Familieråd i oppvekstsektoren og barnevernet

Familieråd er en nettverks- og medvirkningsmodell som kan benyttes både i oppvekstsektoren og i barnevernet.

Familieråd tilbys gjennom ulike kommunale tjenester eller som et barnevernstiltak. Initiativtaker til et familieråd kan både være barn og familier selv, eller ansatte i ulike tjenester i oppvekstsektoren og barnevernet.

Kategori

Innhold i programmet

Tanken bak familieråd, er at det utvidede nettverket har unik kunnskap, erfaringer og ressurser som er viktig for å finne fram til best mulig beslutninger. På selve familierådet er målet å komme fram til en forpliktende plan som justeres ved behov.

Oppvekstsektoren: Familieråd er et tilbud til barn, unge og noen steder voksne, der hjelpeapparatet av ulike grunner er bekymret. Av og til kommer familieråd i gang fordi barn og familier er kjent med tilbudet, og selv ber om det. Familierådet kan handle om problemer hjemme, på skolen eller i fritiden. Kommunene har vanligvis ansatt egne koordinatorer som jobber med familieråd i tilknytning til for eksempel helsestasjon, PPT, jordmortjenesten, helsesykepleiere, skole og BUP. Det er ofte de samme koordinatorene som gjennomfører familieråd i oppvekstsektoren og i barnevernet.

Stadig flere kommuner har etablert eller er i oppstartsfasen på å bruke familieråd før situasjonen blir mer fastlåst. Noen kommuner bruker benevnelsen familie- og nettverksråd om familieråd brukt i oppvekstsektoren.

Barnevernet

Metoden kan benyttes i alle faser av en barnevernssak som for eksempel i undersøkelser, hjelpetiltak, fosterhjemsarbeid, akutte situasjoner, plasseringer og i ettervern. De senere årene avholdes familieråd også i høykonflikt- og voldssaker.

Familievernet

Noen få familievernkontor tilbyr familieråd.

Konfliktrådet

Familieråd prøves ut som ledd i gjennomføring av ungdomsstraff i regi av konfliktrådet i Agder.

Familieråd bygger på fem prinsipper:

Legg til rette for barns deltakelse i familieråd. Det er utviklet en egen modell for barns deltakelse
En uavhengig familierådskoordinator planlegger og tilrettelegger for familierådet
Det er barn og familien som bestemmer hvem fra den utvidede familien som skal inviteres til familierådet
Familien skal få anledning til å diskutere alene på deler av familierådsmøtet
Familierådet skal resultere i en plan som følges opp. Familiens plan skal godkjennes dersom barnets sikkerhet er ivaretatt

Viktige elementer i arbeidet:

Familierådsarbeidet er godt forberedt
Roller og ansvar er klart definert
Familierådet skal gjennomføres med respekt for familiens kultur og ha søkelys på sikkerhet
Barn, familie og nettverket skal inkluderes i prosessen
Fagpersoner fra ulike sektorer bidrar med kunnskap inn i familierådet
Tiltak som besluttes skal koordineres og bidra til helhetlig innsats

Praktisk og teoretisk informasjon om programmet

Selektiv og indikativ

Oppvekstsektoren: Hele oppvekstsektoren
Barnevernet: Ingen absolutte eksklusjonskriterier

Barn, unge, foresatte eller initiativtaker fra oppvekstsektoren eller barneverntjenesten tar initiativ til et familieråd. Sammen utarbeides det spørsmål som skal diskuteres i selve familierådet. Målet er å komme fram til en plan.

En familierådskoordinator hjelper til med planleggingen og gjennomføringen av familierådet. Koordinator har som oppgave å informere og besøke familie/ slekt, venner og andre viktige personer, dvs. de som skal være med på familierådet.

Selve familierådsmøtet er tredelt og følger en bestemt struktur. Planen som man blir enig om, følges vanligvis opp med et eller flere oppfølgende familieråd.

Familieråd kan benyttes som eneste tiltak i, eller gjennomføres parallelt med andre tiltak. Dersom familierådet avholdes i regi av barnevernet, så skal planen godkjennes av barnevernet.

Et familieråd planlegges og gjennomføres vanligvis på mellom fire til åtte uker. Dersom det haster å avholde et familieråd, så kan det gjøres i løpet av noen dager.

Det er ingen absolutte eksklusjonskriterier med hensyn til hvem det passer for, men familieråd er frivillig å gjennomføre for barn og familier.

Familieråd forutsetter at en familierådskoordinator bistår i planlegging og gjennomføring av familierådet.

Oppvekstsektoren: Kompetanse om metoden, tilgang på en familierådskoordinator, materiell
Barnevernet: Bufetat gir opplæring og metodestøtte ved behov og kommunene har tilgang til familierådskoordinatorer innen gitte frister. Det er utarbeidet materiell.
Bruk av familieråd i høykonflikt- og voldssaker: Forutsetning om god metodekunnskap og erfarne familierådskoordinatorer.

Modellen knyttes til flere teoretiske perspektiv:

Sosialøkologisk systemteori som vektlegger hvordan ulike personer og prosesser i ulike sosiale system har betydning for barnets situasjon og utvikling
Sosial nettverksteori som omhandler forholdet mellom personlig utvikling, nettverk og sosial kontroll
Empowerment som framhever at individet får økt mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon ved å bli tilkjent større makt of innflytelse og ved å knyttes sterkere til sosiale nettverk

Frost, Abram og Burgess (2013) knytter familieråd til modeller i sosialt arbeid som oppgaveorientert tilnærming, løsningsfokusert tilnærming og en tilnærming som er ressurs – mer enn problemfokusert.

I tillegg til barnevernet, for eksempel helsestasjon, PP-tjenesten, BUP, skole, eldreomsorg samt enkelte familievernkontor. Konfliktrådet i Agder og Bufetat region sør samarbeider om bruk av familieråd i gjennomføring av ungdomsstraff.

Foruten barn, unge og foresatte selv, så er ansatte i både oppvekstsektoren og barnevernet initiativtakere.

Oppvekstsektoren

Kommunene rekrutterer selv familierådskoordinator. I noen grad har Bufetat bistått kommunene med opplæring av familierådskoordinatorer.

Barnevernet

Bufetat har ansvar for rekruttering og opplæring av familierådskoordinatorer. Aktuelle koordinatorer gjennomgår grunnopplæring i familierådsmodellen. I etterkant av opplæringen, så inngår «godkjente» familierådkoordinatorer en samarbeidsavtale med Bufetat. Avtalen regulerer gjensidige forpliktelser, blant annet at familierådskoordinatorer må delta på gruppeveiledning. Siden familierådskoordinatorer jobber på oppdrag for kommunalt barnevern og treffer barn, er det krav til politiattest.

Det er ingen formelle kvalifikasjonskrav til en koordinator, selv om de aller fleste koordinatorer har mye formal kompetanse. Kommunikasjonsferdigheter og personlige egenskaper som for eksempel evne til å forhandle, lytte, mobilisere og ha tiltro til modellen, er egenskaper som ofte trekkes fram.

Oppvekstsektoren: Det vil være behov for opplæring i metoden til ulike enheter. Kommuner som benytter familieråd ut over barnevernet har ofte ansatt sine egne familierådskoordinatorer.
Barnevernet: Bufetat tilbyr gratis opplæring (fysisk og digitalt) og metodestøtte til kommuner og tilgang til familierådskoordinatorer som mottar veiledning av Bufetat.

Det er etablert flere familierådsnettverk som kommuner deltar i på tvers av regioner. Både kommuner med satsing på familieråd i oppvekstsektoren og i barnevern kan delta i samme nettverk. I tillegg avholdes webinarer og samlinger.

Andre forutsetninger for å lykkes med implementering i både oppvekst- og barnevernet:

God forankring i kommune- og barnevernledelse
God organisering og klare rutiner
Tilgang til opplæring og metodestøtte for ulike enheter
Støttesystemer som veiledning, nettverk osv.
Tilgang til materiell

Bufdir har utarbeidet materiell på mange språk, både brosjyrer og filmer til bruk i barnevernet. Materiellet er kostnadsfritt for barnevernet. Det er igangsatt et arbeide med å lage materiell for bruk av familieråd i oppvekstsektoren

Utgifter til familieråd er lønnsutgifter til familierådskoordinator, i tillegg til noen utgifter til bevertning mm. I snitt benytter en familierådskoordinator ca. 25 timer på planlegging og gjennomføring av et familieråd, men dette kan variere mellom 15-35 timer. Et oppfølgende familieråd gjennomføres på mellom 5-10 timer.

Oppvekstsektoren: Utgifter til familieråd er primært lønnsutgiftene til koordinator, eventuelt ansatt fagperson eller veileder som koordinerer arbeidet, samt materiell. Det påløper også noen mindre utgifter i forbindelse med bevertning mm.

Barnevernet: Et familieråd koster vanligvis mellom 10 000 og 20 000. Utgiftene har sammenheng med variasjon i antall timer. Det kan være nødvendig å bruke tolk og noen ganger er det er behov for to koordinatorer i gjennomføring av et shuttleråd (vold - og høykonfliktssaker).

Etter bestemte kriterier kan det søkes om refusjon hos Bufetat for lønnsutgifter til koordinator.

Oppsummering fra det nasjonale forskningsprosjektet 2003-2006 (NOVA 18/06), viste at familieråd ga en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. I 2007 ble det derfor besluttet av departementet å implementere familieråd i barnevernet. Det statlige barnevernet fikk ansvaret for å legge til rette for implementeringen.

Etter 2007 har det vært gjennomført mange norske utviklings- og forskningsprosjekter i barnevernet. Selv om det internasjonalt mangler større effektstudier, så er forskningen entydig på positive brukererfaringer. Hele 96 % og 97% av barn og familier, sier at familieråd er en god måte å treffe beslutninger på (NOVA 18/06). Det samme resultatet kom en dansk evaluering fram til i 2021 (Rasmussen & Sandgaard),

Først de senere årene har man her i Norge tatt i bruk familieråd mer systematisk i oppvekstsektoren.

Noen (utvalgte) forskningsrapporter

Oppvekstsektoren:

Malmberg-Heimonen, I (2011) The effects of Family Group Conferences on Social Support and Mental Health for Longer- Term Social Assistance Recipients in Norway. The British Journal of Social work. Vol 41
Slettebø, T m.fl (2016): Familieråd i familievernet. Evaluering av et pilotprosjekt 2013-2015 VID Rapport

Barnevernet:

Nygård, Reidunn Håøy (2018). PhD. Family and community involvement in indigenous social work. A comparative study. UiT- Norges arktiske universitet
Rasmussen, B & Sandgaard, A-M (2021) Familierådslagning i Esbjerg kommune 2014-2020. Evaluering og forskningsrapport Del 3. Øget trivsel, deltagelse og forståelse fra familie og netværk – en større kvantitativ analyse af familierådslagning i Esbjerg kommune 2014-2020. Esbjerg kommune og UC SYD
Sentio Research (2019). Bruk av familieråd i vold- og høykonfliktsaker. Evaluering av et samarbeidsprosjekt / pilot mellom kommune og Bufetat region øst
Skaale Havnen, K og Christiansen, Ø (2014) Kunnskapsstatus om familieråd. Erfaringer og effekter. RKBU Vest og Uni Research Helse, Bergen
Slettebø,T, Paulsen,V, Christoffersen, H, Aadnanes, M (2020), Familieråd i barneverntjenestens arbeid med akuttsaker. Delrapport av prosjektet Familieråd når det haster å finne en løsning. VID rapport 2020 / 4