Solstad, Gerd Marie og Sandvik, Morten Renslo | Sletten, Mira Aaboen
Hovedfunn: For det første finner vi at det er betydelige sosiale forskjeller i idrettsdeltakelse blant barn og unge i Oslo, at disse forskjellene gjenspeiles i geografiske forskjeller, og at de øker med alder. Majoritetsgutter og ungdom fra familier med høy sosioøkonomisk status deltar i størst grad og er med lengst, mens den laveste andelen idrettsaktive er blant minoritetsjenter og ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status. Trivselsnivået blant de idrettsaktive er høyt og følger ingen tydelige sosiale skillelinjer. (2) For det andre gir vi et innblikk i tre sosialiseringsprosesser som på ulike måter preget aktivitetene vi observerte i oppstarten av barneidretten og i overgangen til ungdomsidretten: Sosialisering til å være opptatt av ferdighetsforbedring, til fremtidsorientert idrettsalvor og inn i idrettssosiale fellesskap. De tre prosessene kan forstås som drivere for at organiserte idrettsaktiviteter med alder kan eskalere, «lukke seg» for nye deltakere og i økende grad bli arenaer for de med ferdigheter, tid, ressurser og «riktig» innstilling til idretten. (3) For det tredje finner vi at inkluderingsarbeidet i idrettslagene vi har studert, både var preget av og bidro til eskalering. For å inkludere et bredt spekter av barn i de yngste aldersgruppene inn i lite krevende og åpne aktiviteter, fokuserte idrettslagene på konkrete, «utenomsportslige» barrierer for deltakelse: kostnader, betalingsstøtteordninger, kommunikasjon ut i nærmiljøet og tilgjengelig informasjon på ulike språk. For litt eldre deltakere, og stilt overfor mer lukkede aktiviteter, var frafall det mest relevante problemet og å fremme sportslig fremgang den foretrukne løsningen.
128 s., utgitt av NOVA i 2022.