I arbeidet med rapporten har vi ønsket å finne ut mer om barn og ungdom som bor på barnevernsinstitusjon. Samtaler med ungdom, innsyn i dokumenter og besøk hos institusjoner og barneverntjenester har gitt oss en stor mengde informasjon. Rapporten sammenfatter det viktigste fra funnene våre. Funnene i rapporten peker i flere retninger. Flere av ungdommene vi har snakket med har gode relasjoner og opplevelser der de bor nå. Mange har en god og trygg hverdag. Flere av institusjonene vi har besøkt fremstår som rolige, trygge og hyggelige hjem. Samtidig er det store rom for forbedringer. Vi ser at institusjonene ofte har problemer med å motivere og komme i posisjon til å hjelpe ungdommene. Uavhengig av hvor godt det jobbes, vil livet på institusjon være tøft for mange barn. I flere saker har vi også sett svært kritikkverdige forhold, både fra barneverntjenestens og institusjonenes side. Dette gjør oss sterkt bekymret. Vår metode er i hovedsak basert på dokumentinnsyn og samtaler med ungdom og ansatte på institusjoner. Vi har valgt å se på alle typer institusjoner og følge barna gjennom hele barnevernssaken. Dette har gjort at vi har fått se sakene fra flere sider, og vi har forstått at det egentlig ikke går an å dele disse ungdommenes liv inn i ulike sakstyper, institusjonstyper eller hjemler. Dette blir likevel gjort, og det får stor betydning hvilken sakstype ungdommen «hører hjemme» i.
76 s., utgitt av Barneombudet i 2020.