Mehlbye, Jill og Berger, Nichlas Permin | Larsen, Britt Østergaard
Siden SSP-samarbeidet mellom skole, sosialforvaltning og politi ble etablert i 1975, har det vært en viktig del av kommunenes innsats for å forebygge kriminalitet blant utsatte barn og unge. VIVE har på oppdrag fra Det Kriminalpræventive Råd, undersøkt hvilken rolle SSP-samarbeidet spiller i det forebyggende arbeidet med barn og unge i alderen 10-17-år, og hvordan SSP-samarbeidet kan styrkes. Undersøkelsen viser at SSP-samarbeidet danner en sentral ramme for kommunenes arbeid med å forebygge kriminalitet blant barn og unge. 97 prosent av danske kommuner har ansatt en eller flere SSP-konsulenter, og samarbeidet blir vektet høyt av alle aktører. Konsulentene koordinerer tiltakene i SSP-samarbeidet. Men det er bare litt over halvparten av kommunene som har en oppdatert og samlet plan for SSP-samarbeidet, hvor mål og fokuspunkter er beskrevet. Det er en tett sammenheng mellom det å ha en plan med fokuspunkter, og om kommunen har avsatt øremerkede midler til SSP-samarbeidet. Flere av samarbeidspartene i SSP-samarbeidet peker på at en felles plan for SSP-samarbeidet styrker tiltaket ved at alle samarbeidspartene vet hva som skal prioriteres. Selv om SSP-samarbeidet fungerer godt i kommunene, så er der en rekke områder hvor kommunene med fordel kan styrke og videreutvikle samarbeidet. Det er særlig koordinering, kommunikasjon og prioritering av oppgavene som kan bli bedre. Det vil være en styrke hvis SSP-konsulentens oppgaver blir definert mer presist, og at man ser på hvilke oppgaver det er mest hensiktsmessig å plassere hos andre. Lærerne i SSP-samarbeidet har også behov for en klarere definisjon av sine oppgaver, og ikke minst, tid til å løse dem. Undersøkelsen peker på at SSP-samarbeidet kan styrkes på det organisatoriske plan. Det ser for eksempel ut til at SSP-konsulenten får det beste handlingsrommet når SSP-samarbeidet er plassert direkte under en forvaltningssjef. Den fysiske plasseringen av samarbeidet er likevel ikke nok i seg selv. Rapporten viser at det er plass til forbedringer i kommunikasjonen mellom skole, sosialforvaltning og politi. Sist, men ikke minst, er læring og kunnskapsdeling viktig. De ulike aktørene i SSP-samarbeidet etterspør mer kunnskap om lovgivningen på området, og en bedre felles forståelse for risikoatferd blant barn og unge. Dette kan eventuelt oppnås ved at det blir opprettet en etterutdannelse som styrker det teoretiske grunnlaget for SSP-samarbeidet.
79 s., utgitt av VIVE i 2019.