Langvarige og vedvarende konflikter mellom skilte eller ikke-samboende foreldre truer livskvaliteten til barn, foreldre og den sosiale fungeringen i familier med to hushold. Disse familiekontekstene er identifisert i litteraturen for å bidra med økt psykososial risiko. Subjekt posisjonene til familiemedlemmer er presset og det er vanskelig å fungere som familie. Mange ressurser brukes fra en rekke offentlige institusjoner i alt fra domstol til ulike helse- og barne- og familievern instanser for å fremme samarbeidende foreldreskap, bidra til å løse bosted og samværskonflikter og bidra med å styrke fungeringen til familien. Det er et behov for en økt forståelse av barn og foreldres posisjoner i vedvarende konflikter og deres syn på familielivet. Mer kunnskap om skilsmissefamilier (i kroniske konflikter) er viktig for beslutningstakere og ulike velferdstjenester for barn og familier. Denne avhandlingen tar sikte på å utforske meningskonstruksjoner og subjekt posisjoner til skilsmissefamilier i vedvarende konflikter. Studien legger til et utvidet perspektiv på diskurser av skilsmissefamilier og hvordan familier forhandler om posisjoner. Med hensyn til implikasjoner og siste refleksjoner, så advares familievernet mot en diagnose orientert forståelse med bruk av terminologi som skaper en lineær og rigid posisjonering av ulike familiemedlemmer i vedvarende konflikter etter skilsmisse. Det vurderes at avhandlingen har bred relevans for å forstå utfordringer og dilemmaer som familievernet og andre barn- og familieorienterte velferdstjenester står overfor i dag. Det er behov for for mer forskning som undersøker meningskapning til barn og foreldre som brukere, og om hvordan ulike velferdstjenester posisjonerer skilsmissefamilier med konfliktrelaterte utfordringer.
221 s., utgitt av Universitetet i Bergen i 2022.