Barne- og familiedepartementet (BFD) har hatt behov for en ekstern utredning av det statlige barnevernets system for styring, ledelse, kontroll og oppfølging av institusjonstilbudet, både det som er statlig eid og det som er privat eid. Et sentralt mål med utredningen er å styrke kunnskapen om rammevilkårene for aktører i institusjonsbarnevernet, og hvordan disse rammevilkårene eventuelt bør endres for å støtte opp om målet om et velfungerende og effektivt barnevern. Et uttrykt mål med denne utredningen er å peke på mulige endringer og tiltak som kan gjennomføres for å oppnå et bedre og mer effektivt tilbud til barn og unge på institusjonsområdet. Det har over tid vært en redusert bruk av barnevernsinstitusjoner i Norge. Det er bred enighet om at bruk av hjelpetiltak i hjemmet eller plassering i fosterhjem er å foretrekke fremfor institusjonsplassering der det er mulig. Om lag 1 000 barn og unge bor i dag til enhver tid på barnevernsinstitusjon i Norge. Samlet utføres over 13 000 årsverk i barnevernet, og noe under 5 000 av disse utføres på institusjonene. Institusjonene beslaglegger med andre ord en stor andel av ressursene i barnevernet, både målt i antall ansatte og i kroner og øre (53 prosent, eller 3,9 mrd. kroner, gikk i 2019 til kjøp og finansiering av institusjonsplasser). Dette til tross for at institusjonsplassene omfatter en liten andel av barn og unge som til enhver tid er under barnevernets omsorgsansvar (ca. 8 prosent). Endringer som bidrar til å øke kvaliteten og effektiviteten i denne delen av barnevernet vil kunne ha stor betydning for barn og ungestrivsel og utvikling over tid. Videre vil slike endringer kunne ha store økonomiske konsekvenser og vil kunne frigjøre ressurser til annet arbeid for barn og unge i en vanskelig situasjon. I denne utredningen kommer vi dels med nyanseringer og utdypinger av eksisterende anbefalinger og vurderinger, men gjennom vårt fokus på organisering og samhandling i barnevernet trekker vi analysene våre nærmere spørsmål om styring og ansvarsfordeling, både mellom aktører og internt på barnevernsinstitusjonene. Denne utredningen hviler også på et stort empirisk kartleggingsmateriale, primært rettet mot institusjonene gjennom dybdeintervjuer og survey-undersøkelser, men materialet dekker også andre aktører, barnevernets perspektiv, samt barnas egne vurderinger. Materialet er egnet til å belyse problemstillingene på nye måter og fra flere vinkler.
183 s., utgitt av Menon Economics AS i 2020.