Berg, Rigmor og Munthe-Kaas, Heather M. | Baiju, Nikita | Muller, Ashley E. | Brurberg, Kjetil G.
Førskolelærere og andre ansatte i skoleverket spiller en viktig rolle med å fange opp og følge opp tegn på misbruk, forsømmelse eller psykososiale problemer hos barn, slik at barna kan få den hjelpen de trenger på et så tidlig tidspunkt som mulig. Å håndtere bekymringer kan være krevende og det er ofte nødvendig å få informasjon fra barnet gjennom å stille spørsmål. Men det er ingen garanti for at informasjonen barnet gir er sannferdig. Måten voksne stiller spørsmål på kan påvirke barns hukommelse og risikoen for at barnet gir usann informasjon. Selv om mange barnehager og skoler har nedskrevne rutiner for hvordan de ansatte skal håndtere mistanker om misbruk og forsømmelse, så sier mange ansatte at de har behov for opplæring i hvordan de kan fange opp signaler og foreta strukturerte samtaler med barn om vanskelige tema. Standardiserte samtaleveiledere kan støtte førskolelærere, lærere og andre i førstelinjetjenesten med å bekrefte eller avkrefte at det er faktiske grunner til bekymring. Ulike retningslinjer, oppsummeringer og veiledere omhandler hvordan voksne kan fange opp og håndtere misbruk og forsømmelse blant barn og unge. Det ser ut til at bruk av åpne spørsmål i strukturerte samtaler med barn er betraktet som beste praksis, men det er uklart hvorvidt åpne spørsmål gir mer sannferdig informasjon enn mer lukkede spørsmål. Vi ønsket å undersøke hvorvidt anbefalingen om å bruke åpne spørsmål i strukturerte samtaler med barn var støttet av forskning. Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av forskningslitteratur som sammenligner sannferdigheten av barns svar når det benyttes åpne spørsmål versus mer lukkede spørsmål. Hvordan man kan vurdere om barn svarer troverdig (sant) på spørsmål er en vanskelig oppgave, og det er nær umulig å undersøke sannferdighet i feltstudier av intervju med barn. Likevel identifiserte vi syv feltstudier som alle undersøkte sannhetsgehalten i informasjonen med uavhengige registreringer av sannferdighet: kriteriebaserte innholdsanalyser, medisinske- og fysiske bevis, mistenktes tilståelser, uttalelser fra vitner, tilbaketrekninger og løgndetektorvurderinger. Studiene ble utført i England, Israel, USA og Sverige. De omfatter 239 barn i alderen 3-16 år (gjennomsnitt 6,5-11,8 år) og alle omhandlet avhør av barn som var mistenkt å være utsatt for seksuelt misbruk. I hovedsak støttet resultatene i disse studiene nytten av å bruke åpne spørsmål for å få sannferdig informasjon. Til sammenligning ga barna mer feilinformasjon når det ble brukt lukkede spørsmål, ledende spørsmål og spørsmål med alternativer. Denne forskningsdokumentasjonen støtter derfor til en viss grad anbefalingen om å benytte åpne spørsmål i strukturerte samtaler med barn. Det er likevel usikkert, men trolig, at resultatene i disse studiene er generaliserbare til samtaler mellom barn og voksne i førstelinjetjenesten (slik som lærere) om forsømmelse og psykososiale problemer, der samtalene skjer i kjente omgivelser.
100 s., utgitt av Folkehelseinstituttet i 2019.