Kindt, Marianne Takvam og Strand, Anne Hege
Det er en økende bekymring knyttet til utenforskap blant unge som vokser opp i såkalte utsatte boområder. I denne rapporten er det nettopp utenforskap som studeres, og det overordnede temaet er hvordan utenforskap kan forebygges. Utenforskap forstås både objektivt, som manglende deltagelse i samfunnets sentrale institusjoner, og subjektivt, som manglende tilhørighet. På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er den overordnede problemstillingen vi søker å besvare i denne rapporten: Hvordan samsvarer unge sine erfaringer og behov for tjenester med hjelpeapparatets tilbud til unge i utsatte boområder i norske storbyer? Rapporten bygger på empiriske undersøkelser i tre byområder, i Oslo, Drammen og Bergen. Forskerne tar utgangspunkt i unges erfaringer og behov, for å undersøke hvordan man bedre kan forebygge utenforskap blant unge som vokser opp i såkalte utsatte nabolag i norske storbyer. Videre har rapporten undersøkt hva tjenestene mener er de unges behov, og hvordan de møter dem. Deretter følger en analyse av hvordan de unges selvdefinerte behov og hjelpeapparatet matcher i sin framstilling. Et underliggende premiss er at hjelpen fra tjenesteapparatet må oppleves som relevant og meningsfull av målgruppen for å ha ønsket effekt. Den bygger på en hypotese om at et eventuelt avvik mellom de unges erfaringer og tjenesteutøvernes forståelse av unges utfordringer, kan legge grunnlaget for mistillit mellom «de som skal hjelpes» og «hjelperne». De unge mener at de trenger en koordinerende enhet som hjelper dem som et helt menneske. Dette er utfordrende for tjenesterepresentantene, fordi ingen av representantene fra tjenesteapparatet vi har intervjuet, anlegger et slikt institusjonalisert helhetsperspektiv.
86 s., utgitt av Fafo i 2020.