Johansen, Trine Bjerke og Berg, Rigmor C. | Hestevik, Christine Hillestad
I Norge ble samene utsatt for en omfattende fornorskningspolitikk fra midten av 1800-tallet og frem til slutten av 1960-tallet. Fornorskningspolitikken har bidratt til å legitimere diskriminering av samene, og selv om denne politikken er avviklet opplever samer fortsatt hets og diskriminering på bakgrunn av sin etnisitet. Denne hurtigoversikten kartlegger forskningen som fins om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland i perioden 2014-2024. Vi inkluderte totalt 32 studier, hvorav 19 var fra Norge, åtte fra Sverige, fire fra Finland og én hadde data fra både Norge og Sverige. Resultatene tyder på at diskriminering av samer fortsatt er et utstrakt problem som skjer på mange samfunnsarenaer. Diskriminering påvirker samenes fysiske og psykiske helse negativt. Det har også en negativ påvirkning på deres hverdagsliv og livstilfredshet. Mange samer oppgir at de skjuler sin samiske identitet for å skjerme seg mot hets og diskriminering. De opplever at det i storsamfunnet er liten kunnskap om samisk språk og kultur. Skole- og utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenestene ser ut til å mangle tilstrekkelig kompetanse til å tette kunnskapsmangelen, eller til å kunne tilby kultursensitive helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Det er i perioden 2014-2024 foreslått mange tiltak mot hets og diskriminering av samer. Svært få er imidlertid igangsatt, og kun ett tiltak er evaluert: samiske veivisere. Det er enda mye vi ikke vet om hets og diskriminering av samer. Vi vet blant annet lite om diskriminering på sosiale medier og behovet for støtte hos de som blir utsatt for diskriminering. Kunnskapen om tiltak mot hets og diskriminering er svært mangelfull, og det er et stort behov for å vite mer om hva som virker og ikke for å bekjempe hets og diskriminering av samer. Forskningsomtalen er laget på oppdrag fra Bufdir.
2 s., utgitt av FHI i 2024.