Bjørnset, Mathilde og Drange, Nina | Gjefsen, Hege | Kindt, Marianne Takvam | Rogstad, Jon
I denne rapporten har vi analysert fraværsgrensen med utgangspunkt i elevenes erfaringer. Publiseringen er den andre av tre rapporter, hvor Fafo sammen med SSB evaluerer implementeringen og konsekvensene av at regjeringen i 2016 satte en øvre grense for udokumentert fravær på 10 prosent. Formålet med den første rapporten (Andresen mfl. 2017) var å analysere hvordan fraværsgrensen ble implementert – fra politisk beslutning til lokal praksis på skolene. Hovedfunnet i 2017-rapporten var at fraværet gjennomgående var redusert, men samtidig ble det avdekket betydelige forskjeller i skolenes praktisering av regelen. Dette er en forskjellsbehandling som i ytterste konsekvens kan få avgjørende betydning for elevene: Noen får fravær unntatt fra fraværsgrensen som andre elever ikke får unntatt. At det forekommer forskjellsbehandling som går utover skjønnsbestemmelsen i regelverket, utfordrer et demokratisk prinsipp om likebehandling. Til tross for at ordningen har redusert fraværet blant elevene, kunne man med utgangspunkt i 2017-rapporten innvende at reglene har enkelte utilsiktede implikasjoner. 2017-rapporten hadde altså et ovenfra og ned-perspektiv. Formålet med årets rapport er å se hvordan fraværsgrensen oppleves og håndteres av elevene, hva som er deres mestringsstrategier, samt hvilke konsekvenser fraværsgrensen har for ulike elevgrupper. Årets rapport tar dermed et nedenfra og opp-perspektiv, og analysene i rapporten er organisert ut fra disse fem spørsmålene: Hvor mye er fraværet redusert for ulike elevgrupper? Hvordan erfarer elevene praktiseringen av fraværsgrensen? Hvordan håndterer elevene fraværsgrensen? Hva slags konsekvenser av fraværsgrensen kan vi identifisere? Hvordan praktiserer skolene fraværsgrensen?
138 s., utgitt av Fafo i 2018.