På oppdrag fra KS har Ipsos kartlagt omfanget av hatefulle ytringer og trusler blant folkevalgte politikere i Norge. Videre har vi undersøkt i hvilke fora og sammenhenger disse hendelsene forekommer, og til slutt hvilke konsekvenser hendelsene har hatt for lokalpolitikerne. Litt over 4 av 10 av de spurte lokalpolitikerne har blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Resultatene viser at det er flere lokalpolitikere som har blitt utsatt for hatefulle ytringer (39 %) enn de som har blitt utsatt for konkrete trusler (13 %). Det er totalt 8 % som har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler. Jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. Personer i Nord Norge har en høyere andel som svarer at de har vært utsatt for hatefulle ytringer sammenlignet med gjennomsnittet, og konkrete trusler rammer i størst grad de som er bosatt i sentrale strøk. Andelen som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler er noe høyere blant FrP politikere enn blant gjennomsnittet. Lavest andel finner vi blant KrF politikerne. Vi kan skille mellom indirekte og direkte former for kontakt og formidling av hatefulle ytringer eller trusler. Indirekte kontakt viser til kommunikasjon via midler som sosiale medier, internett eller telefon. Direkte kontakt viser til formidling av hatefulle ytringer eller trusler via fysisk eller nær kontakt med avsenderen, slik som ubehagelige tilnærmelser eller kontaktforsøk, fysisk angrep eller skadeverk på eiendom. Resultatene viser at de lokale politikerne tror at de har blitt spesielt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler i kraft av å være i offentlighetens søkelys ved å fronte enkeltsaker (80 %) eller deres egen partitilhørighet (58 %). Andre grunner som er nevnt er baksnakking, svertekampanjer eller hersketeknikker i forbindelse med intern politiske maktkamper og fra politiske motstandere. Resultatene fra undersøkelsen viser at litt over halvparten av de som har vært utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler har blitt sint, lei seg eller følt avmakt (i meget eller ganske stor grad). 18 % sier at de har vært redde (i meget + ganske stor grad). Vi ser en tydelig høyere andel som har vært redde blant de som har mottatt konkrete trusler. Totalt har 14 % av de lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har 18 % vurdert å gjøre det. Andelen av de som har politianmeldt hendelsen er størst blant de som har vært utsatt for konkrete trusler. Om lag 1 av 3 (30 %) opplevde at behandlingen av saken og oppfølgingen var god fra politiets side, mens 16 % opplevde den som dårlig/fikk ikke hjelp. Ca 1 av 4 saker (24 %) har blitt henlagt. Sakens alvorlighetsgrad er den mest hyppige årsaken til at lokalpolitikere velger å ikke anmelde hendelser som hatefulle ytringer eller trusler.
40 s., utgitt av Ipsos i 2019.