Ekspertgruppe om unge som etterlates i utlandet mot sin vilje, ble oppnevnt av regjeringen 18. februar 2019. Ifølge mandatet skulle ekspertgruppa gjennomgå inntil ti enkeltsaker der unge hadde vært etterlatt i utlandet mot sin vilje. Formålet skulle være å undersøke om utsendelsen kunne ha vært forhindret, samt hvordan hjemvendte har blitt ivaretatt av hjelpeapparatet før og etter hjemkomst. Databehandlingen skulle baseres på de involvertes samtykke. Ekspertgruppa vurderte at dette var urealistisk innenfor tidsrammen og besluttet derfor å basere sitt arbeid på intervju med unge som har vært utsatt for ufrivillige utenlandsopphold, samt på informasjon fra ulike deler av tjenesteapparatet. Formålet med gruppas arbeid ble dermed omdefinert fra å undersøke hvordan konkrete enkeltpersoner har blitt ivaretatt, til å belyse hjelpeapparatets håndtering av saker om ufrivillige utenlandsopphold mer generelt. Det er lagt vekt på oppdragsgivers ønske om anbefalinger, med hensyn til både hvordan utenlandsopphold kan forebygges og forhindres, og hvordan unge som utsettes for ufrivillige opphold, vold og tvang i utlandet kan få bedre hjelp og oppfølging. Mandatets formulering om å «få fram perspektivet til de som har vært utsatt» har vært sentralt for gruppas arbeid. Datainnsamlingen består av intervju med ti personer som har opplevd ufrivillige utenlandsopphold. I tillegg har det blitt gjennomført individuelle og gruppebaserte samtaler og innspillsmøter med fagpersoner, familiemedlemmer, ressurspersoner, organisasjoner og representanter fra kommunalt og statlig nivå.
122 s., utgitt av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring i 2020.