Hafstad, Gertrud Sofie og Augusti, Else-Marie
Denne rapporten presenterer funnene fra en nasjonalt representativ undersøkelse av omfang av volds- og overgrepserfaringer og omsorgssvikt i oppveksten blant ungdom i alderen 12–16 år (UEVO-studien). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet undersøkt omfanget av erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant barn og unge i Norge. Selv om det er en prioritert samfunnsoppgave å beskytte barn og unge mot vold og seksuelle overgrep har vi lite kunnskap om forekomsten av slike krenkelser. God og presis kunnskap om omfanget av vold og overgrep og barns erfaringer på området utgjør et viktig grunnlag for både utvikling av forebyggende arbeid og utforming av hjelpetilbud. Studien er en tverrsnittsundersøkelse av norsk ungdom i alderen 12 til 16 år. Deltakere ble rekruttert på skolen, og undersøkelsen ble gjennomført i skoletiden. Data ble samlet inn i perioden januar- februar 2019. Det var 9 240 ungdommer som takket ja til å være med i undersøkelsen. Overordnet viser undersøkelsen at voldshendelser i barndommen svært sjelden skjer isolert. De fleste som har vært utsatt for én type vold eller overgrep, har også opplevd andre former for vold eller overgrep. Over halvparten av ungdommene som sa at de hadde vært utsatt for fysisk vold i oppveksten, hadde også vært utsatt for psykisk vold. Jentene rapporterte i større grad enn guttene å ha vært utsatt for flere typer vold. Resultatene gir et tydelig bilde av utsatthet for seksuelle krenkelser og overgrep ungdommer imellom. I overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, og langt flere jenter enn gutter har vært utsatt. Det er i all hovedsak familieøkonomi og foreldres vansker med rus, psykisk sykdom eller kriminalitet som henger sammen med å ha hatt volds- og overgrepserfaringer i oppveksten. Denne sammenhengen består også når man justerer for begge faktorene, og andre risikofaktorer som kjønn, foreldres innvandringsbakgrunn, og brudd i familierelasjoner. Ungdom med en funksjonsnedsettelse har flere volds- og overgrepserfaringer enn ungdom uten. Ungdom som ikke ønsker å kategorisere seg selv som hverken gutt eller jente har også flere erfaringer med vold og overgrep. Kun et mindretall av ungdom utsatt for vold og overgrep forteller at de har vært i kontakt med hjelpeapparatet i forbindelse med at de har vært utsatt for vold og/eller overgrep. Dette er sentral kunnskap når tiltak for å forebygge barnemishandling og i neste instans konsekvensene av denne skal utvikles og implementeres. I alt gir resultatene fra denne undersøkelsen grunnlag for anbefaling av forebyggende tiltak, videre forskning og prioriteringer for beslutningstakere.
179 s., utgitt av NKVTS i 2019.