Ottosen, Mai Heide og Frederiksen, Signe | Henze-Pedersen, Sofie
Psykisk vold etterlater ingen synlige merker, men kan ha alvorlige og varige negative konsekvenser for barns følelsesmessige utvikling. Psykisk vold kan opptre alene, men er ofte innkapslet i andre former for barnemishandling. De fleste eksperter er enige om at man som hovedregel først kan snakke om psykisk vold når det tegner seg et gjentagende mønster av handlinger eller hendelser som forteller barnet at det for eksempel er verdiløst, mislykket, utilstrekkelig, uelsket eller uønsket. Psykisk vold kan komme til uttrykk gjennom både verbale og ikke-verbale handlinger som avviser og nedverdiger barnet, utnytter og korrumperer det, terroriserer, truer og skremmer det. Det kan også skje ved konstant og urimelig å isolere barnet, så det frarøves muligheten for at få sitt behov for samspill med andre oppfylt. De senere årene har flere eksperter begynt å se det som en form for barnemishandling når barn er vitne til vold mot andre familiemedlemmer, og noen eksperter ser på den slags skremmende opplevelser som psykisk mishandling av barnet. Å være vitne til vold er ikke bare å være direkte vitne til at familiemedlemmer blir slått, sparket eller ydmyket. Det kan også være at barnet overhører at en forelder eller et søsken blir utsatt for vold, at det føler stemningen i hjemmet før en voldsepisode, eller at det ser en forelder som er merket av vold. Barn som blir utsatt for psykisk mishandling har blant annet økt risiko for å bli introvert eller utagerende, og få problemer i sitt sosiale liv. Det finnes ingen sikker kunnskap om hvilke risikofaktorer som øker sannsynligheten for at barn og unge blir utsatt for psykisk vold eller er vitne til vold i hjemmet. Flere skandinaviske studier peker likevel på at jenter oftere opplever psykisk vold enn gutter. En dansk studie om barn som opplever familievold viser at foreldres kriminalitet og mors utsatthet for vold før barnets fødsel henger sammen med om barnet senere har risiko for å oppleve vold i hjemmet. Barn som er vitne til vold kommer også ofte fra sosialt utsatte familier. Rapporten bygger på en litteraturgjennomgang av internasjonale studier som har evaluert tiltak til barn og unge som har vært utsatt for psykisk vold, eller har vært vitne til vold i hjemmet. Størstedelen av tiltakene er rettet mot barn som er vitne til vold i hjemmet. Kun få tiltak fokuserer isolert på psykisk vold, men retter seg mot barnemishandling i stort. Det er derfor ikke mange tiltak om psykisk vold som umiddelbart kan overføres til danske forhold. Resultatene fra studien gjør fagfolk bedre i stand til å forstå hva begrepene “psykisk vold” og “vitne til vold i hjemmet” dekker. Rapportens beskrivelser av virksomme tiltak kan også inspirere kommuner og andre aktører som vil sette forebyggende, identifiserende eller behandlende tiltak i gang.
145 s., utgitt av VIVE i 2020.