Paulsen, Veronika og Gro Ulset, | Øverland, Mari Bore | Margrete Aadnanes | Inger Oterholm
Denne rapporten er en delrapport i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet», og setter søkelys på virkning av hjelpetiltak rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn. Vi har sett på hvilke tiltak som iverksettes til barn og unge med innvandrerbakgrunn, og om dette skiller seg fra tiltaksprofilen til barn og unge uten innvandrerbakgrunn. I tillegg har vi studert hvorvidt det er forskjell i barnevernets tilnærming i familier med innvandrerbakgrunn kontra majoritetsetniske familier og hva slike forskjeller eventuelt består i. Gjennom analysene fremstår det som tydelig at det benyttes lite egne eller spesielle tiltak til barn og unge med innvandrerbakgrunn, men at det i all hovedsak er de etablerte tiltakene og metodene som benyttes. Spørsmålet om egnede tiltak blir derfor like mye et spørsmål om hvorvidt de etablerte tiltakene i barnevernet er egnet for å møte utfordringene til barn, unge og foreldre med innvandrerbakgrunn, og på hvilken måte tiltakene eventuelt kan tilpasses eller justeres. Mange av de ansatte påpeker kommunikasjon og tolk som en gjennomgående utfordring, som også kan påvirke både hvilke tiltak som iverksettes og virkning av tiltakene. Det kan være lite hensiktsmessig å fokusere utelukkende på en forståelse av “de andres” kulturelle bakgrunn, og med en slik tenkning kan man risikere å ikke få øye på andre viktige aspekter som skaper utfordringer i familiens situasjon, slik som migrasjons- og minoritetsposisjoner, levekår og sosioøkonomiske forhold, diskriminering og rasisme. Dersom man ikke er bevisst at man har med seg kulturelle normer og preferanser inn i forståelsen og vurderingen av «de andre» er det en fare for at det barnevernsfaglige arbeidet kan få diskriminerende virkninger, selv om dette selvsagt aldri er intensjonen.
106 s., utgitt av NTNU Samfunnsforskning og VID i 2024.