Denne handlingsplanen har en bred tilnærming og inneholder både nye initiativer og bygger videre på tiltak og innsats i allerede igangsatte handlingsplaner og strategier. Handlingsplanen redegjør for begreper og lovgrunnlag og presenterer utdrag av eksisterende kunnskap. Kapitlene i planen gjenspeiler de områdene der regjeringen er spesielt opptatt av å forsterke innsatsen i løpet av planperioden. Tiltakene i handlingsplanen vil være gjenstand for revidering underveis ettersom ny kunnskap kommer til. Handlingsplanen er sektorovergripende, og tiltakene vil følges opp av de ansvarlige sektordepartementene. Utgifter tiltak medfører dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Sametinget er konsultert i arbeidet med planen. Annen innsats som har betydning for denne handlingsplanen er blant annet regjeringens integreringsstrategi Integrering gjennom kunnskap, Handlingsplan mot antisemittisme, Strategi mot hatefulle ytringer, Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og den kommende Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer. Regjeringen ønsker en god samordning av disse ulike arbeidene. Fra 2020 vil flere av disse koordineres i et eget statssekretærutvalg. Antisemittisme tar stadig nye former og kommer til uttrykk i ulike sammenhenger og i svært ulike miljøer. Det finnes fortsatt utpregede fordommer mot jøder i Norge. Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme skal videreføres og fornyes etter 2020. Både forhold som påvirker rasistiske og diskriminerende handlinger og konsekvenser av å være utsatt for disse handlingene, kan forstås i et folkehelseperspektiv. Flere internasjonale undersøkelser de siste årene viser en sammenheng mellom selvrapportert etnisk diskriminering og helsemessige konsekvenser. Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en rapport basert på tall fra Statistisk sentralbyrå sin levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016. Undersøkelsen viser at det å ha opplevd diskriminering var assosiert med psykiske plager i de fleste innvandrergrupper. Syv prosent av dem som har vært i kontakt med helsetjenesten, hadde opplevd diskriminering i forbindelse med dette. Andelen som rapporterte om psykiske plager, var dobbelt så høy blant dem som hadde opplevd diskriminering som blant dem som ikke hadde det. Undersøkelser også i den samiske befolkningen viser at etnisk diskriminering har negative konsekvenser for helse.
100 s., utgitt av Departementene i 2019.