Falch-Eriksen, Asgeir og Aamodt, Hilde | Sætre, Juliette
I rapporten trekker vi fram fire hovedfunn: Det første er at den nye praksisen tar inn over seg og ikke går på tvers av kunnskap på fosterhjemsfeltet generelt, og matching spesielt. Den nye praksisen dytter samtidig praksisfeltet videre, og særlig inn på krav som må stilles til kjennskap til fosterbarnet forut for plassering for at «matching» skal sikre barn et stabilt plasseringsforløp. Det andre er at selv om «Barnets Profil» har gitt en langt høyere grad av struktur, forutsigbarhet og treffsikkerhet i arbeidet med matching, kan praksisen også ha visse fremmedgjørende elementer slik som tallfesting av risiko for ustabilitet av et bestemt barn. Det tredje er at de som praktiserer «Barnets Profil», anser praksisen som en profesjonalisering av fosterhjemsinstituttet. Når vi så sammenstiller intervjudataene med den mer overordnede vurderingen av praksisen som ny policy, så innebærer «Barnets Profil» særlig en strukturert faglig diskusjon, et samarbeid som forbedrer arbeidet og skaper en likelydende praksis ved tjenestekontoret. I sum argumenterer vi for at dette underbygger en profesjonalisering av fosterhjemsinstituttet. Det fjerde er at praksisen med å profilere barnet ikke overholder barnets rett til å ytre seg i beslutningsprosessen. Dette er et rettskrav som gjelder for de fleste barna som skal profileres.
87 s., utgitt av NOVA i 2022.