan man jobbe med:
- hvordan foreldre kan gi gode og tydelige beskjeder til barnet
- etablere en god samarbeidsallianse med foreldrene
- anerkjennelse og oppmuntring
- positiv involvering
- mild og forutsigbar grensesetting
- regulering av følelser
- problemløsning,
- oppfølging og tilsyn
- kommunikasjon med barn
- involvering av barnehage og skole
- temaer som foreldrene er opptatt av
Praktisk og teoretisk informasjon om programmet
Målgruppen for TIBIR-foreldrerådgivning er foreldre til barn i alderen 3-12 år der barna står i fare for å utvikle atferdsvansker.
Selektivt
Foreldrerådgivningen gis primært individuelt, men i noen TIBIR[AJ1] -kommuner har det vært prøvd ut å gi foreldrerådgivning i gruppe.
Før foreldrerådgivning igangsettes, gjennomføres en inntakssamtale hvor familiens ressurser og utfordringer kartlegges. Foreldrene fyller ut to skjemaer, ett som kartlegger foreldrenes opplevelse av stress, Parental Stress Scale (PSS) og ett standardisert spørreskjema Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI) som kartlegger omfanget av barnets atferdsvansker og hvor utfordrende foreldrene opplever problemene.
Gjennom 3-6 ukentlige rådgivningsmøter, arbeider veilederen og foreldrene sammen med sentrale foreldreferdigheter gjennom dialog, demonstrasjoner, øvelser, refleksjon og hjemmeoppgaver. Øvelsene er konkrete og handlingsorienterte og knyttes til typiske situasjoner som foreldrene opplever som utfordrende i sin hverdag. Foreldrene får øve på hvordan de kan møte barnet på måter som kan snu en uheldig utvikling. Valg av tema for samtalene, baserer seg på de behov som kom frem i kartleggingssamtalen mellom foreldre og veileder i første møte.
Temaer som kan inngå i rådgivningen er samarbeid med barnet gjennom gode virksomme beskjeder, anerkjennelse og oppmuntring, grensesetting, problemløsning og tilsyn og oppfølging.
Barnet involveres vanligvis ikke i veiledningen.
Foreldre som har omfattende psykiske problemer eller rusproblemer vil ikke kunne nyttiggjøre seg programmet. Hvis foreldrene har omfattende kontekstuelle utfordringer, kan det være krevende for dem å delta i et omfattende endringsarbeid og de vil ha behov for praktisk tilrettelegging og støttende tiltak.
Det teoretiske grunnlaget er det samme som for PMTO, som er sosial læringsteori. Teorigrunnlaget er utvidet med en sosial interaksjons læringsmodell hvor hovedvekten legges på hvordan kontekstuelle betingelser, foreldrepraksis og samspillsprosesser i familien fremmer eller hemmer barnets utvikling. Nåværende utforming av PMTO er også påvirket av kommunikasjonsteori, kognitiv teori, tilknytningsteori, familieteori, traumeteori, attribusjonsteori og kulturell forståelse
I kommuner som har forebyggingsmodellen Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR), er foreldrerådgivning tilgjengelig på helsestasjonen, i PP-tjenesten, barnevernet og/eller i familiens hus avhengig av hvordan kommunen har organisert tilbudet
Foreldrerådgivning er en av intervensjonene i TIBIR. Disse intervensjonene integreres i tjenestenes eksisterende ansvarsoppgaver, slik at utøverne i hovedsak ikke skal få nye arbeidsoppgaver, men ny kompetanse og effektive verktøy i arbeidet de allerede gjør med målgruppen. Det vil derfor være hensiktsmessig at ansatte i tjenestene som allerede har som en del av sine arbeidsoppgaver å gi rådgivning til familier i risiko blir TIBIR-foreldrerådgivere. Dette vil som regel være ansatte i helsestasjon, PP-tjeneste eller barneverntjeneste.
Kommunen og NUBU inngår en intensjonsavtale om å implementere programmet. Intensjonsavtalen skal bidra til å tydeliggjøre forventningene som partene har til samarbeidet om å høyne kunnskapen og kompetansen i arbeidet med atferdsproblemer blant barn og unge i kommunen.
Foreldrerådgivning er en intervensjon som er del av det kommunale forebyggingsprogrammet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Opplæring, materiell og veiledning i intervensjonen er gratis. Kommunen vil også motta gratis implementeringsstøtte for å implementere TIBIR.
Foreldrene kan selv oppsøke tilbudet i kommuner som har den kommunale forebyggingsmodellen Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Det vil variere hvilke tjenester som har foreldrerådgivning. Aktuelle tjenester er helsestasjon, PP-tjenesten og kommunalt barnevern.
En pilotversjon av intervensjonen ble prøvd ut Lørenskog kommune i 2004-2005. Det ble gjort pre-post evalueringer, samt brukerevalueringer fra foreldrene (Christiansen, 2007, Kjøbli & Sørlie, 2008). Intervensjonen ble deretter testet i norsk effektstudie som viste dokumentert effekt for foreldre og barn (Kjøbli & Ogden, 2012). For ytterligere beskrivelser av evaluerings-grunnlaget i Norge, henvises det til databasen https://ungsinn.no , hvor intervensjonen vurderes til dokumentert effektnivå 4.