Metode- og forskningsordliste

1.Aksjonsforskning
Aksjonsforskning er en metode som kjennetegnes av at forskeren er en aktiv deltagende part i forskningsprosessen. Aksjonsforskning brukes gjerne for å løse problemer eller starte en endringsprosess innen en organisasjon eller gruppe, men det kan også brukes for å realisere bestemte praktiske eller politiske verdier. Aksjonsforskning innebærer at den informasjonen som forskeren uthenter, i første rekke bringes tilbake til aksjonen – i et forsøk på å forbedre og raffinere den, og ikke i første rekke tilbake til generell samfunnsvitenskaplig teori. Metoden har fått kritikk blant annet for at det gis et forholdsvis stort spillerom for forskerens dømmekraft og vurderingsemne, dog vil selvrefleksjon være et essensielt krav i en slik studie.

Det mest utmerkende for aksjonsforskning er det nære samarbeidet mellom forskeren og deltagerne. Det vil si at forskeren deltar i det praktiske arbeidet, med et kontinuerlig fokus på kommunikasjon og dialog. Prosessen går ofte over tid og starter med at forskeren ser på forholdene slik de er, analyserer hvorfor det er slik, foreslår endringer, vurderer endringene sammen med alle aktørene, for deretter å foreslå nye endringer. Uansett metode vil det være essensielt at forskeren under hele prosessen har en tett kommunikasjon med de som blir studert og at hun/han deltar i løsningen av praktiske problemer. Det er mest vanlig å benytte kvalitative metoder, men i prosessen kan det også være hensiktsmessig å benytte kvantitative metoder for å kunne få et helhetlig bilde av situasjonen. Avhengig av formålet og type organisasjon eller gruppe kan en rekke ulike metoder benyttes: intervju, observasjon, analyse av en kasus, eksperiment og kvantitativ datainnsamling. Selve prosessen, med spørsmål og refleksjon, blir ansett å være vel så viktig som resultatene av forskningen. Metoden blir ofte brukt innen fagfeltene undervisning, sosialt arbeid, utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling.

Kilder : se Referanseliste: 7, 17)

2.Analyse
En analyse er en systematisk undersøkelse av et fenomen, og der dette fenomenet betraktes som om det er sammensatt av flere enkelte bestanddeler. En analyse går utover det å beskrive fenomenet, det inneholder også en fortolkning der man streber etter å få tak på en mening som ikke er umiddelbart åpenbar. En slik tilnærming gir altså ingen endelige svar, men kan bidra til å avdekke en mening, sammenheng eller et budskap.

Å analysere innsamlet materiale, som regel kalt data, er et viktig innslag i all vitenskapelig forskning. Ofte har man tilgang til store mengder data og det blir avgjørende å få sortert dette under overgripbare og meningsfulle kategorier før man analyserer innholdet. For å utføre en analyse krever det at man hele tiden underveis i prosessen distanserer seg fra materialet for å kunne vurdere fenomenene man studerer fra ulike perspektiver og med "nye" blikk, samtidig som man kontinuerlig setter spørsmålstegn ved egne opplevelser og de tolkningene man gjør.

Det finnes mange ulike metoder for analyse. Hva og hvordan materialet analyseres er avhengig av de opprinnelige forskningsspørsmålene. Det er derfor viktig at man i begynnelsen av en studie har en klar problemstilling og at man tydelig har formulert hva man er ute etter å få belyst. De forskjellige vitenskapene som for eksempel matematikk, grammatikk, kjemi, filosofi og samfunnsvitenskap har alle sine egne analysemetoder og metodene skiller også innom hver enkelt vitenskap.

Vi skiller mellom kvantitative og kvalitative analysemetoder. Eksempler på to analytiske verktøy i den kvantitative tradisjonen, der man benytter statistiske metoder for å beregne resultat, er kausalanalyse og multivariatanalyse: Kausalanalyse er en analyse som tar sikte på å kartlegge påvirkningsforhold mellom to variabler, der man undersøker om en variabel har effekt på en annen. Mens en multivariat analyse er en analyse der man måler påvirkning fra flere enn en variabel når man analyserer data. Med denne type analyse kan man for eksempel undersøke påvirkning av både kjønn, etnisitet, og økonomisk bakgrunn på et utfall som kan være antall år en person går på skolen. Man kan også bruke kvantitative metoder for å analysere et intervju, en såkalt innholdsanalyse der man blant annet kan telle hvor mange ganger noe forekommer under intervjuet.

I en kvalitativ analyse vurderer man andre aspekter i det innsamlede datamaterialet og selve analysen starter som regel under selve datainnsamlingen. I den kvalitative tradisjonen er det sentralt å analysere meningsinnhold. For å få tak i meningsinnhold er det vanlig å først organisere det innsamlede materialet i abstrakte kategorier (meningskategorisering) ut i fra hvilke temaer som kommer opp i intervjuet, eller i teksten. Her vil som regel forskeren være ute etter de viktigste temaene som kommer frem under intervjuet, kategorisere materialet etter det, for så å vurdere innhold og sammenhenger. En annen metode kan være såkalt "meningsfortetning", som man ofte benytter innenfor fenomenlogisk tradisjon. Det er en narrativ erkjennelsesform hvor intensjonen i analysen er å beskrive betydninger og meningssammenhenger, det vil si at man som forsker skal strebe etter å utvikle beskrivelsene slik at de blir nyanserte og lojale ovenfor sammenhengens kompleksitet. Dette vil bidra til å kunne gi en helhetsforståelse av fenomenet.

Kilder : se Referanseliste: 1, 6, 8, 9

3.Analytiske spørsmål
Et analytisk spørsmål er et forskningsspørsmål som har utviklet seg ut i fra en problemformulering rundt et fenomen. Det er et spørsmål (det kan gjerne være flere i en studie) som blir stilt på en presis måte, med et bestemt mål, og som skal kunne besvares gjennom bruk av ulike vitenskapelige metoder. Det analytiske spørsmålet springer ofte ut fra et praktisk eller politisk problem som krever en empirisk undersøkelse, men spørsmålet kan også kun ha et teoretisk opphav. En forutsetning for å kunne velge ut og definere hensiktsmessige spørsmål er at formålet er helt klart formulert. Det er deretter viktig at det aktuelle problemet som skal studeres blir presentert på en slik måte at det er mulig å formulere de spørsmål som fører til at svarene kan inngi klarhet i eller løse et problem. Metodene man så bruker for å besvare spørsmålene er avhengig av spørsmålene man stiller.

Et eksempel på et analytisk spørsmål kan være hvorfor det blir sammenbrudd i fosterhjem. I datainnsamlingen vil man så fokusere på de faktorer som fører til eller eventuelt motvirker slike sammenbrudd.

Kilder : se Referanseliste: 8

4.Avvik (se Normalitetsbegrepet

5.Bias
Bias referer til avvik, skjevheter eller usannheter i de resultatene man har kommet frem til i en studie. Det vil si at det er en systematisk feil i selve studien, måten studien har blitt utført på, som påvirker resultatene og forstyrrer den ytre og indre validiteten. Foruten at det alltid vil finnes en viss risiko for en såkalt forskereffekt i en studie, det vil si at forskerens tilstedeværelse påvirker personene eller fenomenet som skal studeres, er det en del andre skjevheter som kan oppstå.

Innenfor kvantitativ forskning, og da særlig i en effektstudie, kan en skjevhet føre til at en påvist effekt kun skyldes en effekt av feilen og ikke tiltaket. Det er vanlig å skille mellom ulike typer feil som kan begås: Seleksjonsbias oppstår når grupper som ikke er sammenlignbare sammenlignes, det kan være at gruppene har forskjellige prognoser, eller et helt ulikt utgangspunkt. Det kan også være når man har valgt ut feil utvalg til å representere populasjonen

6.Blindet
Begrepet å blinde betyr at visse elementer i forskningsprosedyrene er skjult for personer som er involvert i studien på en eller annen måte, det være seg deltagere, behandlere og eller forskere. Begrepet brukes som regel innenfor kvalitativ forskning, særlig i randomisert kontrollerte studier. I en slik kontrollert studie vil risikoen for systemtiske feil (bias) bli redusert hvis så få mennesker som mulig vet hvem som får eksperiment- eller kontrollintervensjonen. En type av blinding kalles tildelingsblinding (’concealment of allocation’) og gjøres for å forhindre en systematisk feil kalt seleksjonsbias. Tildelingsblinding utføres helst ved at et dataprogram velger tilfeldig ut hvilke personer som skal komme i hvilken gruppe, dette forhindrer forskeren fra å, ubevisst eller ikke, influere hvilken intervensjonsgruppe deltageren kommer i. Man kan altså ikke se og derfor ikke påvirke i hvilken gruppe personen kommer i, og det øker sannsynligheten for tilfeldig fordeling. Dette blir gjerne sett på som den vanligste og enkleste måten å blinde på. Andre typer blinding vil være å beskytte mot at informasjon om hvilken gruppe deltagerne er i påvirker hvordan deltagere responderer på et tiltak, hvordan behandleren oppfører seg mot deltagerne og hvordan forskeren vurderer utfallene i en studie. Studier kan ha en enkel, dobbel eller trippel blinding. Deltagere, behandlere, utfallsbedømmere og de som analyserer er alle kandidater for å kunne bli blindet. En fullstendig blindet studie er når alle er blindet, fra begynnelse til slutt, også de som administrerer forskningen og gjør analysene. Man vet at alle involverte i en studie kan påvirkes av selve studien, men i svært mange studier er blinding umulig og ikke minst lite hensiktsmessig å gjøre. Innenfor kvantitativ forskning, der man som regel er ute etter meningsinnhold, er det ikke vanlig å blinde deltagere.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 4, 5

7.Blinding (se Blindet

8.Case studie (se Kasusstudie)

9.Data
Vitenskaplige data refererer til de registrerte observasjoner som beskriver og representerer det fenomenet og eller den virkelighet man ønsker å undersøke i studien. Datamaterialet kan inkludere både bakgrunnskjennetegn og nye observerte data. Når så dataene er samlet må de behandles før de kan analyseres på en hensiktsmessig måte. Hvordan man behandler dataene er avhengig av hvilken metode man har valgt å benytte. Innenfor forskning om barnevernet vil man kunne benytte både persondata og institusjonsdata, og dataene vil kunne foreligge på flere ulike nivåer, eksempelvis individnivå, kommunenivå eller nasjonalt nivå. Hvilke typer av data man er interessert i avhenger av hvilke spørsmål man ønsker å få belyst.

Kilde : se Referanseliste: 8

10.Effekt
Begrepet effekt henviser til en eventuell observert kausalitet, det vil si en sammenheng mellom årsak og virkning. Når man sier at en variabel har en effekt betyr det at denne variabelen med stor sannsynlighet fører til en endring i en annen variabel, disse blir ofte betegnet som en årsaksvariabel og en effektvariabel. For å kunne påstå at et fenomen fører til et annet fenomen, at a har effekt på b, må dette testes og det gjøres ved hjelp av kvantitative metoder. Hvis vi kan påvise en effekt statistisk, hvor man matematisk har regnet ut at det er svært liten sannsynlighet for at effekten har oppstått på grunn av tilfeldigheter, sier vi at effekten er statistisk signifikant.

En studie som fokuserer på å måle effekt kalles for effektstudie. I en effektstudie blir selve effektstørrelsen, det vil si den observerte relasjonen mellom en intervensjon og et utfall, uttrykt gjennom en verdi. Denne statistisk utregnede verdi viser hvor stor sannsynlighet det er for at resultatet ikke er et resultat av tilfeldigheter, i dette kan vi også utlese hvor sterk effekt tiltaket har. Det finnes flere ulike måter å utregne dette effektestimatet på, og metoden som blir brukt er avhengig av hva man ønsker å undersøke.

I effektstudier bør man fokusere på å eliminere andre årsaker til at effekt vises, det vil si at andre variabler kan ligge bak endringen og påvirker resultatet. For å utelukke dette er randomiserte kontrollerte studier den mest optimale designen. Med bruk av kvalitative metoder vil man ikke komme frem til et direkte effektestimat, eller kunne påvise kausale sammenhenger mellom to eller flere variabler. Kvalitative metoder er egnet for å skape en bred forståelse for et fenomen, ved å belyse flere aspekter der flest mulig av de forholdene som kan være av betydning synliggjøres og relateres til hverandre. Man vil altså kunne se sammenhenger mellom fenomener, men ikke statistisk vise dem.

Kilder : se Referanseliste: 2, 5, 9, 18

11.Eksplorerende studie
Betegnelsen en eksplorerende studie brukes om en undersøkelse av et fenomen som er så lite kjent at det på forhånd er vanskelig å formulere en klar problemstilling. Den første målsettingen med en slik studie vil være å få mer innblikk og kunnskap om fenomenet slik at man kan komme frem til en mer presis og dekkende problemstilling. Når man som forsker skal utforske et nytt ukjent område kan det være en fordel å sette seg inn i relevant litteratur, eventuelt om lignende fenomener, før man begynner undersøkelsen. Deretter kan man starte undersøkelsen med å kontakte et bredt utvalg med informanter som kan belyse fenomenet fra flere ulike sider, og eventuelt gjerne noen med spesiell kjennskap til fenomenet. Hvordan metodene i en eksplorerende studie utvikler seg vil være helt avhengig av hvordan fenomenet etter hvert fremstår for forskeren.

Kilder : se Referanseliste: 1, 13

12.Empiri
Empirisk vitenskap karakteriseres av at man bygger kunnskap og innsikt på grunnlag av observasjoner og testing av påstander om virkeligheten. For å få en forståelse av en spesifikk virkelighet må man gjøre undersøkelser i eller om denne virkeligheten (i feltet), resultatene av denne undersøkende virksomheten kalles empiri. Men empiri er mer enn å oppleve virkeligheten, de innsamlede dataene må bygge på systematisk registrerte observasjoner som gjenspeiler og representerer det fenomenet / den virkelighet man ønsker å undersøke. For å kalle noe empirisk må det altså ha sitt utspring i studier og resultater som er basert på forsøk eller observasjoner, og ikke erfaring alene.

Kilder : se Referanseliste: 2, 5, 8, 13

13.Epistemologi
Epistemologi, også kalt erkjennelsesteori, er læren om hvordan vi kan oppnå kunnskap om den virkeligheten vi lever i. Mennesker benytter mange ulike metoder for å oppnå kunnskap. Det vil være gjennom sansene, bruk av begreper, fornuft, logikk, følelser, tro, og å veksle mellom objektivitet og subjektivitet. Epistemologi handler om hva man legger mest vekt på, og på hvilken måte man gjør det, i streben etter å oppnå kunnskap.

Kilder : se Referanseliste: 17

14.Erkjennelsesteori (se Epistemologi)

16.Etikk
Etikk, gjerne kalt moralfilosofi, er læren om hvordan vi bør handle. Med begrepet forskningsetikk mener man de grunnleggende moralnormene for hvordan man skal utøve vitenskaplig praksis for å unngå å støte eller skade andre. Opp gjennom historien finnes det mange eksempler på vitenskaplig forskning som har forvoldt deltagere stor skade, fysisk eller psykisk. Som kontrollorgan har vi i dag forskningsetiske komiteer med oppgave å vurdere om planlagte forskningsprosjekter vil bryte med etikk og moral, det vil inkludere både skrevne og uskrevne regler for hva man kan og bør gjøre.

Kilder : se Referanseliste: 13

15.Etiologi
Etiologi er læren om årsakssammenhenger. Innenfor etiologien streber man etter å finne en årsaksforklaring der man vurderer om et fenomen eller en hendelse er frembrakt eller produsert av en eller flere forutgående fenomener/hendelser. Det vil si at man fokuserer på å undersøke hvorfor fenomen oppstår og årsakene til hvordan de utvikler seg på den måten som de gjør. Et eksempel er å undersøke hvorfor en viss psykisk sykdom oppstår gjennom å vurdere ytre forhold som oppvekstvilkår, sosial status og nettverk eller indre individuelle disposisjoner. Begrepet blir brukt innenfor områder som filosofi, fysikk, medisin og biologi.

Kilder : se Referanseliste: 6, 8, 9

17.Evaluering
Evaluering, også kalt vurdering eller granskning, henviser til en systematisk innsamling og analyse av data for å undersøke om et spesifikt tiltak skaper endring på et gitt område. Det vil si om tiltaket har hatt noen virkning, og eventuelt hvordan virkningen ble. Hensikten med en evaluering kan kort forklares med at man streber etter å gjøre konkrete tiltak bedre i forhold til definert målgruppe. Et eksempel kan være å evaluere et tiltak for å få flere gutter med innvandrerbakgrunn til å fullføre videregående skole. I evalueringen vil man da se på hvorvidt man har lykkes med dette, og vurdere hvilke faktorer som eventuelt har bidratt til eller forhindret måloppnåelse.

Metodene man benytter i en evaluering er helt avhengig av hvilke spørsmål man stiller. Vanlige metoder for å samle inn materiale er å sette seg inn i faglige diskusjoner, samtale med relevante personer, gjøre formelle intervjuer, eventuelt kvantitative målinger, og eller bruke spørreskjemaer. Fokuset vil være på de målsettinger som man har hatt med tiltaket i forhold til det som har blitt gjort. En prosess består av mange faser, og man må ta i betraktning hvilken fase prosessen befinner seg i når evalueringen utføres. Ikke minst vil det være viktig å vurdere hvor langt det er hensiktsmessig å forvente at man har kommet i prosessen.

Man skiller mellom målevaluering (også kalt effektevaluering) og prosessevaluering. Målevaluering har målene med prosjektet som utgangspunkt når man vurderer virkningen av et tiltak. Her vurderer man i hvilken grad målsettingene med prosjektet har blitt oppfylt. Det forutsetter at man ser på tiltaket som grunn for at målene har blitt oppnådd. En fare med å fokusere på målene kan være at man ikke oppdager, eller registrerer, eventuelle bivirkninger av tiltaket. I en prosessevaluering vil ikke årsak og virkning være høyest prioritert, men derimot selve prosessen med vekt på forløp, utvikling og endring. Man vil vurdere effekten, men hovedvekten vil være på gjennomføringen av tiltaket, den sosiale praksisen underveis, virkemidlene som tas i bruk, samt de verdier, interesser og forutsetninger som ligger til grunn hos de enkelte aktørene.

Gjennomføringen av en evaluering vil gå i faser. Kort fortalt begynner den som regel med en problembeskrivelse knyttet til den spesifikke situasjonen, der også målsettinger med evalueringen kommer tydelig frem. Deretter må det avgjøres hvilke virkemidler som skal brukes under gjennomføringen, for så å utforme dem. Etter dette følger implementeringsfasen der dataene blir samlet inn, dette kan gjerne skje under flere tidspunkt og med hjelp av flere metoder. Så følger bearbeidelse av materialet og tilbakeføring til brukere.

I en evaluering er nytteverdien som regel eksplisitt formulert, og kunnskapen fra denne skal tilbakeføres til brukergruppen og eventuelt bidra til endring. Evaluering som forskningsmetode brukes for å finne frem til ny kunnskap og innsikt, som kan være generaliserbar også utenfor det konkrete tiltaket som studeres. Blant annet vil fokuset kunne være på hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for at tiltaket skal kunne fungere.

Kilder : se Referanseliste: 8, 15, 17

18.Evidensbaserte programmer
Med begrepet evidensbaserte programmer henviser man til strukturerte programmer eller manualbaserte metoder som har blitt forsket på med bruk av randomiserte kontrollerte for å se om de har noen påviselig effekt. Disse studiene vil ha spesifikke krav til målgruppe, innhold, gjennomføring og resultater. I slike evidensbaserte programmer blir effekten målt på individnivå og effektmålet vil kunne stadfestes statistisk. Men en påviselig effekt for en gruppe er ikke et endelig bevis for at et program vil ha effekt for alle grupper, dette må stadig revurderes og evalueres. Ofte er disse programmene også testet ved hjelp av metaanalyser der man har sammenstilt resultatene fra flere studier av det aktuelle programmet.

Kilder : se Referanseliste: 2, 10, 18

19.Fenomenologi
Fenomenologi handler om studiet om relasjonen mellom fenomener og vår bevissthet, med fokus på tolkning av menneskets sansede erfaringer og den livsverden de lever i.
Metodedesignen er kvalitativ og beskriver ofte en gruppe mennesker og deres erfaringer med og forståelse av et fenomen. Innen fenomenologien er man ikke opptatt av en absolutt sannhet, men fokus er på de mangfoldige virkelighetsforståelsene som menneskene har – det vil si dere egne versjoner av virkeligheten.

Innenfor denne forskningstradisjonen vil forskeren forsøke å forstå meningen med et fenomen, det kan være en handling eller en ytring, sett gjennom en gruppes øyne. Fenomenet tolkes så i den sammenhengen det forekommer i. I følge denne tilnærming kan man ikke eliminere subjektiviteten – det skal man heller ikke prøve da man alltid vurderer verden ut fra et eget subjektivt perspektiv. For å unngå at forskningsresultatene blir for mye preget av forskeren er det avgjørende at denne er selvkritisk på en systematisk måte gjennom hele prosessen. Blant annet ved at forskeren kontinuerlig vender blikket innad mot seg selv og vurderer sin egen rolle, og den tolkningen som han eller hun gjør. I teksten eller fremføringen av resultatene bør det redegjøres for denne prosessen.

Kilder : se Referanseliste: 8, 9

20.Forest plot
Et forest plot er en grafisk fremstilling av resultatene i metaanalyse. Denne fremstillingen viser effektestimat og konfidensintervall både for de individuelle enkeltstudiene og for det kombinerte resultatet av metaanalysen. Hver studie er representert med en firkant ved punktestimatet for effekten av tiltaket, sammen med en horisontal linje som strekker seg ut på hver side av firkanten som viser konfidensintervallet. Størrelsen på firkanten viser hvor presise resultatene er, der også antallet deltagere medberegnes. Jo større firkant jo større vekt har studien i forhold til de andre når man skal regne ut det kombinerte resultatet i metaanalysen. Konfidensintervallet viser variasjonsbredden for effektene av tiltaket og indikerer hvorvidt resultatet er statistisk signifikant. Det totale estimatet fra metaanalysen samt konfidensintervallet blir oppsummert nederst, som en diamant. Midten av diamanten representerer det samlede punktestimatet, og de horisontale endene representerer konfidensintervallet.

21.Forskningsetikk (se etikk)

22.Forskningssammenstillinger (se Oversiktsforskning)

23.Frafall
Frafallet i en studie er forskjellen mellom antall enheter som skulle ha vært med i en undersøkelse, og de som faktisk blir med helt til undersøkelsen avsluttes. Det vil si de som faller fra i løpet av undersøkelsen.

Frafall vil alltid være en utfordring for forskeren, og det diskuteres hvor stort frafallet kan være for at en undersøkelse skal være representativ. Eksempelvis vil et stort frafall i en gruppe som blir sammenlignet med en annen gruppe kunne bety at noe er uheldig med intervensjonene, og at det dermed kan være en systematisk feil i studien. I en studie bør man fange opp og analysere frafall for å undersøke om det er noe som kjennetegner de som trekker seg, eller av en eller annen grunn faller ut av studien sammenlignet med dem som deltar til studien avsluttes.

Kilder : se Referanseliste: 5, 13

24.Gjennomsnitt (mean, median, modus)
I kvantitative analyser presenterer man som regel et gjennomsnitt eller middelverdi av dataene, også kalt sentraltendens, det illustrerer hva som er typisk i en fordeling. Ut i fra hva slags data data man har, og hva det er man ønsker å undersøke har man ulike statiske mål for å presentere dette.

En gjennomsnittlig verdi (mean) beregner man ved å legge sammen alle observasjoner og dele på antallet observasjoner. Det er altså summen av alle enhetene (verdiene) i en fordeling delt på antall enheter. Gjennomsnitt representerer et mål på tyngdepunktet i fordelingen av en kontinuerlig variabel.

Medianen er den verdi som splitter en ordnet fordeling i to like store deler. Det er verdien som befinner seg i midten når observasjonene har blitt rangert i rekkefølge. Dette beregnes ved å rangere enhetene etter stigende verdi, finne den enheten som ligger i midten av fordelingen, for så å finne hvilken verdi denne enheten har. Det betyr at 50 prosent av enhetene har en verdi som er mindre enn medianen, og 50 prosent har en verdi som er høyere. For å kunne beregne medianen må variablene befinne seg minst på ordinalnivå, det vil si at det man undersøker kan rangeres.

Modus er den verdi som forekommer hyppigst i en undersøkelse, og er en måte å beregne gjennomsnitt når variablene befinner seg på nominalnivå. Det vil si et målenivå der verdiene kun representerer en inndeling i kategorier uten noen naturlig rangordning, og som vil være gjensidig utelukkende. Modus kan også brukes på andre nivåer.

Kilder : se Referanseliste: 8, 13, 15

25.Hermeneutikk (se Hermeneutisk tilnærming)

26.Hermeneutisk tilnærming
Hermeneutikk betyr fortolkning. I den hermeneutiske vitenskapstradisjonen søker man etter en helhetlig forståelse av menneskets livsverden, og denne helheten vil være noe mer enn summen av delene. Her hevder man at fenomener er forståelige kun innenfor en sammenheng som gir dem en bestemt mening, og at det i vitenskap og forskningssammenheng blir avgjørende å fremskaffe verktøy for å kunne forstå denne meningen. Oppfatningen er at hvordan man tolker et fenomen avhenger av hvordan helheten fortolkes, og at denne igjen er avhengig av hvilken kontekst dette tolkes innenfor. Hermeneutikk blir ofte brukt i tolkning av tekster.

Kilder : se Referanseliste:8, 17

27.Hypotese
En hypotese er en spesifikk påstand om virkeligheten som ennå ikke er bekreftet, og det er en påstand som direkte eller indirekte går på saksforhold i virkeligheten. En slik påstand, hypotese, viser til noe som er antatt og foreløpig, og som etter alt å dømme ikke er en urimelig forklaring på et fenomen. For å finne ut om denne hypotesen er riktig, at man kan generalisere fra et utvalg til en populasjon, er det innen forskning vanlig å teste hypotesen. Det gjøres ved å ta utgangspunkt i to hypoteser: En null hypotese (H0) som antar at det sannsynligvis ikke er noen forskjell mellom de respektive populasjonene, eller den alternative hypotesen (HA) som antar at det er sannsynlig at det er en forskjell. For å kunne teste en hypotese er det viktig at den er spesifisert, klart artikulert og metoden man bruker er relevant for det man skal teste.

Man skiller gjerne mellom ulike typer av hypoteser. Hypoteser som omhandler enkle forhold ved et fenomen kalles en univariat hypotese, hvis hypotesen omhandler sammenhengen mellom to ulike fenomen kalles den for en bivariat hypotese og hvis omhandler mer komplekse sammenhenger mellom en rekke ulike fenomener kalles det for en multivariat hypotese.

Kilder : se Referanseliste: 1, 5, 8,13

28.Intervensjon
En intervensjon i vitenskapssammenheng er et tiltak som deltagere i en undersøkelse blir eksponert for. Studier som undersøker effekt av tiltak kalles ofte for intervensjonsstudier og her måler man virkningen av et tiltak ved å sammenligne en gruppe som mottar intervensjonen med en gruppe som ikke mottar dette intervensjonen. Den gruppen som mottar tiltaket kalles intervensjonsgruppe, mens den som ikke mottar tiltaket som skal undersøkes kalles kontrollgruppe. For å isolere effekten av intervensjonen er det vanlig å benytte eksperimentelt design.

Innenfor barnevernet vil man ofte sette i gang tiltak ovenfor familier som har store problemer med å håndtere sin situasjon. Det vil være en stor fordel å få økt kunnskap om effekt av ulike intervensjoner. Samtidig vil mange av tiltakene som igangsettes være såpass komplekst og individuelt tilpasset til det enkelte barn eller familie slik at det kan være vanskelig å måle effekt av en enkelt intervensjon.

Kilder : se Referanseliste: 13

29.Intervju
Å intervjue i forskningsøyemed er en metode for å samle inn data. Det er en samtale man fører med et bestemt formål. Det intervjupersonene sier i intervjuet blir registrert ned av forskeren og vil deretter bli analysert. Det finnes mange ulike former for intervjuer og hvilken intervjuform man velger å benytte avhenger av hva slags informasjon man ønsker å få frem i studien. Metoden for å analysere de innsamlede dataene vil variere avhengig av problemformuleringene for studien.

Man skiller mellom personlige intervjuer som man utfører ansikt til ansikt, gruppeintervjuer der man intervjuer flere om det samme tema samtidig, og telefonintervju der man ringer opp relevante personer. Intervjusituasjonene kan spenne fra å være meget personlige og dyptgående til å benytte strukturerte spørreskjemaer. For å skille mellom ulike typer av intervjuer, som vil gi helt forskjellig informasjon, er det vanlig å benytte begrepene ustrukturerte intervjuer, semi-strukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. I ustrukturerte intervjuer har man et tema som man skal belyse, men spørsmålene vil kontinuerlig bli tilpasset den enkelte informant og den informasjonen som kommer frem. I semi-strukturerte intervjuer har man en overordnet intervjuguide som utgangspunkt for intervjuet, men spørsmålsstillinger, tematisering og rekkefølge vil variere. Det vil si at man vanligvis pendler frem og tilbake mellom å følge opp svarene man får og å holde seg til temaer i intervjuguiden. Strukturert intervju betyr at man i forveien har fastlagt både tema og spørsmålsformuleringer og at forskeren holder seg til den fastlagte intervjuguiden. En meget strikt variant er når man kun har faste svarsalternativ der forskeren prikker av i predefinerte svarkategorier.

Måten spørsmålene blir stilt på vil påvirke hvilke svar man får. En regel er at man bør stille spørsmålene i et intervju på en deskriptiv, konkret og forholdsvis enkel måte, og man bør unngå for lange setninger. Man bør også unngå generaliserte former og fokusere på konkrete hendelser, tanker, samt eksempler og spontane fortellinger.

Kilder : se Referanseliste: 8, 9, 13

30.Intervjuguide
En intervjuguide er en oversikt over hvilke emner forskeren tar sikte på å dekke under et intervju. Ofte vil den inneholde både tematiske spørsmål og konkrete intervjuspørsmål. Guiden må være utformet for å understøtte de spørsmål som skal stilles for å besvare forskerens problemformuleringer og forskningsspørsmål. I tillegg til at man bør unngå generaliserte formuleringer må en intervjuguide utformes og tilpasses etter hvem man henvender seg til, avhengig av alder, status, posisjon, etc.

Kilder : se Referanseliste: 1

31.Kasus-kontrollstudie
En kasuskontrollstudie er en observasjonsstudie der man sammenligner personer som opplever noe som gir eller har gitt et spesifikt utfall med personer fra den samme populasjonen som ikke har det samme utfallet. Den sistnevnte gruppen vil fungere som en kontrollgruppe i studien. De to gruppene sammenlignes så med hensyn til frekvens og eller grad av eksponering. Hensikten er å finne frem til faktorer som har ført til det spesifikke utfallet og som kan ha vært utløsende faktorer i fortiden. Metoden er ofte brukt for å identifisere årsaker til utfall eller for å undersøke om noe, eksempelvis en behandlingsmetode, gir skader eller negative ringvirkninger. Dette metodedesignet er spesielt fordelaktig når utfallet er sjeldent og det er mulig å få data over tidligere eksponeringer. Kasuskontrollstudier kan både være prospektive og retrospektive, det vil si gå fremover eller bakover i tid.

Med en slik studiedesign kan man eksempelvis sammenligne barn som har fått ADHD diagnose med barn som ikke har diagnosen. Her kan man eventuelt gå bakover i tid for å se om barna kan ha vært utsatt for ulike eksponeringer som eventuelt kan ha innvirket på utviklingen av ADHD.

Kilder : se Referanseliste: 2, 5

32.Kasusstudie
En kasusstudie, eller saksstudie, er en inngående undersøkelse og beskrivelse av et enkeltstående tilfelle, eller få enheter, der man ikke har noen kontrolgruppe. Det er en kvalitativ undersøkelse hvor man rapporterer observasjoner og data om et fenomen, det kan være en hendelse, en person, en gruppe, en organisasjon eller lignende. Ordet kasus står for en analyseenhet i en undersøkelse. En slik inngående undersøkelse av noe fører til at man kan få en dypere forståelse av hvorfor noe skjedde, eventuelt hvordan dette opplevdes, hva som ble gjort i forbindelse med dette, og utgangen av det. Som regel vil en slik undersøkelse kreve en omfattende feltstudie, med mye personlig kontakt med informanter og intervjupersoner.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 5, 6, 13

33.Kohortstudie
En kohortstudie er en studie av en gruppe mennesker som deler en felles betydningsfull livsbegivenhet, og som regel gjør de dette innenfor samme tidsrom. Kohorten, som selve gruppen kalles, følges gjerne over tid og det observeres hvilke utfall som forekommer innenfor gruppen og eller i ulike sub-grupper. Det kan være barn som har vokst opp på barnehjem, har hatt en sykdom, eller personer som er født samme år. Det er en ikke-eksperimentell studie som følger en gruppe av mennesker og ser på hvordan hendelser skiller seg mellom personene i gruppen. Man prøver her å se på hvorfor noen opplever et visst utfall og eller hvordan det går med dem. Prospektive kohortstudier, der man følger gruppen fremover i tid, blir ansett for å være mer reliable enn retrospektive kohortstudier, der man går bakover i tid for å finne årsaker. En studie som undersøker en kohort kan bidra til å få kunnskap om eksponering av noe sannsynliggjør visse utfall i en eller flere grupper.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 3, 8, 13

34.Konfidensintervall
Et konfidensintervall (CI) er en måleenhet brukt i statistiske analyser av kvantitative data, og er en måte å tallfeste usikkerheten rundt resultatene i analysen. Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til om resultatene i en studie kan ha oppstått på grunn av tilfeldige variasjoner. Konfidensintervallet indikerer en sannsynlighet for at det resultatet man har beregnet seg frem til, representerer den sanne verdi i populasjonen, det vil si at det riktige resultatet befinner seg innenfor dette intervallet.

Det er vanlig å benytte et konfidensintervall på 95 %. Det betyr at det utregnede intervallet med 95 % sannsynlighet inneholder den sanne verdien for hele populasjonen, selv om forskerne bare har undersøkt et utvalg. Man mener altså at man med 95 % sannsynlighet vil få det samme resultatet hvis man gjør nye studier med deltagere fra den aktuelle populasjonen. Eksempelvis forteller et 95 % konfidensintervall med tall fra 0.4 - 0.6 at den sanne verdi med 95 % sannsynlighet ligger mellom 0.4 og 0.6. Når man gjør en sammenlignende studie blir vanligvis resultatet presentert som et punktestimat med et 95 % konfidensintervall.

Det finnes også studier som benytter 90 eller 99 % konfidensintervall, hvor bredere intervaller indikerer en lavere presisjon og smalere intervaller indikerer øket presisjon.

Samtidig er konfidensintervallet knyttet til det utvalget som er undersøkt. Hvis vi kun har et lite utvalg fra en del av befolkningen, eller et veldig lite utvalg fra hele befolkningen, vil ikke et beregnet konfidensintervall være representativt for hele befolkningen. Det vil også være avhengig av at metodene som blir brukt er relevante i forhold til det man ønsker å undersøke.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 4, 5, 8

35.Konstruksjonisme
Konstruksjonisme og konstruktivisme er begreper som ofte brukes om hverandre, noen skiller ikke mellom begrepene mens andre fremhevder en forskjell. Konstruktivisme er det begrepet som blir mest anvendt. Konstruksjonismen bygger på de samme tankeganger som konstruktivismen, men befinner seg lengre ut på skalaen i den postmodernistiske vitenskapstradisjonen. Konstruksjonisme fremhevder at alt vi oppfatter og opplever er sosialt konstruert, og at det ikke eksisterer noen objektiv virkelighet utenfor våre begreper om virkeligheten. Oppsummert kjennetegnes tankegangen av at det eksisterer ingen sannhet, men kun konstruksjoner av verden. Se mer under konstruktivisme.

Kilder : se Referanseliste: 9

36.Konstruktivisme
Den konstruktivistiske vitenskapstradisjonen har oppstått fra den postmodernistiske tankegangen. Den postmodernistiske retningen innenfor vitenskap startet på 1960 tallet og skilte seg sterkt fra det rådende positivistiske vitenskapssynet der oppfatningen var at det meste kunne måles og forklares. I følge konstruktivismen er fakta kun sosiale konstruksjoner av virkeligheten, der spesifikke perspektiver og fenomener oppleves og tolkes ut i fra den kulturen man lever i. Oppfattelsen at kunnskap er et bilde av virkeligheten blir her altså erstattet av et syn på kunnskap som en sosial virkelighetskonstruksjon. I følge denne tilnærming vil mennesker i felleskap skape og opprettholde de samme konstruksjonene av sosiale fenomener gjennom sosial praksis, og dette skiller seg gjerne mellom grupper. Det vil si at oppfattelsen og bevisstheten om fenomener er skapt av den sosialiseringsprosess individene har erfart.

Innenfor denne vitenskapstradisjonen streber man ikke etter å søke etter en objektiv sannhet, men derimot å søke etter de kulturelle konstruksjonsprosessene, det vil si å undersøke den sosiale prosessen der konstruksjonene av mening skapes, samt og utdype hvordan meningen er nedfelt i både språket og handlingene til aktørene. For å kunne gjøre dette kreves en kvalitativ tilnærming til feltet, der fortolkende metode, identifisering og konstruksjonene av et fenomen vil være i fokus. Språket vil her være svært essensielt, da det oppfattes som nøkkelen til all forståelse. Se også Konstruksjonisme.

Kilder : se Referanseliste: 9

37.Kontekst
I samfunnsvitenskapen bruker man begrepet kontekst for å henvise til den sammenhengen eller omgivelsene man vurderer et fenomen i. Man bruker konteksten som et middel til å sette de enkelte delene i en større sammenheng, for dermed å forstå og forklare dem bedre. Konteksten kan sees på som en bakgrunn og et videre begrep enn selve situasjonen, og den involverer vanligvis både en historisk, kulturell og sosial sammenheng. Konteksten virker inn på hvordan vi tolker den spesifikke hendelsen eller fenomener, og den kan også virke inn på hvordan hendelsen forløper. Innenfor samfunnsvitenskapen kan en kontekst beskrives som den samlede helheten av ulike faktorer (som teknologi, økonomi, sosiale institusjoner, kultur, holdninger, tradisjoner, etc.) som omgir konkrete sosiale fenomen. Jo flere aspekter man tar med i en analyse jo mer helhetlig vil den være, men man kan også gjøre en analyse av et fenomen basert på færre faktorer. Men det krever av forskeren at denne innehar en viss grad av kunnskap om faktorer som kan innvirke.
Kontekstuelle analyser blir brukt til å beskrive hvordan prosesser på individnivået kan være betinget av den konteksten individet befinner seg i. Samtidig er en kontekst ikke objektivt avgrenset fra andre kontekster, forskeren må selv avgrense og vurdere sammenhengen mellom delene og helheten når man analytisk skal vurdere kontekstens innvirkning på fenomenet man studerer. Forskeren velger altså hva hun eller han oppfatter som kontekst og hva som er kontekstens elementer. Mens hvilke sosiale kontekster som innvirker på individenes opplevelser og handlinger er komplekse vil en slik avgjørelse innvirke på både på forståelsen og nivået i undersøkelsen.

Kilder : se Referanseliste: 5, 6, 13

38.Kontrollert studie
En kontrollert studie er en eksperimentell studie der man i tillegg til en intervensjonsgruppe har benyttet en kontrollgruppe for å studere om en viss intervensjon intervensjon eller et tiltak har hatt noe effekt på det man ønsker å måle. Her vil forskeren aktivt initiere en intervensjon for å teste en hypotese. En kontrollert studie er det motsatte av en beskrivende studie. Det finnes ulike typer av kontrollerte studier. En måte å gjøre en slik studie på er å tilfeldig randomisere deltagere til grupper for så å sammenligne gruppene med hverandre, det vil si en randomisert kontrollert studie. Det finnes også kontrollerte kohortstudier og kasuskontrollstudier. I disse vil fordelingen til gruppene ikke være tilfeldige og kan derfor inneholde bias i den mening at gruppene i utgangspunktet kan skille seg fra hverandre og at forskjeller i resultatene kan oppstå av helt andre grunner enn selv tiltaket.

Kilder : se Referanseliste: 5

39.Kontrollgruppe
En kontrollgruppe er den gruppen i en kontrollert studie som ikke eksponeres for påvirkning fra forskerens side, eller blir utsatt for en annen påvirkning enn den intervensjonen man ønsker å studere effekten av. Det vil si deltagere i en studie som ikke får, eller ikke har fått, tiltaket man ønsker å prøve ut. Resultatene for kontrollgruppen blir så sammenlignet med resultatene i intervensjonsgruppen.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 3

40.Korrelasjon
Korrelasjon er graden av samvariasjon mellom to eller flere variabler. Et eksempel kan være å undersøke hvor mye samsvar det er mellom utdanning og brutto årsinntekt. Korrelasjonen blir ofte vist gjennom et statistisk mål kalt Pearsons r.

Kilder : se Referanseliste: 8

41.Kultur
Kultur er et omfattende begrep med mange ulike betydninger. Innenfor samfunnsforskning brukes begrepet kultur for å betegne den menneskelige aktiviteten i et samfunn. Begrepet inkluderer et samfunns eller en gruppes felles utvikling, verdier, materiell virksomhet, og livsanskuelse. Innebefattet i dette er også oppfatninger om overgripende fenomener som vitenskap, opplysning, kunst, litteratur og religion. Kultur handler også om de holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller i et helt samfunn og som man overfører til neste generasjon. Et beskrivende kulturbegrep fordrer at felles ideer, normer og verdier i ulike samfunn tolkes på det aktuelle samfunnenes egne premisser, og man bør unngå en utenforstående normativ målestokk. Kultur er ikke et statisk fenomen men dynamisk i den forstand at denne er i stadig forandring.

I en kultur vil det alltid være subkulturer, det vil si egne kulturer med egne normer og verdier, et eksempel er de ulike ungdomskulturer som eksisterer ved siden av hverandre. Den kultur man så identifiserer seg med vil være med på å påvirke individenes identitet. I et moderne samfunn som er såpass oppdelt vil man som regel oppleve å tilhøre flere kulturer ut i fra hvilken sammenheng eller situasjon man befinner seg i.

Kilder : se Referanseliste: 6, 17

42.Kunnskap
Begrepet kunnskap kan generelt sies å være informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning og refleksjon. Hva kunnskap er, og hva slags kunnskap som er mulig å oppnå blir diskutert mye både innenfor og mellom vitenskapstradisjonene. Læren om viten og erkjennelse kalles for epistemologi. Kunnskap skiller seg fra informasjon i den forstand at mens informasjonen er fragmentert, er det vi kaller kunnskap en intellektuell bearbeidning av mening, der fenomenene blir satt i en kontekst og forstått ut i fra en større sammenheng. Kunnskap fordrer altså bearbeidelse og rekonstruering av informasjon for at man så kan skape en meningsbærende konstruksjon.

43.Kunnskapsbasert praksis
Det norske begrepet "kunnskapsbasert praksis" brukes ofte synonymt med det engelske begrepet ’evidence based practice’, selv om oversettelsen ikke er helt overensstemmende.
Med kunnskapsbasert praksis menes at når man i sin fagutøvelse skal ta beslutninger skal man basere disse på den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen, integrere dette med egne erfaringer samt brukernes verdier og preferanser. Å arbeide kunnskapsbasert er når man innhenter og vurderer kunnskap fra flere kilder og tar beslutninger med god forankring i den best dokumenterte kunnskapen som finnes om det aktuelle fenomenet. Dette vil inkludere både kvantitativ og kvalitativ forskning. En slik fremgangsmåte, der man øker beslutningsgrunnlaget, vil bidra til å styrke sannsynligheten for gode tiltak og skape større åpenhet om begrensninger ved ulike kunnskapskilder.

Begrepet evidensbaserte programmer har en annen betydning, her henviser man til strukturerte programmer eller manualbaserte metoder som har blitt forsket på med bruk av randomiserte kontrollerte studier for å se om de har noen påviselig effekt.

Kilder : se Referanseliste: 2, 10, 18

44.Kvalitativ metode
Kvalitativ metode er en måte å innhente data om den vanligvis komplekse virkeligheten fra de som lever i og opplever den aktuelle virkeligheten. Denne metoden kjennetegnes av at man istedenfor å samle inn kvantifiserbare data, eventuelt fra flest mulige forekomster, konsentrerer seg på relativt få forekomster og undersøker disse inngående. Med denne metoden har man mulighet til å få en bred forståelse og en dyptgående innsikt om et fenomen, som man i visse tilfeller kan overføre til andre lignende kontekster. Utvalget for undersøkelsen er derfor enten strategisk, typisk eller spesielt. En kvalitativ studie innebærer som regel feltarbeid der forskeren har personlig kontakt med dem hun eller han studerer, data kan for eksempel samles inn via intervjuer og eller observasjoner.
Undersøkelsen forekommer helst i en naturlig sammenheng, den er induktiv og det vil si at man utforsker ved å begynne med spesifikke observasjoner for deretter å sette disse i sammenheng, ofte uten gitte teorier på forhånd. I kvalitative undersøkelser søker man etter en helhetlig forståelse og vurderer foranderligheten i fenomenets natur, man søker etter forklaringer på hvordan og hvorfor. For å kunne fordype seg innebærer dette som regel at man må begrense antall enheter og forekomster. Videre at forskeren etterstreber å være så nøytral/objektiv som mulig, at man forholder seg til sin egen subjektivitet i undersøkelsen, samt forstår sin egen rolle i konteksten man studerer. Forskeren vil, både med sine oppfatninger og handlinger, selv være en del av det metodiske verktøyet. Disse faktorer forutsetter høye krav til forskerens evne til refleksjon og selvrefleksjon, og at hun eller han har evne til å pendle mellom nærhet og distanse til de eller det man undersøker.
Dataene som man samler inn kan ofte være kortere eller lengre tekster fra intervjuer som systematiseres, kategoriseres, og tolkes i analysen der man prøver å sette dataene i meningsbærende sammenhenger. Det vil kunne være data fra observasjoner, eller andre typer av data som eksempelvis tegninger, bilder eller lyd. Tilnærmingen til fenomenet bør være dynamisk, fleksibelt og utforskende, og man bør kunne endre metodevalgene hvis ikke de gir tilfredsstillende svar. Kvaliteten av studien bedømmes også ut i fra hvor overbevisende forskeren beskriver selve forskningsprosessen.

Et eksempel på en kvalitativ studie er å undersøke hvordan barn som har kommet til Norge som mindreårige asylsøkende opplever sin nåværende situasjon, og hva de synes har vært positivt og negativt med å komme hit.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 6, 8, 9, 11

45.Kvantitativ metode
Kvantitative studier kjennetegnes av at de innsamlede dataene presenteres i form av tall, det vil si operasjonaliserte variabler som er egnet for ulike opptellinger og som kan analyseres ved hjelp av statistiske teknikker. Data foreligger vanligvis i form av utfylte spørreskjemaer, opplysninger fra strukturerte intervjuer, strukturerte observasjoner, registreringer og registerdata. For å kunne analysere materialet fordrer det sammenlignbare opplysninger om et antall enheter, eks personer eller hendelser. Med hjelp av statistiske analyser vil man lete etter mønstre i dataene og beregne statistiske forskjeller, vanlig er å beregne om det er noen statistisk signifikans mellom sammenhengen mellom ulike variabler. Kvantitative undersøkelser egner seg for å fremskaffe informasjon utbredelse og omfang av fenomener, og kan eventuelt gi god breddeinformasjon om det aktuelle temaet. I longitudinelle studier, også kalt panelstudier, kan man og analysere individuelle og sosiale endringer. Forutsatt at man har et representativt utvalg og en relevant og tilfredsstillende metodologisk design, kan man med hjelp av kvantitative metoder si noe om langt flere enheter enn de man faktisk har samlet informasjon om. Metoden kan gi et grunnlag for å generalisere til en større populasjon.

I kvantitative studier blir de som undersøkes kalt for enheter, mens det som skal undersøkes blir kalt variabler og eller verdier, disse variablene kan klassifiseres i ulike målenivåer – som igjen har betydning for hvordan dataene kan analyseres.

Et eksempel på en kvantitativ studie er å undersøke om det finnes en sammenheng mellom inntekt hos foreldrene og barnas skoleresultater.

Kilder : se Referanseliste: 1, 8, 9,13

46.Livsfaseeffekt
Med begrepet livsfaseeffekt henviser man til at mennesker kontinuerlig befinner seg i ulike livsfaser, som endres med tiden, og vil ha stor innvirkning på hvilke fenomener som er i fokus for denne personen. Hva som er viktig, og kanskje avgjørende, for individene vil avhenge av hvilken livsfase de befinner seg i. Noe som var gyldig under en periode kan endres til å ikke være relevant i en annen periode. Ofte vil livsfasene være påvirket av fysisk og psykisk aldring, endring av forutsetninger, endring av sosiale roller og lignende. Som regel vil forventningene både til seg selv og andre, samt andres forventninger til en selv, være avhengig av hvilken livsfase man befinner seg i.

Som eksempel vil man kunne skifte mellom å være et barn i barnevernet, en skoleelev, en mor, en tillitsvalgt, og en pleiepasient under ulike perioder i livet. Disse ulike rollene vil innebære helt forskjellige behov og forventninger.

Kilder : se Referanseliste: 12

47.Longitudinelle studier
Longitudinelle studier, også kalt panelstudier, er en undersøkelse der data over de samme individene eller enhetene samles inn og registreres under flere tidspunkt, minimum to ganger. Man kan bruke longitudinelle studier i både kvantitativ og kvalitativ analyse. Med longitudinelt design kan man følge de samme observasjonsenhetene/individene over tid, i noen tilfeller over flere år. Det kan være en stor fordel å følge personene i en undersøkelse over tid. Da kan man blant annet undersøke den tidsmessige rekkefølgen av årsak og virkning, det kan også bidra til å få en mer inngående innsikt av hva som har skjedd med individene underveis. En del prosesser vil ta tid før man kan se noen virkning, og det er noe dette designet skal kunne fange opp. I en tverrsnittsstudie der man kun går inn på et tidspunkt for å se på forekomst og fordeling av et fenomen, for eksempel antall oppbrudd i fosterhjem, vil man kun kunne konstatere at det har skjedd. Mens en studie med longitudinelt design vil kunne belyse flere aspekter, ikke minst hva og hvorfor, og kunne kartlegge alternative mekanismer som forklaringer.

Det finnes både prospektive og retrospektive longitudinelle studier. I prospektive studier samler man inn data fremover i tid og i retrospektive samler man inn data fra bakover i tid, det vil si at man går tilbake og samler opplysninger om ting som har skjedd forut for første observasjonstidspunkt. Noen ganger blir begge metodene kombinert i en studie. Et problem som kan oppstå i en studie som går over tid er at deltagere faller av fra undersøkelsen underveis av diverse årsaker.

Et eksempel kan være å følge et utvalg barn over et visst antall år og registrere endringer i deres situasjon, det kan være skolesituasjon, psykiske helse, fritidsvaner, sosiale situasjon. Eventuelt kan man studere langtidsvirkninger av spesifikke påvirkninger som personene blir utsatt for, et utvalg er ofte bestemt ut i fra at de har opplevd en spesifikk påvirkning. Det vil da være mulig å studere om visse utfall kan være påvirket av den eksposisjonen deltagerne har vært utsatt for.

Kilder : se Referanseliste: 8, 16

48.Mean (se Gjennomsnitt)

49.Medforskning

Medforskning er et forholdsvis nytt begrep som brukes litt ulikt av forskere. Det har enten blitt tolket som følgeforskning eller at deltagerne selv i en studie er aktivt med og samler inn data til studien. Ulike tolkninger av begrepet understreker viktigheten av at forskeren redegjør for begrepet hvis det forekommer i studien.

50.Median (se Gjennomsnitt)

52.Metode (se Metodologisk design)

53.Metodologisk design
Metodologisk design er den metode vi benytter for å innhente informasjon om virkeligheten, videre hvilke verktøy vi benytter for å analysere denne informasjonen. Metode er nødvendig både for å produsere data, for å organisere data og for å analysere data. Valg av metode er helt avhengig av hvilke problemstillinger man har og hvilke spørsmål man ønsker å få svar på. Fremgangsmåten avhenger altså av hva man ønsker informasjon om, noe som vil avgjøre hvem man ønsker informasjon fra, dette vil så begrense og avgrense metoder og analyse. Metodene man bruker er derfor avgjørende for de resultatene man får i undersøkelsen. Dette gjør at forskerens oppfattninger om et fenomen vil påvirke hvilke resultater som vil være i fokus og til rådighet. I en studie skal forskeren redegjøre for den metoden som har blitt benyttet, både for at leseren skal kunne følge hvordan man har kommet frem til dataene og for å forklare hvorfor man har benyttet akkurat de metodene for å besvare de aktuelle forskningsspørsmålene. Hvilken metode man velger å benytte vil i praksis også være avhengig av hvilke hensyn som må tas, og hvilke ressurser som er til rådighet.

Vi skiller mellom kvalitativ og kvantitativ metode, begge begrepene er nærmere forklart i egne definisjoner. Det finnes flere ulike former av metodologisk design: intervjuer, observasjoner, spørreskjema, eller eksperimentelle studier. Man kan også kombinere flere metoder for å samle inn data, dette kalles metodetriangulering. Metodetriangulering vil bidra til å få belyst et fenomen fra flere vinkler / perspektiver. Se mer om metoder for å analysere materialet i begrepsforklaringen av analyse.

Kilder : se Referanseliste: 8, 13, 18

51.Metaanalyse
En metaanalyse er en oversiktsanalyse som sammenstiller resultatet av to eller flere sammenlignbare empiriske studier. Dette gjør man for å skape en oversikt over den forskningen som har blitt gjort om et spesifikt tema. Flere studier samlet kan gi et "sannere" resultat enn enkeltstudier kan gjøre alene. Samtidig vil man i en slik konsentrert analyse kunne miste den kontekstspesifikke kunnskapen som ofte kommer frem i enkeltstudier.

I en metaanalyse basert på kvantitativt materiale vil det at man sammenstiller ulike studier med ulike personer, innenfor ulike kontekster, stille strenge krav til de statistiske verktøyene man bruker. Dette er nødvendig for å unngå at man sammenligner og summerer dataene på feil grunnlag. Som regel vekter man studiene i forhold til hverandre slik at store studier med mer presist resultat får større betydning enn små i en slik sammenstilling. Noen ganger vil også studier med høyere kvalitet få mer vekt enn de med lavere kvalitet. Metaanalyse er ofte brukt i det vi kaller systematiske oversikter. Her blir de sammenlagte resultatene gjerne presentert i et diagram kalt forest plot, som viser et totalt effektestimat med konfidensintervall.

Tradisjonelt sett har dette vært en analyse basert på kvantitative studier med talldata. Nå prøver man i økende grad ut analyseverktøy for også å kunne sammenstille kvalitative data i metaanalyser.

Kilder : se Referanseliste: 2, 5, 17

54.Modus (se Gjennomsnitt)

55.Moralfilosofi (se Etikk)

56.Nivåfeilslutning
Det som i forskningssammenheng kalles nivåfeilslutning skyldes manglende samsvar mellom nivå i teori og data. En slik feil oppstår når man har gjort empiriske funn på et analysenivå og ut i fra det trekker slutninger om sammenhenger på et annet nivå. I mange tilfeller kan man generalisere resultater fra en studie, blant annet gjennom å statistisk konstatere at det er en kausal sammenheng mellom variabler, og denne kan være gyldig på flere nivåer. Men det vil også kunne være en fare for at en kausal sammenheng på et nivå, eventuelt ikke vil være gyldig på et annet nivå. Et eksempel er at man statistisk kan påvise at det er en sammenheng mellom lønn og videreutdanning, jo mer videreutdanning jo høyere lønn. Men hvis veldig mange flere skulle tatt videreutdanning ville lønnseffekten kunne bli borte. Slike begrensninger ved dataene må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Å trekke slutninger fra et allment nivå til et individnivå uten at det er et kvalifisert grunnlag til det kalles en økologisk feilslutning. Begrepet henviser til en feilaktig slutning fra en statistisk sammenheng mellom egenskaper fra større sosiale kategorier til sammenheng mellom egenskaper ved individer. En slik feilslutning kan dog gå begge veier og kan komme av at man har oversett viktige mekanismer. Atomistisk feilslutning er når man trekker en feilaktig slutning fra det enkelte til det allmenne.

Kilder : se Referanseliste: 12, 16

57.Normalitetsbegrepet
Normalitetsbegrepet er et normativt begrep, implisitt hentyder det at det vanlige er det normale og samtidig inneholder det en norm om hvordan ting bør være. Det normale
fastsettes av flertallet og indikerer hva som er akseptabelt og bra, og det vil si at dersom det vanlige i befolkningen endrer seg, vil det vi oppfatter som normalen endre seg samtidig. Hva som inngår i normalitetsbegrepet, med sin standardisering og grensesetting, har endret seg mye over tid – i noen land mer enn andre. Påvirkning fra mange ulike subkulturer, andre kulturer, oppbrudd fra stengte miljøer, mange muligheter og alternativer har åpnet opp for en videre betegnelse som både utvides, forflyttes og i noen tilfeller snevres inn, blant annet når det gjelder krav til sunnhet og utdannelse. Samtidig vil alle samfunn ha markerte grenser, gjennom lover eller sosial stigmatisering, for akseptabel oppførsel og holdninger. Blant annet vil selve normalitetsbegrepet være en metode for å markere disse grensene.

Bruken av dette begrepet vil ha konsekvenser både for samfunnet og de enkelte individene og innebærer en del etiske dilemmaer. Normalitet både inkluderer og stigmatiserer, da man kategoriserer det som er annerledes som noe avvikende, eventuelt noe som ikke hører til. Avvik vil alltid stå i relasjon til samfunnets / kulturens oppfatning av hva som er normalt, noe som altså skiller mellom kulturer og over tid. Med utgangspunkt i de rådende normer et samfunn har, vil de som avviker i fra denne normen bli oppfattet som unormale, eventuelt få skremmende eller latterlige roller, oppleve mangel på respekt, bli stigmatisert og marginalisert. Dette er noe som kan føre til en opplevelse av mindreverdighet, noe som igjen kan føre til sosial isolasjon og utenforskap.

Når mennesker føler seg, og blir behandlet som avvikende fra det normale skjer det ofte en motreaksjon. I dag kan det være en kamp både å bli innebefattet av normalitetsbegrepet og sin rett til å stå utenfor uten å bli stigmatisert av den grunn. Innenfor visse grupper vil det være en viss status å befinne seg utenfor det ’normale – at en identitet bygges opp ut i fra et utenforskap.

Kilder : se Referanseliste: 14, 20

58.Observasjonsstudie
En observasjonsstudie er en studie som ikke involverer et tiltak, der forskeren ideelt sett ikke utøver noen påvirkning, men kun observerer og noterer ned det som skjer. Kohortstudier og kasus-kontrollstudier er eksempler på slike observasjonsstudier. Mens det i en eksperimentell studie er mulig for forskeren både å fordele personer til ulike grupper (gjerne en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe og initiere et tiltak, kan man i en observasjonsstudie ikke kontrollere for forhold rundt selve eksposisjonen, og fordelingen skjer naturlig. Observasjonsstudier kan både være prospektive og retrospektive. I en prospektiv studie er som regel deltageren valgt ut i fra at de representerer et utvalg av interesse. Man følger denne gruppen fremover i tid for å observere utfallet. En retrospektiv studie er når man går tilbake i tid for å undersøke hvilke faktorer som kan ha ført til det spesifikke utfallet. Materialet kan inkludere både kvantitative og kvalitative data.

Man må skille mellom observasjon som metode og observasjonsstudier. Med observasjon som metode referer man til en undersøkelse der forskeren er til stede i situasjoner som er relevante for studien og registrerer sine iakttakelser på bakgrunn av sanseinntrykk, først og fremst ved å se og lytte. Dataene registreres ved at forskeren gjør notater og eller at det gjøres lydopptak. Deltagende observasjon er når forskeren innehar en forholdsvis aktiv rolle i de situasjonene denne studerer, ikke-deltagende observasjon er når forskeren prøver å påvirke så lite som mulig. I en studie kan det ofte være å foretrekke at forskerens tilstedeværelse påvirker det som skal observeres minst mulig, men dette kan være vanskelig å unngå. Som regel vil forskeren prøve å skape en rolle til seg innenfor den settingen hun eller han observerer, for i størst mulig grad kontrollere den påvirkning man har i feltet. Det er hensiktsmessig å reflektere over den rolle man ønsker å inneha før man starter den empiriske datainnsamlingen. Intervjuer vil eventuelt kunne utdype dataene som er basert på observasjon.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 5, 8

60.Oddsrate
Oddsrate, på engelsk kalt odds ratio, presenteres som effektestimati logistiske regresjonsanalyser og uttrykker den relative sjansen (oddsen) for at en hendelse skal inntreffe i en enhet/gruppe sammenlignet med den andre enheten/gruppen. Det er sannsynligheten for at en begivenhet inntreffer delt på sannsynligheten for at den ikke inntreffer. Denne metoden blir brukt når den avhengige variabelen er dikotom, det vil si kun har to verdier. Som regel ja versus nei, eller 0 versus 1. Bruk av oddsrate beskriver sammenhengen mellom den avhengige og den uavhengige variabelen på en direkte måte, ved at den måler hvordan den avhengige variabelen endrer seg i takt med den uavhengige.

En oddsrate presenteres i tallstørrelser der tallet 1 er det avgjørende tallet. En oddsrate med et resultat på 1 viser tilsynelatende ingen effekt, det vil si at man ikke har funnet noen forskjell mellom gruppene som har fått og ikke har fått tiltaket. Hvis sammenhengen er positiv så blir resultatet større enn 1 (>1) og det betyr at den uavhengige variabelen ser ut å øke oddsen for noe. Hvis sammenhengen er negativ, og man har en odds ratio på mindre enn 1 (<1) så betyr det at oddsen synker når den uavhengige variabelen øker, og det minsker altså oddsen for noe. For uønskede hendelser betyr en oddsrate på mindre enn 1 at tiltaket effektivt reduserer risikoen for hendelsen. Når man skal vurdere en oddsrate er det viktig å se i hvilken retning utfallene går, noen ganger er det ufordelaktig andre ganger fordelaktig

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 4, 5, 16

59.Odds ratio (se Oddsrate)

61.Oversiktsforskning
Oversiktsforskning, også kalt sekundærforskning, referer til en oversikt eller en sammenstilling av forskningslitteratur om et spesifikt emne. Det finnes både kvantitative og kvalitative oversiktsartikler og man skiller mellom systematiske oversikter og ikke systematiske oversikter. I systematiske oversikter skal forfatterne ha brukt en systematisk og eksplisitt fremgangsmåte for å finne, vurdere og oppsummere relevante undersøkelser om samme emne. Kravene til systematiske oversikter er at de er transparente, at søkestrategiene er presentert, at det har blitt foretatt søk gjennom adekvate databaser, at det er tydelige inklusjons- og eksklusjonskriterier, og at studiene er vurderte i forhold til metodekvalitet. Hensikten er at det ikke skal være tilfeldigheter som skal avgjøre hvilke studier som blir inkludert, eller hvor stor innvirkning studiene skal ha i en slik oversikt. I en ikke systematisk oversikt har man ikke like høye krav til systematikk, noe som øker muligheten for at oversikten kun presenterer et lite utvalg, påvirket av forskerens preferanser, eller gir et skjevt bilde av studiene. Samtidig vil også systematiske oversikter kunne være påvirket av mulige publikasjonsskjevheter. Hvis det er grunnlag, det vil si to eller flere studier som måler det samme utfall, og at de er relevante samt sammenlignbare, vil som regel resultatene fra de inkluderte enkeltstudiene bli presentert i en metaanalyse.

Behovet for oppdatering innom fagene er som regel stor, og det er ofte begrenset tid til å sette seg inn i enkeltstudiers resultater. Oversiktsartikler er et verktøy for å sette seg inn i den samlede kunnskapen om et spesifikt tema.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3

62.Panelstudier (se longitudinelle studier)

63.Placeboeffekt
Placeboeffekt er en effekt som vises i resultatene men som ikke kan tilskrives selve behandlingen eller intervensjonen som har blitt gitt. Det er en systematisk skjevhet i studien, se også bias. Placeboeffekter oppstår gjerne av at deltagere i en studie blir påvirket ikke bare av intervensjonen men også av andre sosiale og psykiske faktorer. Det meste vi gjør i forhold til mennesker vil skape en eller annen reaksjon eller effekt. Å bli med i en studie, det å få oppmerksomhet og oppfølging kan påvirke deltagerne i en eller annen retning, uten at det nødvendigvis er intervensjonen som er årsak.

For å unngå en slik effekt og å unngå skjevheter i forhold til forventningene kan deltagere i en studie få en intervensjon som ikke har noen fysisk effekt men kan ha den samme effekt på psykiske og sosiale forhold. Vanligst er å gi placebo i farmasøytiske studier for å teste effekt av en medisin, det gjøres ved å gi en såkalt narrepille til deltagerne i kontrollgruppenfor å blinde deltagerne til hvilken gruppe de tilhører. Det finnes også muligheter for å kunne justere med placebo i andre typer av studier, men det vil naturligvis ikke være mulig i svært mange typer av studier.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 5

64.Populasjon
En populasjon i en studie er alle de enhetene som et forskningsspørsmål angår. I en undersøkelse kan hele populasjonen inngå, men man kan også trekke et utvalg ut i fra populasjonen som skal representere hele populasjonen. Hvordan man avgjør hvem som skal representere populasjonen er avgjørende for hva man får vite, og dette er avhengig av hvilke forskningsspørsmål man har. Populasjoner avgrenses som regel gjennom karakteristikker rundt geografi, aldersgruppe, sykdomsforekomster, gruppetilhørighet, etnisitet og lignende. Et eksempel på en populasjon er alle barn plassert i institusjon.

Kilder : se Referanseliste: 5, 8

65.Primærforskning
Begrepet primærforskning brukes av og til for å henvise til både kvalitative og kvantitative empiriske studier med eget datamateriale av et eller flere fenomen. Eksempler på studiedesign som man benytter i primærforskning er: Observasjonsstudier Kohortestudier Tverrsnittsstudier, Ikke randomiserte effektvurderinger, Randomiserte kontrollerte studier (RCT) Kasus-kontrollstudier. Begrepet sekundærforskning er en betegnelse som kan brukes når man oppsummerer resultatene fra primærstudier i en samlet fremstilling.

66.Publikasjonsskjevhet
Publikasjonsskjevhet oppstår når det er større sannsynlighet for at en studie blir publisert på grunnlag av de resultatene den presenterer. Det forekommer relativt ofte at studier der man ikke har funnet noen resultater ikke blir publisert. Resultatene fra studier som kan vise til dramatiske resultater, og studier som viser at en behandling har god virkning har større sjanse for å bli publisert enn de som viser usikker eller ingen effekt. Det viser seg også at de studiene som viser en stor effekt av et tiltak i tillegg til å publiseres oftere, også trykkes raskere, trykkes oftere i tidsskrifter som leses av mange, skrives oftere på engelsk, blir hyppigere sitert av andre og publiseres oftere mer enn en gang. De får altså langt større oppmerksomhet enn de studiene som presenterer mer moderate eller eventuelt negative resultater. Dette fører til at den tilgjengelige publiserte litteraturen eksempelvis vil kunne gi et inntrykk av at et tiltak har mer effekt enn det i realiteten har.

Det kan være både bevisst og ubevisst. Dog vil større studier ha større sannsynlighet for å bli publisert uansett resultat. En slik skjevhet er en trussel mot systematiske oversikters validitet, da man kan få en bias i forhold til positive resultater. En metode for å overkomme dette problemet har vært å registrere all forskning som starter opp for så å følge opp senere med hva slags resultater som man kom frem til. Det er mange studier som aldri fullføres men da har man i hvert fall en viss kontroll og kan etterlyse studier. En annen måte å møte dette problemet på er å søke etter såkalt ’grå litteratur’ i litteratursøkene. Grå litteratur er det materialet som ikke er publisert i enkelt tilgjengelige tidsskrifter eller databaser. Det finnes egen database for grå litteratur. Det kan også inkludere litteratur som konferanseabstrakts og upubliserte avhandlinger.

Rapporteringsbias kan også være en alvorlig feilkilde. Det er når en studie ikke rapporterer viktige funn, positive og eller negative, blant annet ved at man kun rapporterer de funnene som er signifikante og utelater å nevne andre resultat av betydning. Eventuelt vil dette kunne påvirke det totale resultatet for studien.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 5, 18

67.P-verdi
P-verdien er et effektestimat som kan indikere om resultatene i en studie skyldes tilfeldigheter. P-verdien angir sannsynligheten for å feilaktig fastslå at det er en forskjell mellom to fenomener som man har sammenlignet. Det er vanlig å gå ut i fra en p-verdi på 0.05, det vil si at sannsynligheten for at det er på grunn av en feil er mindre enn 1/20 del. Hvis resultatet i studien viser en p-verdi på mindre enn 0.05 regner man med at resultatene ikke kan ha oppstått av tilfeldigheter og er derfor statistisk signifikante. Jo mindre p-verdi for resultatet, jo sikrere er det at resultatet ikke er tilfeldig. P-verdien blir presentert som en sannsynlighetsrangering mellom 0-1.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 3, 5, 8

68.Randomisering
Randomisering er en metode for å få fordelt deltagerne i en kontrollert studie tilfeldig til en av gruppene som skal undersøkes, noe som skal sikre et så representativt utvalg av populasjonen som mulig. Det betyr at utvalget i en gruppe tilfeldig er valgt ut og at det dermed er like stor sannsynlighet for at hver enhet skulle kunne bli trukket ut, det vil si at alle har en like stor sjanse for å havne i den ene eller andre gruppen. Vanlig er at deltagerne blir fordelt til en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe og en slik randomisering gjøres for å sikre at egenskapene i undersøkelsen fordeles jevnt mellom disse gruppene. Det er en måte å hindre påvirkning av bakenforliggende variabler og dermed unngå systematiske skjevheter (bias) som årsak til sammenhengen mellom variablene i undersøkelsen. En slik randomisering er mest aktuelt ved eksperimentelle studier hvor man ønsker å belyse en effekt/årsak/sammenheng mellom ulike variabler.

Samtidig som man foretrekker en datastyrt og blindet fordeling kan enhetene som blir randomisert være ulike. Man kan tilfeldig fordele enkeltindivider, eller man kan tilfeldig fordele en hel gruppe, kalt klusterrandomisering. Ved klusterrandomisering er det viktig at man analyserer hele gruppen som gruppe og ikke som individer ellers kan bias oppstå. Avgjørende er at enheten for randomiseringen er den samme enhet som analyseres i forhold til andre enheter. Randomisering er per i dag lite brukt i barnevernsforskning.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 5, 8

69.Randomisert kontrollert studie (RCT)
En randomisert kontrollert studie benytter en studiedesign hvor deltakerne er randomisert, det vil si tilfeldig fordelt, til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Det er en eksperimentell studie der forskeren går aktivt inn med en intervensjon for så å studere effekten av denne intervensjonen. Det skjer som regel gjennom at forskeren eksponerer en gruppe av forsøkspersoner for en variabel kalt årsaksfaktor (x) for så å studere effekten på en annen variabel, som da vil være utfallet(y). Resultatene blir så vurdert ved å sammenligne utfall i intervensjonsgruppen med utfall i kontrollgruppen som ikke har mottatt den samme intervensjonen. I en randomisert studie bør randomiseringsprosessen være mest mulig blindet, gruppene bli behandlet mest mulig likt foruten intervensjonen, og man bør redegjøre for alle deltagere ved studien slutt.

Fordelen med en randomisert studie er at man kan kontrollere for andre variabler og dermed få en sikrere grad av effektestimat. En slik studiedesign er ufordelaktig når man skal studere et veldig sjeldent utfall eller en sjelden tilstand, og når man ønsker en fordypet kunnskap om hvorfor et fenomen oppstår eller utvikler seg på den ene eller andre måten.

Når man sier at en studie er kvasi-randomisert betyr det at man ikke har fulgt en like streng randomiseringsprosedyre som er påkrevd i en RCT. Eksempler på slike prosedyrer er at fordelingen skjer ved at man fordeler annenhver person til respektive gruppe, eller at man benytter fødselsdag eller ukedag som utgangspunkt. Det oppfattes ikke som tilfeldig fordeling da den kan være forutsigbar og dermed være mulig å manipulere, og at man kan påvirke at noen havner i en spesifikk gruppe.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 5, 13

70.RCT (se Randomisert kontrollert studie)

71.Regresjonsanalyse
En regresjonsanalyse er en statistisk metode som brukes for å beskrive samvariasjon mellom variabler. Når vi har gitte data på en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variabler, er regresjonsanalyse et verktøy for å beskrive eller forutsi hvordan den avhengige variabelen påvirkes av en eller flere uavhengige variabler. Det vil være ulike regresjonsmodeller som vil kunne brukes avhengig av behovet, vanlige analysemodeller er lineær og logistisk regresjonsanalyse, samt meta-regresjon.

Selv om man som regel benytter regresjonsanalyse for å undersøke hvorvidt en eller et sett med variabler er årsak /påvirker den avhengige variabelen, kan man også benytte verktøyet til et mer deskriptivt formål der man ikke fokuserer på årsak og virkning. I en regresjonsanalyse har man også mulighet til å besvare flere spørsmål: Styrke og retning av sammenhengen, en kvantifisering av sammenhengen, å finne ut den relative betydningen av ulike forklaringsvariabler, man kan skille mellom direkte og indirekte sammenhenger, og ut fra å forutsi sammenhenger kan man lage prognoser.

Eksempler der en slik analysemodell kan brukes er hvis man ønsker å finne ut hvordan kjønn påvirker skoleresultater, og der man undersøker effekt av alder og utdannelse på forekomst av abort. Se også Analyse.

Kilder : se Referanseliste: 2, 3, 5

72.Reliabilitet
Reliabilitet refererer til i hvilken grad resultatene man oppnår i en studie kan reproduseres i andre studier. Det indikerer i hvilken grad gjentatte målinger med samme måleinstrumenter under identiske forhold skulle kunne gi samme resultat, og knyttes til stabiliteten og ensartetheten i svarene. Her blir både undersøkelsens nøyaktighet og dataenes pålitelighet vurdert, både hvilke data som brukes, måten de samles inn på og hvordan de bearbeides. Mangel på reliabilitet kan oppstå på grunn av at observatøren ikke kan nok om forskningsinstrumentene som blir brukt, at det er målingsfeil i instrumentene, eller at det er instabilitet i egenskapene som blir målt.

For å teste reliabiliteten i kvantitative undersøkelser kan man gjenta samme undersøkelse mer enn en gang, og eller la andre forskere vurdere dataene. Begrepet reliabilitet innenfor kvalitativ forskning er synonymt med pålitelighet i dataene. Her er dataenes pålitelighet avhengig av at forskeren gir en god redegjørelse for de metodiske og analytiske valgene man har gjort.

Kilder : 1, 2, 5, 8, 13

73.Representativt utvalg
Kriteriene for et representativt utvalg er at kjennetegn ved de utvalgte enhetene som er med i en studie ikke avviker fra de tilsvarende kjennetegnene i den aktuelle populasjonen. At et utvalg er representativt betyr at resultatene for utvalget blir tilnærmet de samme som en ville fått om man hadde undersøkt samtlige av de enhetene man ønsker å si noe om.

Det kan knyttes en usikkerhet til hvor generaliserbart utvalget er, om det kan ha oppstått en systematisk feil (bias) i utvelgelsen av utvalget. Slike skjevheter kan føre til at kjennetegn ved enhetene i et utvalg avviker fra de tilsvarende kjennetegnene i populasjonen. Generelt er det større risiko for utvalgsfeil ved små utvalg, og den reduseres desto større utvalget blir. For å kunne få en indikasjon på hvor representativt utvalget er, kan man før studien starter for eksempel vurdere utvalgets sammensetning med hensyn til kjønn og utdanning.

Uansett hvilken forskningsmetode man velger å benytte er det viktig å rapportere på hvilket grunnlag man valgte ut det aktuelle utvalget og på hvilken måte prosedyren foregikk.
Kvantitativ forskning er fokusert på statistisk representativitet, og det fordrer et annet krav til utvalg enn i den kvalitative tradisjonen. I kvantitativ forskning skal utvalget kunne generaliseres til den aktuelle populasjonen, her vil tilfeldig fordeling til grupper øke sjansen for at utvalget skal være representativt. Hvis utvalgene som skal sammenlignes ikke er like i utgangspunktet, vil det kunne bety at man ikke kan finne ut om det er noen effekt mellom variablene. Det mest optimale er at metoden i studien er utformet slik at alle i den aktuelle populasjonen har en reell sannsynlighet / mulighet til å bli trukket ut, som regel ved hjelp av en systematisk utvelging.

I kvalitativ forskning er det avgjørende at utvalget kan gi et så utfyllende innblikk i fenomenet som mulig, og at fokus rettes mot de individuelle variasjonene som er relevante. Her streber man etter å finne personer som kan gi en god representasjon av fenomenet, gjerne av personer som befinner seg både utenfor og innenfor det som er i fokus. Utvalget i kvalitative undersøkelser er som regel ikke styrt av tilfeldigheter, men strategisk utvalgt på bakgrunn av hva undersøkelsen /studien ønsker å finne svar på.

Kilder : se Referanseliste: 6, 8, 9

74.Saksstudie (se Kasusstudie)

75.Sekundærforskning (se Oversiktsforskning)

76.Signifikant
Når man hevder at et resultat er statistisk signifikant er det liten sannsynlighet for at den effekten man har observert i studien har oppstått ved en tilfeldighet. Resultatene i en studie kan alltid skyldes tilfeldige sammentreff eller systematiske feil i studien. For i størst mulig grad å utelukke dette har man statistiske tester for å avgjøre om resultatene kan skyldes tilfeldigheter eller ikke. Slike tester vil da komme ut med en verdi, kalt p-verdi, som fastslår styrken av sannsynlighet for at det er et "sant" resultat. Hvis denne verdien passerer et visst punkt som man mener er vanskelig å oppnå på grunn av tilfeldigheter sier man at resultatet er statistisk signifikant. Uttrykket kan kun brukes når verdiene blir representert som tall, det vil si innenfor kvantitativ forskning, og resultatet har blitt testet i en statistisk analyse.

Det er vanlig at grensen for p-verdien settes til 5 %, som uttrykkes slik p<0,05. Det betyr at hvis et resultat skal sies å være statistisk signifikant skal det kun være 5 prosent sannsynlighet for at resultatet har oppstått av tilfeldigheter. Noe som også vil tilsi at man kan si at med 95 prosent sikkerhet er resultatene riktige. Det kan også settes andre grenser for p-verdier.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 3, 8

77.Standardavvik
I en kvalitativstudie blir det målt et gjennomsnitt av verdiene fra enhetene som inngår i studien. Standardavvik beskriver hvor langt fra gjennomsnittet, eller sentrum, verdiene i studien er spredt, det vil si at det viser det typiske avvik fra gjennomsnittet for alle observasjoner. Standardavviket presenteres sammen med et totalresultat av observasjonene som har blitt gjort i en studie og angir altså et mål for hvor mye observasjonene innenfor det enkelte utfallet avviker fra gjennomsnittet.

Kilder : se Referanseliste: 5, 8, 13

78.Systematiske feil (se Bias)

79.Systematiske oversikter (se Oversiktsforskning)

80.Teori
En teori er en generell fremstilling av eller en påstand om virkeligheten som går utover det vi kan se og måle. Det er foreløpige antagelser om fenomener eller forbindelser mellom fenomener som er med på å organisere vår forståelse av den empiriske virkeligheten. For at en teori skal være en teori i vitenskaplig forstand må den ha et visst generalitetsnivå, den må innebefatte mer enn kun enkelttilfeller, det skal være en forenkling av virkeligheten, og må si noe om regelmessigheter samt sammenhenger mellom fenomener. Noen teorier kan så testes empirisk.

Med et teoretisk perspektiv i en studie menes at oppmerksomheten rettes mot et spesielt område av det fenomenet som studeres. Her vil det være nødvendig å avgrense, og følgelig utelukke andre områder som for anledningen ikke har noe interesse. Det er ikke noe absolutt skille mellom teori og teoretisk perspektiv, de kan være overlappende i noen tilfeller. Valg av perspektiv er blant annet avhengig av hvilke teorier som er utgangspunkt for undersøkelsen.

Kilder : se Referanseliste: 1, 8, 13, 17

81.Triangulering
Triangulering er når man kombinerer minst tre eller flere teoretiske perspektiver, undersøkelser og / eller datasett når man analyserer et fenomen. Vanligvis betyr dette at man bruker ulike typer av metoder når man samler inn informasjon og streber etter å belyse flere aspekter rundt et fenomen. Eksempelvis kan det av og til være en fordel å kunne belyse et fenomen både på makro og mikronivå, og eventuelt kombinere kvalitativeog kvantitative data i en studie.

Kilder : se Referanseliste: 17

82.Utfall
Begrepet utfall, på engelsk outcome, henviser til det resultatet man får i en studie. Et eksempel på utfall kan være at ungdommer som har mottatt ettervern har et høyere utdanningsnivå enn ungdommer som ikke har fått ettervern. Her vil da resultatene vedrørende utdanningsnivået være et utfall.

83.Validitet
Validitet beskriver dataenes relevans for å belyse problemstillingen. For at en undersøkelse skal være valid er det avgjørende at dataene man har fremskaffet representerer det fenomenet som man har ment å undersøke.

Man skiller mellom indre og ytre validitet. Indre validitet uttrykker i hvilken grad og med hvilken pålitelighet et sett resultater viser det de er ment å vise. Det betyr måten studien er designet og utført på for å gi korrekte data, og hvordan man har sikret studien mot systematiske feil (bias). Ekstern validitet uttrykker i hvilken grad konklusjonene som kan trekkes fra resultatene er generaliserbare. Når man vurderer den eksterne validiteten er det viktig å se på hvilken kontekst studien har blitt utført i, hvis det er en atypisk miljø vil det være galt å generalisere resultatene. Konteksten og utvalget bør derfor bli tydelig presentert i studien. Det er alltid en fare for at utvalget ikke representerer det man har ment å studere eller at det er systematiske forskjeller mellom de som er utvalgt til å representere populasjonen og de som ikke er det. En studie har ekstern validitet hvis resultatene er overførbare og kan sies å representere den virkeligheten den hevder å kunne gjøre.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 3, 5, 8, 13

84.Variabel
En variabel er en egenskap som varierer hos undersøkelsens enheter og er den eller de faktorene som potensielt kan influere på utfallet i en studie.

I en studie vil enhetene, eller forskningsobjektene, beskrives ved hjelp av variabler. Hvis enhetene er mennesker, vil kjønn, utdanning, yrke være eksempler på variabler. Hver variabel har en verdi, eksempelvis vil kjønn inneha verdiene mann og kvinne. I noen tilfeller vil verdiene være gjensidig utelukkende, mens de i andre tilfeller også kan rangeres i mengde, størrelse eller fra positivt til negativt. Her skiller vi mellom dikotome variabler og kontinuerlige variabler. Dikotome variabler har kun to verdier, som ofte står i motsats til hverandre. Eksempelvis kan det være sant versus ikke sant, levende versus død, ja versus nei. Med kontinuerlig variabel mener man en egenskap med flere verdier, og at de verdiene kan rangordnes i forhold til hverandre.

Variablene i en studie kan deles opp i uavhengige variabler og avhengig variabel for å undersøke om det finnes noen sammenheng mellom disse variablene, om verdiene i de uavhengige variablene kan påvirke verdiene vi får i den avhengige variabelen. En avhengig variabel er den variabelen vi vil forklare variasjonen i. I en årsaksanalyse blir dette kalt for virknings- eller effektvariabelen. Et eksempel på hvordan dette brukes kan være å bruke kjønn og utdanning som uavhengige variabler og inntekt som en avhengig variabel.

Kilder : se Referanseliste: 1, 2, 5, 8, 13

85.Vurdering (se Evaluering)

86.Årsaksforhold (se Etiologi)