Bjørnshagen, Vegar og Olsen, Terje | Vedeler, Janikke Solstad | Eriksen, John
Denne rapporten tar for seg omfang, arenaer og utøver av diskriminering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot personer med nedsatt funksjonsevne, i tillegg til konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet. Hovedfunn: funksjonshemmede opplever mer hatytringer og hatkriminalitet enn befolkningen for øvrig. Yngre funksjonshemmede, de med synlige funksjonsnedsettelser og personer med innvandrerbakgrunn er spesielt utsatt. Det er oftest fremmede som står bak hatytringene og hatkriminaliteten, etterfulgt av «bekjente» eller «en venn av en venn». Anmeldelsestilbøyeligheten er svært lav blant de som ble utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet. De vanligste årsakene til å ikke anmelde hatefulle ytringer og hatkriminalitet var 1) at det ikke ville hjulpet noe særlig, og 2) at det som skjedde var for bagatellmessig, og 3) at man trodde politiet ville henlegge saken. Datagrunnlag og bakgrunn: Nasjonal trygghetsundersøkelse, en landsomfattende spørreundersøkelse til funksjonshemmede og intervjuer med fageksperter. Studien er gjennomført av forskere ved Fafo og Velferdsforskningsinstituttet NOVA på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Anbefalinger: Forskerne foreslår to hovedtiltak der norske myndighetsaktører kan sette inn tiltak og arbeide forebyggende mot hatprat, hets og trakassering: 1) aktiv opplæring og holdningsarbeid i skole og utdanning, 2) opprustning av politiets arbeid med oppfølging av hatkriminalitet og hatefulle ytringer.
97 s., utgitt av Fafo i 2024.