das Nair, Roshan og Sand, Kari
Siden minoritetsstressmodellen ble publisert i 2003, har den blitt en av de mest populære modellene for å konseptualisere de unike negative opplevelsene og sosiale stressfaktorene som stigmatiserte eller minoriserte personer møter i hverdagen. Målet med dette oppdraget var å øke kunnskap om hva som kjennetegner minoritetsstress, hvorfor og på hvilken måte ulike minoriteter i Norge opplever minoritetsstress, og hva som er konsekvensene av minoritetsstress i menneskers hverdag. Prosjektet startet med å etablere en referansegruppe, vi foretok to litteraturgjennomganger, og gjennomførte en fotostemmestudie med ti deltakere som representerer ulike minoritetsgrupper. Deltakerne har delt en rekke av sine erfaringer med minoritetsstress, hvor og hvordan dette oppleves samt hvilke mestringsstrategier de bruker. Noen opplever at deres identitet er usynlig for omgivelsene, mens andre opplever å være for synlige og føle seg overvåket og mistenkeliggjort. Mange ønsker å bidra til økt bevissthet og forståelse hos majoriteten, men dette er utfordrende og kommer også med en del kostnader i form av avvisning eller invadering i privatliv som bidrar til ytterligere minoritetstress. Konseptet minoritetsstress anses fortsatt som nyttig, og det anses å være gyldig for ulike typer minoriserte personer, med noen tilpasninger for å ta hensyn til de unike erfaringene som enkelte minoritetsgrupper står overfor. Minoritetsstress oppleves av mange i dagliglivet og i personlige, profesjonelle og sosiale sammenhenger – også i det norske samfunnet. Minoritetsstress har vist seg å ha en klar sammenheng med dårligere psykisk og fysisk helse. Visse individuelle strategier og tiltak på samfunnsnivå kan beskytte folk mot å oppleve minoritetsstress eller hjelpe dem med å håndtere det. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Bufdir.
245 s., utgitt av SINTEF i 2024.