Lausten, Mette og Andreasen, Asger Graa
Formålet med denne rapport er å undersøke hvordan unge, som er plassert på en kostskole, klarer seg etter grunnskolen sammenlignet med unge som har andre typer plasseringer. Rapporten er et ledd i kostskolenes evaluering av sin skolefaglige innsats for barn og unge som har vært plassert i kostskole-regi, og som har avsluttet grunnskolen der. Vi undersøker om det finnes en målbar forskjell på hvordan unge som har vært plassert på en kostskole, klarer seg i videre utdannelse og med å forsørge seg selv, sammenlignet med unge i andre plasseringstyper. De to overordnede utfallsmålene for analysen er basert på de unges videre utdannelse og evne til selvforsørgelse. Disse utfallsmålene er valgt fordi de er avgjørende for i hvilket omfang de unge kan oppnå et selvstendig voksenliv. Vi har derfor spesifisert utfallsmålene som: den unge er i gang med en utdannelse etter endt grunnskole, og den unge er selvforsørgende etter endt grunnskole. Resultatene fra matching av kostskoleelevene med unge som hovedsakelig har vært passert i fosterhjem fra 11-årsalderen, viser at de som er plassert på kostskole klarer seg like godt som barn plassert i fosterhjem. Når vi matcher unge plassert på kostskole med unge som hovedsakelig har vært plassert på døgninstitusjon eller såkalt sosialpedagogisk oppholdssted, viser resultatene at kostskoleelever klarer seg signifikant bedre på alle de analyserte utfallsmålene. Kostskolelevene er i høyere grad i gang med en utdannelse i de første 5 årene etter endt grunnskole. Samtidig har kostskoleelevene signifikant større sannsynlighet for å være i gang med en utdannelse eller ha gjennomført en utdannelse som 25-åring. Analysemetoden som er brukt øker sannsynligheten for å oppnå korrekte effektestimater. Det kan likevel ikke utelukkes at det er uobserverte forskjeller mellom gruppene – for eksempel utagerende atferd, dysfunksjonelle familieforhold, rusmisbruk m.m. – som kan skape bias, og som dermed kan bety at resultatene ikke kan fortolkes som årsakssammenhenger. Det finnes ingen undersøkelser som avdekker sammenhengen mellom disse objektive og subjektive faktorene. Basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser, for eksempel trivselsundersøkelser blant plasserte barn og unge, har vi likevel en antagelse om at de relativt detaljerte og objektive registeropplysningene vi benytter er tilstrekkelig korrelerte med de uobserverte faktorene til at de ikke underminerer resultatene.
28 s., utgitt av VIVE – Viden til Velfærd i 2019.