Blaasvær, Nora og Ames, Heather
Barn vokser opp i ulike familier og er prisgitt den omsorgen som foreldrene gir. Er det noen måter å utøve foreldrerollen på som er bedre for barn enn andre? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal gi råd til foreldre og bidra til godt foreldreskap i alle typer familier. Internasjonalt eksisterer det et stort forskningsfelt der såkalte foreldrestiler eller omsorgs/oppdragelsesstiler og sammenhenger med ulike utfall hos barn er blitt studert og oppsummert. I en kunnskapsoppsummering (av typen systematisk litteratursøk med sortering) utført av Folkehelseinstituttet i 2018 ble det identifisert nesten hundre allerede foreliggende forskningsoppsummeringer om denne tematikken. Bufdir ønsket en oversikt over forskningen på dette feltet, inkludert en oversikt over resultater og mulige konklusjoner som kan trekkes fra disse. Vi har utført en kartleggingsoversikt over systematiske oversikter. Vi inkluderte åtte systematiske oversikter som hadde oppsummert resultater fra mer enn 70 primærstudier. Til samme hadde disse oversiktene med mer enn 130 000 studiedeltakere. Primærstudiene var observasjonsstudier som undersøkte sammenhenger mellom foreldres omsorgsstiler og barnas trivsel, med et tverrsnitt- eller longitudinelt design. Sammenhengene som ses i studiene er neppe overraskende for de fleste. Positive foreldrepraksiser er assosiert med positive utfall hos barna, og omvendt. Samtidig må funnene tolkes med forsiktighet. Vi kan ikke vite om barns trivsel er en direkte konsekvens av de foreldrepraksisene som er målt i studiene. Dette skyldes blant annet at man ikke har kunnet kontrollere for mulig felles genetikk mellom foreldre og barn, og videre at man ikke kan vite sikkert hvilken retning sammenhengen går. Genetisk informerte studier indikerer at det kan være en felles genetisk risikofaktor som kan ligge bak all psykisk uhelse – og det kan tenkes at denne risikofaktoren kan forklare både forsømmende, utrygge og rigide foreldrepraksiser og psykososiale vansker hos barn. Adopsjonsstudier der man har informasjon om både biologisk mor, barnet og adoptivmor indikerer at barnet (personlighet/temperament/atferd) kan påvirke adoptivforeldrenes omsorgsstil. Imidlertid viser de samme studiene at adoptivforeldrenes omsorgsstil kan påvirke barnets atferd, målt på et senere tidspunkt. På den måten kan man tenke seg at foreldrestiler og barns atferd kan være gjensidig påvirket av hverandre. Imidlertid indikerer adopsjonsstudier også at genetisk sårbare barn påvirkes negativt av negative foreldrepraksiser – dvs. at de utvikler større grad av psykososiale vansker – mens de påvirkes positivt av positive foreldrepraksiser – dvs. at de i mindre grad utvikler psykososiale vansker. For barn med lav genetisk risiko for psykiske vansker fant forskerne ingen sammenhenger mellom foreldrestil og psykososial helse hos barna. Resultatene fra disse genetisk informerte studiene kan indikere at foreldres omsorgsstil kan ha mindre å si for psykososial utvikling hos barn med lav genetisk risiko, men kan være avgjørende for sårbare barn. Forskning som har undersøkt sammenhenger mellom foreldrepraksiser og barns trivsel viser at foreldrepraksiser kategorisert som autoritative er assosiert med trivsel hos barn, mens foreldrepraksiser kategorisert som autoritære eller forsømmende er assosiert med mistrivsel hos barn. For foreldrepraksiser kategorisert som ettergivende viste studiene blandede resultater. Imidlertid må resultatene tolkes med forsiktighet, da vi med utgangspunkt i studiene inkludert i denne kartleggingsoversikten ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger.
Utgitt av Folkehelseinstituttet i 2019.