Christensen, Gunvor og Jakobsen, Vibeke | Enemark, Morten Holm | Stabell, Cecilie Lykke | Søgaard, Christopher Dehn | Nielsen, Hanne
VIVE og Rambøll har undersøkt forekomsten av kriminalitet i utsatte boligområder i Danmark, og hvordan boligsosiale tiltak som er finansiert av Landsbyggefondens 2011-14 midler kan bidra til å forebygge kriminalitet i områdene. Evalueringen har sett på forekomsten og utviklingen av kriminalitet i de utsatte boligområdene, på hvordan og hvorfor boligsosiale tiltak rettet mot kriminalitetsforebyggende arbeid virker, og på hvordan ulike typer aktiviteter virker for forskjellige målgrupper. Det er høyere forekomst av kriminell atferd blant barn og unge i utsatte boligområder enn i befolkningen generelt, men i perioden 2011-2017 er det en betydelig nedgang i kriminalitet i de utsatte områdene i gruppen 10-14 år. Dette kan skyldes et sterkt fokus på boligsosiale tiltak for å forebygge at barn blir kjent med kriminalitet, og på at barn og unge støttes av blant annet boligsosiale aktiviteter for å velge en annen vei enn en kriminell karriere. Det er generelt god erfaring med forebygging av kriminalitet i form av aktiviteter som bygger opp under barn og unges sosiale, personlige og profesjonelle ferdigheter. Dette igjen har en positiv effekt på at barn og unge får flere positive sosiale relasjoner og positive fritidsaktiviteter. Foreldrenes kriminelle atferd påvirker om barn og unge utvikler kriminell atferd. I tillegg har foreldrenes utsatthet i form av ustabile familieforhold, lav utdanning, svak arbeidsmarkedstilknytning, lav inntekt, rusmisbruk og psykisk sykdom, betydning for om barn og unge får en kriminell atferd. Barn og unges skolegang kan også vise tegn på at barn og unge kan være i risiko for å starte med kriminell aktivitet. Elever med høyt fravær og liten trivsel på skolen har større risiko for å ha erfaring med kriminell aktivitet. Barn og ungdom i utsatte boligområder påvirkes av risikofaktorer på samme måte som barn og unge i befolkningen forøvrig. Studien viser at risikofaktorer som foreldrenes kriminelle atferd og utsatthet, skoleforhold og trivselsforhold har betydning for om barn og unge får en kriminell atferd, enten de bor i et utsatt boligområde eller ikke. Det er ingenting som tyder på at visse risikofaktorer i de utsatte boligområdene har en annen betydning enn de har i befolkningen ellers. De sosiale boligtiltakene jobber helhetlig med kriminalitet. Det iverksettes først og fremst aktiviteter med fokus på barn og unge som står i fare for å utvikle kriminell atferd, og som ennå ikke har stor erfaring med kriminalitet. Sammenlignet med ungdommer som har erfaring med kriminalitet, adresserer de boligsosiale tiltakene denne målgruppen på et organisatorisk plan. Tiltakene danner en plattform for å adressere kriminalitetsproblemer, og for å koordinere løsninger mellom organisasjoner, kommunen og politiet. Det er en fleksibilitet i tiltakene som gjør det mulig at relevante fagpersoner raskt kan identifisere og løse problemer hvis en kriminell atferd i et område blusser opp, eller hvis nye grupper som begår kriminalitet dukker opp i området. Fleksibilitet er dermed både en styrke og en forutsetning for rask problemløsning. Sentrale aktører som kommuner, skoler og politi vurderer at boligsosiale tiltak øker tryggheten til beboerne i de støttede boligområdene. Dette gjøres både gjennom dedikerte trygghetsskapende tiltak, og ved å forebygge kriminell atferd hos barn og unge.
208 s., utgitt av VIVE – Viden til Velfærd i 2019.