Lauritzen, Camilla og Vis, Svein Arild | Ulset, Gro | Tjelflaat, Torill | Rustad, Kirsten Buck
Barneverntjenestene i Norge har vært kritisert for at arbeidet med meldinger og undersøkelser gjennomføres for usystematisk, at arbeidet ikke er tilstrekkelig dokumentert og at det ikke legges godt nok til rette for barns medvirkning. Videre er det stor variasjon mellom kommuner når det gjelder andel henlagte meldinger og når det gjelder hvordan undersøkelser blir gjennomført. Det finnes ingen nasjonal standard for hvordan undersøkelser skal gjennomføres eller hvilken informasjon som skal innhentes. Det har derfor vært opp til den enkelte kommune å etablere egne rutiner, noe som har resultert i ulike lokale praksiser og bruk av ulike rutiner og systemer for gjennomgang av meldinger og videre arbeid med meldingene. Det ble derfor utlyst et forskningsprosjekt bestående av fem delprosjekter som skulle undersøke meldings- og undersøkelsesarbeidet i barnevernet. I denne rapporten presenteres resultatene fra delprosjekt 3: Barneverntjenestens arbeid med meldinger. Oppdraget er gitt av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og har en varighet på fire år. Dette delprosjektet baserer seg på en journalgjennomgang av i alt 1365 meldinger til barnevernet i 16 ulike barneverntjenester. Statistiske analyser av meldingsgrunnlaget i disse sakene har blitt gjort for å undersøke forskjeller og likheter i sakstyper og meldingsinnhold mellom gruppen av saker som henlegges og gruppen av saker som går til undersøkelse. Analyse av data fra journalene dannet deretter grunnlaget for intervju med et utvalg saksbehandlere og barnevernledere i de kommunene som deltok. Intervjuene med saksbehandlere ble gjennomført i fokusgrupper, mens lederne ble intervjuet individuelt. I storbyene undersøkes meldinger oftere enn i de mindre kommunene. Kommuner med høyt meldingstrykk henlegger i større grad meldinger der bekymringen hovedsakelig er knyttet til familie- og miljøbelastninger. Organisasjonsmodell henger sammen med kommunestørrelse, men det er også nyanseforskjeller i hvordan meldingsarbeidet i kommunene er organisert. Da denne studien ikke primært var designet for å forklare kommuneforskjeller, kan vi ikke med utgangspunkt i statistikk fastslå med sikkerhet betydningen av kommunens organisering og fagsystem.
128 s., utgitt av RKBU Nord i 2019.