Fladmoe, Audun og Nadim, Marjan | Birkvad, Simon Roland
I denne rapporten presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og i den øvrige befolkningen. I tillegg presenterer vi funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for nedsettende kommentarer, ytringer de opplever som hatefulle, og konkrete trusler. Mens 10 prosent i den øvrige befolkningen oppgir at de i løpet av det siste året har vært utsatt for ytringer de opplever som hatefulle, svarer 23 prosent av LHBT-personene det samme. 15 prosent av LHBT-personene svarer også at de har vært utsatt for konkrete trusler, mens det samme gjelder 4 prosent i den øvrige befolkningen. Internett (med sosiale medier og kommentarfelt) er den vanligste arenaen å bli utsatt for hatytringer på, etterfulgt av arbeidsplassen. Når vi kategoriserer ytringene etter hva de rettes mot, finner vi at LHBTpersoner (13 prosent) i langt større grad enn den øvrige befolkningen (4 prosent) svarer at de har vært utsatt for hatytringer som retter seg mot grunnlag som er vernet av straffeloven (seksuell orientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne). Hvis vi i tillegg inkluderer ytringer som retter seg mot kjønn og kjønnsidentitet/ kjønnsuttrykk, øker forskjellen mellom LHBT-personer (18 prosent) og den øvrige befolkningen (4 prosent) ytterligere. Den øvrige befolkningen svarer relativt sett oftere at de har vært utsatt for ytringer de opplever som hatefulle, men disse er da ofte rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted. Slike ytringer er utenfor konvensjonelle definisjoner av hatytringer og bør forstås som mer generelle former for hets. Personer som har flere enn ett minoritetskjennetegn (for eksempel både LHBT og innvandrerbakgrunn), er langt mer utsatt for hatytringer enn personer som har ett minoritetskjennetegn, og dette gjelder særlig ytringer rettet mot vernede grunnlag, kjønn og kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
115 s., utgitt av ISF i 2019.