Ellingsen, Dag og Gundersen, Tonje
Notatet er bygget på fire datakilder med forskjeller i metodikk, samt varierende kvalitet og representativitet. Noen hovedtrekk i de samlede inntrykkene er at det er færre barn og unge som er omfattet av enetiltak i 2020 enn i 2017, særlig region Sør har hatt en markert nedgang. Private institusjoner dominerer denne delen av institusjonstilbudet nå som tidligere, og de fleste enetiltak er i omsorgsinstitusjoner. Det er blitt en høyere andel gutter i enetiltak i løpet av de siste årene, og alderen ser ut til å ha økt. Særlig ser det ut som det er blitt en god del som er 18 år og eldre. Andelen med innvandrerbakgrunn synes høyere enn det man skulle forvente ut fra gjennomsnittspopulasjonen. Det kan se ut som de som har utagerende atferd utgjør en større andel av dem på enetiltak i 2020 enn det som ble rapportert i 2017. Institusjonene er forholdvis fornøyde med den informasjonen de får om ungdommen i forkant, det samme gjelder hyppighet og kvalitet på kontakten med det kommunale barnevernet. Men i noen tilfeller stemmer ikke forhåndsinformasjonen med hvordan ungdommen oppfattes av de ansatte på institusjonen i etterkant. Nesten alle de som er ledere av enetiltak i surveyen opplever at institusjonen samarbeider med Bufetat, kommunalt barnevern og psykisk helsevern. Kontakt med skole er også vanlig. De fleste institusjonene oppfatter ikke at Covid-19 pandemien har påvirket deres mulighet til å gjennomføre daglig drift. Studien er finansiert av Barne-, ungdoms, og familedirektoratet.
33 s., utgitt av NOVA i 2021.