Holt, Tonje og Larsen, Linda | Tveit, Olav Bertin | Helland, Maren Sand | Morbech, Maria | Bårdstu, Silje Kvam | Oftedal, Aurora | Sekkeseter, Randi | Aase, Heidi
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Bufdir og er basert på data fra studien Familier i Norge: Foreldreskap, Samliv og Konflikt (FamilieForSK) ved Folkehelseinstituttet, en longitudinell studie med formål å undersøke hvordan forhold i og rundt familien henger sammen med barns trivsel og utvikling. Vi belyser flere ulike temaer og resultater som kan være med å styrke kunnskapsgrunnlaget for familieverntjenesten og andre tjenester som arbeider med barn og familier. Vi undersøker problemstillinger som inkluderer barns perspektiv på foreldrekonflikter, hvordan barna opplever å delta i samtaler i familievernet, men også hva som kjennetegner familier som praktiserer ulike bostedsordninger, og saker med vold i familievernet. Et av de viktigste bidragene fra rapporten er at den løfter barn og unges eget perspektiv. Barn helt ned til syv år deltar som informanter i studien. Vi har benyttet data fra to utvalg: i FamilieForSK-Forprosjektet har vi brukt data fra 381 familier, og i FamilieForSK-Hovedprosjektet har vi fulgt et utvalg på 2671 familier. Resultater fra både Forprosjektet og Hovedprosjektet viste at kartleggingsverktøyene (både for barn og foreldre) for å måle foreldrekonflikter hadde tilfredsstillende faktorstruktur og indre konsistens. Foreldrene i Forprosjektet hadde en tendens til å undervurdere barnas reaksjoner knyttet til foreldrekonflikter sammenlignet med barna selv. Barna i Hovedprosjektet hadde sterkere reaksjoner når foreldrekonfliktene opplevdes som intense. Samtidig viste resultatene at barna reagerte litt ulikt, avhengig av om foreldrene bodde sammen eller ikke. Vi fant at det var ulike kjennetegn ved familiene i Hovedprosjektet som praktiserte ulike bostedsordninger. Særlig var det forskjeller mellom bostedsordningene når det gjaldt sosioøkonomi. Resultatene viste også at det også var en del barn som ikke ønsket å bo like mye hos begge foreldrene, og flertallet av de som bodde mest hos én forelder var også fornøyd med det. Dette betyr at det ikke er én ordning som passer for alle barn, og at det er derfor viktig å ta hensyn til hvert enkelt barns, og hver enkel families behov. De fleste barna i Hovedprosjektet svarte at de opplevde det som bra å være med i mekling, om lag en tredjedel svarte at det hverken var bra eller dårlig å delta, mens kun en veldig liten andel rapporterte at de opplevde det som dårlig å være med i mekling. Funnene viste videre at den fysiske voldsbruken som ble rapportert av foreldrene i Hovedprosjektet ofte ikke ble fanget opp av terapeutene. Det var også tilfeldig i hvilke saker terapeutene avdekket volden. Dette underbygger viktigheten av å utforske og spørre om forekomsten av fysisk vold hos alle foreldre som terapeutene møter.
107 s., utgitt av FHI i 2024.