Kontaktforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm, er et beskyttelsestiltak som ble innført i norsk rett i 2013 (straffeloven § 57). Formålet med ordningen er å bedre beskyttelsen for utsatte for vold i nære relasjoner og å flytte belastningen ved elektronisk kontroll fra den voldsutsatte til voldsutøver. Denne rapporten presenterer en evaluering av praktiseringen av bestemmelsen i saker om vold i nære relasjoner. Evalueringen viser at få saker og en høy terskel for bruk av ordningen gjør at den til nå må sies å ha hatt liten betydning som beskyttelsestiltak. Evalueringen viser også at omvendt voldsalarm kan vise seg å fungere godt som beskyttelsestiltak, og at en videre satsing på ordningen vil bidra til å styrke beskyttelsen og livssituasjonen til voldsutsatte. Overordnet viser evalueringen at både når det gjelder omvendt voldsalarm spesielt og vold i nære relasjoner generelt, er det behov for en sterk nasjonal forankring av feltet vold i nære relasjoner i ledende justispolitiske organer, i Politidirektoratet og i ledende påtalemyndighet. Det er behov for gode og stabile kompetansemiljøer på vold i nære relasjoner både nasjonalt og i hele straffesakskjeden. Evalueringen av omvendt voldsalarm viser at de justispolitiske virkemidlene når det gjelder bekjempelsen av vold i nære relasjoner og beskyttelsen av voldsutsatte, på ingen måte er uttømt. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet, og inngår i NOVAs Forskningsprogram om vold i nære relasjoner.
97 s., utgitt av NOVA i 2020.