Brekke, Jan-Paul og Beyer, Audun | Enjolras, Bernhard
De siste årene har det blitt større oppmerksomhet om antisemittisme og andre typer hatefulle ytringer på nett og i sosiale medier. Flere deltar nå i det offentlige ordskiftet, men samtidig kan flere bli utsatt for antisemittiske ytringer og annen netthets. I denne rapporten ser vi på mulighetene for å følge med antisemittisme på nett og i sosiale medier og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke denne typen ytringer. Denne rapporten er blant annet basert på intervjuer med nøkkelinformanter med spesialkompetanse på antisemittiske ytringer på nett og i sosiale medier. Vi har snakket med personer fra offentlige myndigheter, representanter for det jødiske miljøet i Norge og forskere. Disse har alle stilt opp og bidratt med sin ekspertkunnskap og egne erfaringer. Vi har også snakket med en representant for det israelske Utenriksdepartementet. Resultatene viser at det med all sannsynlighet vil være teknisk mulig å bruke maskinlæringsprogrammer for å identifisere antisemittiske ytringer på norsk på nett og i sosiale medier. Dette vil imidlertid kreve en relativt omfattende opplæring av programvaren slik at denne klarer å skille disse ytringene fra andre. Denne typen overvåking reiser også en serie med viktige motstående hensyn, som de begrensningene slik aktivitet kan medføre for ytringsfriheten. Rapporten viser videre at arbeidet som gjøres i dag for å følge med på denne typen ytringer, er tilfeldig og usystematisk. Gjennom ekspertintervjuene identifiserte vi til sammen fem grupper med antatte avsendere av antisemittiske ytringer. Noen av disse var enklere å finne igjen enn andre på nettsider og i sosiale medier. I rapporten spør vi om det er mulig å samarbeide med de kommersielle plattformeierne i arbeidet med å følge med på og eventuelt motvirke antisemittiske ytringer på nett og i sosiale medier. Rapporten inneholder en beskrivelse av ulike modeller for slikt arbeid basert på informasjon fra Israels utenriksdepartement.
102 s., utgitt av ISF i 2019.