Bårdstu, Silje Kvam og Haukedal, Christiane Lingås | Torgersen, Leila

Gruppen barn som frigis for adopsjon er i det vesentlige vårt lands eller andre lands barnevernsbarn. Mange har vært utsatt for omsorgssvikt og mange har store helseutfordringer. Dette stiller store krav til kapasiteten og omsorgsevnen til adoptivforeldre, ikke bare mens barna er mindreårige, men også i et livsløpsperspektiv. For å kunne gjøre en god og forsvarlig vurdering av adopsjonssøkere er det nødvendig med oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for søkernes evne til å ivareta et adoptivbarns omsorgsbehov og hvordan de ulike faktorene vil kunne påvirke omsorgsevnen over tid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har derfor bedt Folkehelseinstituttet om å gjøre en vurdering av kriteriene som i dag anvendes ved vurdering av søkere til adopsjon. Vurderingen av kriteriene skal gjøres i lys av en litteraturgjennomgang med et systematisk søk om hvilke egenskaper ved adoptivforeldre som har betydning for adoptivbarnas helse og utvikling. Rapporten er en presentasjon av resultatene av denne litteraturgjennomgangen. Hvert delkapittel inneholder en detaljert presentasjon av de relevante studiene samt en oppsummering og vurdering av i hvilken grad de identifiserte studiene gir grunnlag for å si noe om sammenhengen mellom egenskapen ved foreldrene og barnas utvikling. Resultatene av litteraturgjennomgangen viser at man mangler relevante studier på flere områder. Dette gjelder spesielt betydningen for barna av hvordan foreldre velger å forholde seg til adoptivbarnas etniske og kulturelle bakgrunn, og i hvilken grad de har realistiske forventninger til barna. Litteraturgjennomgangen viser videre at det er høyst uklart i hvilken grad adoptivforeldrenes alder, utdannelse, økonomi, og sivilstatus har betydning for barnas helse og utvikling. Litteraturgjennomgangen tyder videre på at barn som blir adoptert i eldre alder (vanligvis eldre enn fem år) oftere har alvorligere vansker idet de blir adoptert, men at alderen ikke i seg selv trenger å være en risikofaktor for barnets kognitive, psykologiske og relasjonelle utvikling.

176 s., utgitt av FHI i 2021.